«Mor Oslo» trer av etter åtte år som ordfører

– Ja, hvordan det? Nå har jeg holdt på med dette så lenge, å tenke at «det er siste av det, siste av det og siste av det». Men det er jo litt vemodig.

Marianne Borgen (SV) står utenfor bystyresalen i Oslo rådhus.

Bunaden er på. Kjedet med møllehjul og kommunevåpenet henger rundt halsen.

Det er første dag i den siste uken hun er i denne rollen. Et av de aller siste arrangementene hun gjennomfører som ordfører i Oslo.

I åtte år har hun hatt denne rollen.

– Jeg håper at folk vil huske meg som en ordfører som alltid hadde åpen dør. Og så håper jeg folk vil huske meg som en som alltid hadde et tydelig barneperspektiv i det jeg gjorde, sier Borgen.

«Take it or leave it!»

Selv om Marianne Borgen etter hvert fikk tilnavnet «Mor Oslo», var hun ikke helt forberedt da hun i 2015 ble spurt om å være ordfører.

Arbeiderpartiet, MDG og SV satt nærmere tre uker i forhandlinger.

SV ville ha to byråder, og da ville MDG ha enda flere, samtidig som Ap ville ha kontroll på byrådet.

Det gikk ikke opp, forteller Borgen.

Debattene ble tøffere, politikerne ble mer og mer slitne.

– Men til slutt kommer Raymond Johansen inn i rommet, like sliten som alle oss andre, sier Borgen og humrer.

– Han slår i bordet og sier «nå må vi bli ferdige her, dere! SV får én byråd og Marianne Borgen blir ordfører – take it or leave it!»

Det kom altså brått på.

Men SV aksepterte tilbudet dagen etterpå. Seks dager senere tok Borgen imot ordførerkjedet og nøkkelen til kontoret.

– Hva følte du da?

– Det var en blanding av ydmykhet, redsel og stolthet. Jeg husker det var med en viss grad av angst. Var denne jobben for stor for meg? Så jeg var spent, og veldig skjerpa. Det er en stor tillit som man blir veldig takknemlig for.

Det beste med å være ordfører

Som ordfører har Borgen fått møte alt fra kongelige til byens fattigste.

På kontorveggene har det hengt tegninger og brev fra barn.

I gjesteboken, som har lagt på kontoret siden det ble bygget rundt 1950, er signaturene til fredsprisvinnere og presidenter.

Borgen mener det beste med å være ordfører er alle folkene hun har fått møte.

– Du får møte hele byens mangfold. Det er en utrolig berikelse. At man får så mange inntrykk, forteller hun.

Folkene hun møter forteller henne hva som er bra, og hva som er dårlig.

– Det tar man med seg inn i det politiske arbeidet. Det er en utrolig fin kombinasjon, å kunne lytte til folk og samtidig få bidra til å utvikle politikken.

Men det er en jobb som krever mye.

Ordføreren må være mye til stede rundt om i byen, og tilgjengelig store deler av døgnet.

Da må man bli flink til å være til stede i nuet, mener Borgen.

– Har du noen flere råd til den nye ordføreren?

– Jeg vil si at du må være glad i folk. Være litt nysgjerrig. Også må du være flink til å lytte. Da tror jeg det vil gå bra.

– Engasjementet pensjonerer seg ikke

Borgen har vært aktiv i politikken i over 40 år.

Hun ble valgt inn i bystyret første gang i 1979, og har vært fast medlem sammenhengende siden 1995.

Nå skal hun bli pensjonist.

Eller delvis-pensjonist, som hun selv sier.

For når du har vært så engasjert, og gjort så mye, er det ikke bare-bare å legge alt på hylla.

– Det er vemodig å forlate en jobb man syns er så gøy, men så er det også helt riktig. Og engasjementet pensjonerer seg jo ikke, sier Borgen.

Og det aller første hun skal gjøre?

Gå en lang tur med hunden inne i Østmarka.