Lei av råte og vannlekkasjer

Beboere i kommunale boliger er lei av å betale høye husleier for å bo i råte og vannlekkasjer.


Liselotte Jirasek har bodd med sine to sønner i bygården på Sagene i 18 år. Hun betaler en husleie på 12.000 for å bo i en leilighet hun mener ikke er verdt pengene.

– Vi har sopp på badet og på det ene soverommet, balkongdøren er ødelagt og kan ikke lukkes når kulda kommer. Så har balkongen vannlekkasje ned til leiligheten under. Boligbygg var her for to år siden, de skulle reparere og siden det har ingenting blitt gjort, sier Jirsek.

Pengene går til andre formål

Ifølge Else Merete Guntveit i Boligbygg forklarer hun at det kommunale foretaket eier og forvalter over 10.000 boliger på vegne av Oslo kommune. De planlegger nå kjøp av nye boliger for ca. 150 millioner kroner.

Guntveit forklarer videre at de kommunale boligene i Oslo utgjør en betydelig investering for kommunen, og bystyret har valgt å hente noe tilbake for å dekke andre kommunale oppgaver innenfor helse, skole, barnehage, deriblant også å dekke noe av kostnadene til de kommunale bostøtteordningene.

Else Merete Guntveit

Kommunikasjonssjef Else Merete Guntveit i Boligbygg FK.

Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK

Ulogisk av kommune og Boligbygg

Leder i gårdstyret i Dannevigsveien 7 på Sagene, Leah Olafsen, er oppgitt over kommunens og Boligbyggs prioriteringer.

– Denne bygården er ikke noe enkelttilfelle, dette gjelder de fleste kommunale boligene i Oslo, og det er derfor vi ikke begriper hvorfor vi skal ha så høye husleier.

Olafsen forteller at flere beboere har blitt syke av bygårdens mange plager som fuktighet, råte, sopp og vannlekkasje. Likevel, blir ingenting gjort.

– Det virker som om de vil ha slutt på de kommunale gårdene, sier Olafsen.

Ender som gettoer

Lars Aasen fra Leieboerforeningen mener Oslo kommune tyner de vanskeligstilte i samfunnet.

– De kommunale boligene forfaller, og dette går utover barnefamilier og velfungerende mennesker.

Lars Aasen

Daglig leder i Leieboerforeningen Lars Aasen.

Foto: Morten Holm / Scanpix

Han mener politikerne og kommunen lukker øynene for beboerne i de kommunale boligene.

– Hvis det ikke blir gjort noe akutt for de som bor der vil det bli gettoer, i verste fall slummer og dette er et klart utfall av kommunens prioriteringer, sier Aasen.

Selvmotsigende av Boligbygg

Boligbyggs kommunikasjonssjef Else Merete Guntveit forteller at Boligbygg sliter med et vedlikeholdsetterslep på de kommunale eiendommene, på 1.4 milliarder kroner.

– Vi prøver å ta akutt vedlikehold og å pusse opp så raskt vi kan. Og vi har forståelse for at beboere ønsker å få rehabilitert eiendommene, vi må ta det som er mest akutt for de midlene vi har, sier Guntveit.

Likevel har Boligbygg prioriteringer om kjøp av nye kommunale boliger.

– Boligbygg vil nå kjøpe boliger for ca. 150 millioner kroner. Dette er hovedsakelig kjøp av store familieboliger.

Mens vedlikehold og utbedring av eksisterende boliger vil bli satt på vent.

Betaler for dårlig standard

Når det kommer til de høye leieprisene mener Guntveit dette skyldes et allerede dyrt boligmarked i Oslo.

– Det koster 7500 kroner å leie en kommunal bolig i Oslo, mens markedsleien i snitt er 11.000. Det er viktig å huske at det er politiske enighet om å innføre gjengs leie - en gjennomsnittlig pris over tid i et område, sier Guntveit.

Dette er noe leder i gårdstyret i den kommunale boligen på Sagene, Leah Olafsen, reagerer på.

– Vi betaler i gjengs leie, men vi bor ikke i gjengs standard. Og bare tanken på at vi skal få enda mindre fordi andre formål skal prioriteres er det ingen logikk i.

Erkjenner beboernes frustrasjon

Byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke (V) erkjenner at vedlikeholdet av de kommunale boligene ikke alltid rekker til.

Hallstein Bjercke

Byråd for kultur og næring Hallstein Bjercke.

Foto: NRK

– Det er sant at vi ikke har dekket mange områder på vedlikehold, men da må man se på det store bildet hvor det har blitt dramatisk bedre bare de fem siste årene, sier Bjercke.

Byråden reagerer på at kommunale boliger blir sammenlignet med gettoer og slumområder.

– Det er ingen tvil om at vi har utfordringer, og det er ingen tvil på at vi har forbedringspotensiale. Det går kanskje ikke så fort, men vi er i alle fall på riktig vei.

Han kan ikke love annet enn at beboerne på Sagene må smøre seg med tålmodighet. Liselotte Jirasek mener lovord er til ingen nytte.

– Dette er nesten ulevelig.