– Familien går mye, for moren har ikke råd til sertifikat og bil. Så da trenger de vinterdress til babyen også ...
Ellen Bakke pakker bilen. Snart skal hun av gårde til en mor som er alene med flere barn. Den yngste er fem måneder.
I høst har moren bedt om hjelp for første gang. Og hun er ikke alene.
– Alt er dyrt
– Takk, sier den tydelig letta moren når Bakke viser hva hun har med.
Hun vil ikke bli tatt bilde av eller ha navnet sitt på trykk hos NRK. Men hun er villig til å fortelle.
Moren sier hun får utbetalt 7200 kroner i måneden, i tillegg til barnetrygd.
Penger som de siste månedene har nådd stadig kortere.
Da hun så prisene i matbutikken, gikk hun i kassa for å spørre hva som har skjedd.
– Alt er dyrt. Ting som kosta 29 kroner før, koster 50 kroner nå.
Ellen Bakke i Hjelpende hender er på vei ut til en alenemor som trenger vinterklær til barna. Nå får hun 10–15 nye henvendelser hver uke.
Foto: Rolf Petter OlaisenEllen Bakke i Hjelpende hender er på vei ut til en alenemor som trenger vinterklær til barna. Nå får hun 10–15 nye henvendelser hver uke.
Foto: Rolf Petter OlaisenBolig til besvær
Over 500.000 nordmenn lever med lavinntekt, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Byrået kom torsdag med en rapport hvor de ser nærmere på hvordan de har det.
Boligutgiftene er særlig tyngende for de som har dårlig råd. Under en fjerdedel av dem eier bolig.
Og en stor andel av dem har ikke råd til å bytte ut slitte klær eller møbler.
Sosiale aktiviteter og fritidsgoder er også uoppnåelige for mange.
NRK forklarer
Dette sier rapporten
Hva er nøkkeltallene?
- 17 prosent av nordmenn har ikke mulighet til å klare uforutsett utgift.
- 7 prosent av oss har ikke råd til privatbil.
- 7 prosent har ikke råd til bytte ut utslitte møbler.
- 6 prosent har ikke råd til en ukes ferie i løpet av et år.
Hva om vi bare ser på de som lever med lavinntekt over tid?
- 42 prosent har ikke mulighet til å klare uforutsett utgift.
- 30 prosent har ikke råd til privatbil.
- 23 prosent har ikke råd til bytte ut utslitte møbler.
- 17 prosent har ikke råd til en ukes ferie i løpet av et år.
Hvem gjelder det?
- Over en fjerdedel av aleneforeldre lever med lavinntekt.
- 33 prosent av alle familier med minst fire barn lever med lavinntekt.
- Det gjelder også 29 prosent av husholdninger der hovedinntektstakeren er innvandrer.
- Og 20 prosent av alle som går arbeidsavklaringspenger.
- Over 50 prosent av alle som har får hjelp via NAV med introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad, lever med lavinntekt.
Strøm og korona
Men: rapporten til SSB ser på årene 2017–2020. Lite tyder på at ting har blitt bedre.
Først kom koronaen. Så kom Ukraina-krigen og økende priser.
I høst har Ellen Bakke og organisasjonen Hjelpende hender på Romerike fått 10–15 nye henvendelser hver uke.
– Det som kanskje har økt mest er etterspørselen etter mer, sier hun.
Tida før jul er særlig kaotisk for Ellen Bakke og de andre i Hjelpende hender. Behovet for julegaver er stort. Hittil har 160 tatt kontakt – og fortsatt er det bare oktober.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKFolk trenger mer hjelp, og de trenger den oftere.
– Flere som før bare trengte hjelp i jula, ber nå om mat hver måned. Og de ber om mer mat og klær enn før.
Det er rett og slett ingenting å gå på, ifølge Bakke. Hun får desperate henvendelser fra foreldre som sender bilder av tomme kjøleskap.
Frelsesarmeen opplever dobling
Alle organisasjonene NRK snakker med sier det samme: Nå er det krise.
Hos Frelsesarmeen ser de økt pågang over hele landet. Flere steder dobling.
For eksempel i Moss, hvor de onsdag delte ut mat til 250 stykker. Mer enn dobbelt så mange som i sommer.
Mange kommer for første gang. Og føler fortvilelse og skam.
– De så aldri for seg at de skulle havne i en situasjon hvor de var nødt til å gå til Frelsesarmeen og be om en matpose, sier Andrew Hannevik i Frelsesarmeen.
Assisterende kommunikasjonssjef Andrew Hannevik i Frelsesarmeen sier de merker godt at flere nå sliter økonomisk.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKBalanserer på kanten
Rapporten fra SSB viser at selv før koronapandemien klarte ikke 4 av 10 med lav inntekt uforutsette utgifter.
Det er blitt verre. Minst hver fjerde nordmann har fått dårligere råd i år, viser tall fra august.
For de som har aller minst, raser hverdagen sammen nå. Det ser både Hjelpende hender og Frelsesarmeen.
Under pandemien var det mange som mista inntekter og måtte tære på de oppsparte midlene de hadde.
– Så nå står de på bar bakke, når krisen kommer, sier Hannevik.
En stram økonomi har blitt enda strammere.
– Alt det du kanskje har klart å spare inn på før, er blitt dyrere, sier Ellen Bakke.
Brettspill, kjoler, dresser, ulltøy og håndklær. Behovene er store. Og alt skal være fint og helt, er Ellen Bakke opptatt av. Organisasjonen driver bruktbutikk for å finansiere veldedigheten.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKDrømmen om en bursdag
Organisasjonen hennes har også merka det. I sommer fikk de en strømregning på 78.000 kroner.
Derfor må de trappe litt ned, si nei til flere. Samtidig som de merker at flere trenger hjelp.
Både med det helt grunnleggende: mat og klær. Men også det som gir verdighet.
Godteri og kostyme til barna på Halloween. Pølser og brus så sønnen kan invitere klassen i bursdag.
Et gavekort til datteren som fyller 17 år. En tur på kino. Eller en leke til familiens hund.
Unødvendig pengebruk, syns noen. Men Ellen vet hva det kan bety:
– For mange er det livreddende. Den hunden er kanskje det som holder deg i live.
