Her «fikser» ordføreren fylkesveien med hagespade

3600 kilometer med gruslagte fylkesveier i Norge brytes ned av hyppigere og kraftigere nedbør. Nå vil Viken fylke droppe «Rolls-Royce-løsninger» for å heve standarden på flere.

Ordfører i Aremark fikser vei med hagespade.

Grusveier som denne i Aremark i Østfold har vokst fra være mindre bygdeveier til å skulle takle store, tunge kjøretøy og blir i tillegg lettere skadet av økt nedbør.

Foto: Lars H. Pedersen / NRK

– Det er som å kjøre på gelé!, utbryter ordfører Håkon Tolsby i Aremark, helt øst i det gamle Østfold.

Han snakker om fylkesvei 1320, eller Østkroken som folk her kaller den. Den går i en ni kilometer lang halvsirkel fra riksvei 21 ved kommunesenteret i Aremark.

Her går det jevnlig tømmerbiler og skolebusser, og rundt tusen innbyggere og tilreisende bruker veien til og fra boliger og campingplassen ved Stora Lee.

Gjørmete fylkesvei i Aremark i Viken.

Gjørme og dårlige vegskuldre preger fylkesveien som går i en ni kilometer lang bue ut fra Riksvei 21 i Aremark. Her går det tunge lastebiler med tømmer og skolebusser hver dag.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Bilen vi kjører, sklir sidelengs på det fuktige leiredekket som topper veibanen. Ett sted er det et halvmeter dypt hull som ender ved et rør som er delt i to.

– Det er folk som rapporterer at de ikke får besøk fordi veien er så dårlig, legger Tolsby til.

Han bor selv langs den samme strekningen, og det er etablert en aksjonsgruppe for fast dekke på fylkesveien.

Trenger ikke «Rolls-Royce-vei»

Olav Skinnes er fylkesråd for veier i Viken fylke og bekrefter at det tidligere Østfold har satset på å vedlikeholde grusveier i stedet for å gi dem asfaltdekke.

Fylkesråd for distrikt og fylkesveier i Viken, Olav Skinnes (Sp)

Olav Skinnes er fylkesråd for distrikt og fylkesveier i Viken og mener at det må gå an å få oppgradert dårlige grusveier til en mellomstandard. Det har han de lokale aksjonistene med seg på.

Foto: Lars Håkon Pederesn / NRK

– Det gir utfordringer med mer nedbør oftere enn før, slår han fast på befaring av en av de dårligste fylkesgrusveiene i Viken.

For å heve standarden på flest mulig av de mest brukte grusveiene, vil han se etter løsninger som ikke nødvendigvis innfrir Vegvesenets strengeste anbefalinger.

– Der det er lav trafikk som her, trenger vi ikke velge en Rolls-Royce-løsning, sier han.

Veiskrape på fylkesvei 1320 i Aremark.

Veiskrapen kommer for å utbedre de verste hullene akkurat den dagen fylkespolitikerne er på besøk. Det etterlater et dekke av løsmasser.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Den gjørmete fylkesveien i Aremark er beregnet å koste 40 millioner kroner å oppgradere til fullgod standard.

Men den lokale aksjonsgruppen med Frank Tore Olsen i spissen ser at det ikke er mulig å få penger til det.

– Vi trenger ingen autostrada, og vi mener det beste er å bygge en mellomting mellom Vegvesenets standarder og det vi har i dag.

Innlandet gruser de andre

I hele landet er det 3635 kilometer med fylkesveier som har rent grusdekke, viser tall fra Vegdirektoratet.

Innlandet fylke, det tidligere Hedmark og Oppland, har alene 1100 kilometer med grusveier.

Kine Skarsten er byggeleder på drift av fylkesveier i Ringsaker.

Fylkesvei 1658 Kløvstadhøgdvegen i Innlandet.

En av de fylkeskommunale grusveiene i Innlandet. Fylket har en stor andel av landets grusveier, hele 1100 kilometer av de 3635 kilometerne totalt. De krever stadig mer vedlikehold.

Foto: Jan-Tore Egge/CC BY-SA 3.0

– Grusveiene er veier som bare har «blitt til», de har vokst fra å være bygdeveier til å skulle takle tunge kjøretøy. Nå har vi større slitasje med økt nedbør og vårløsning som kommer tidlig alle steder samtidig, forteller hun.

Grusveiene må høvles oftere, og de må ha påfyll av grus for å motvirke hull og dype hjulspor.

Men de har ingen planer om å legge asfalt på grusveiene.

– Vi har nok med å holde asfaltveiene gode nok.

Det totale etterslepet på vedlikehold av fylkesveier i Norge ble i 2019 beregnet til mellom 70 og 80 milliarder kroner.