Hopp til innhold

Fryktar nynorsk-robot gjer det enklare å jukse

Omsetjingsprogram på nettet har no vorte så gode at elevar kan omsetje tekst til nynorsk, utan at lærarane avslører jukset.

Magne Aasbrenn deler ut en prøve

PENN OG PAPIR: Her deler lektor Magne Aasbrenn ut prøveresultat i nynorsk. Prøvane er avlagt med penn og papir, utan moglegheiter for digitalt juks

Foto: Sara Vilde Solås/NRK

– Det er rett og slett urovekkande, og eg trur ikkje alle lærarane der ute heilt veit omfanget av kor mange program elevane har, seier Mari Hetland Soleglad.

Soleglad er lektor i Viken fylkeskommune og underviser mellom anna i norsk. Ho fryktar at mange elevar juksar i faget ved hjelp av nynorskrobotar.

Heilt gratis kan elevane få omsett ein tekst frå bokmål til nynorsk på nettet.

Mari Soleglad, lektor

Lektor Mari Hetland Soleglad har skapt debatt blant lærarar på Facebook ved å stille spørsmål om misbruk av nynorskrobotar.

Foto: Viken Fylkeskommune

Tidlegare hadde slike omsetjingsprogram store svakheiter, og jukset var enkelt å avsløre for lærarane. Men no er spesielt programmet Apertium vorte såpass bra at det er nær umogleg å gjennomskode, meiner Soleglad.

Ho har opp gjennom åra opplevd at fleire elevar har brukt omsetjingsprogram, men meiner det har blitt vanskelegare å avsløre i det siste.

– Det siste året har dette programmet vorte kraftig forbetra. Sånn at vi ikkje lenger forstår, dei fleste lærarar, at her har ikkje elevane jobba noko med nynorsken sin sjølve.

Ho seier elevar som brukar omsetjingsprogram gjer seg sjølve ei stor bjørneteneste, for ein dag kjem jo eksamen.

– Når dei kjem til eksamen og internett er stengt, så har dei jo eit problem.

På hennar skule har lærarane fokus på å ha skriftlege vurderingar på nynorsk utan bruk av internett, slik at elevane ikkje får høve til å jukse. Samstundes kan fleire av programma lastast ned lokalt på datamaskinen, slik at lærarane likevel ikkje har kontroll.

Lektor: – Trur han kan motivere elevane

På Frederik II vidaregåande skole i Fredrikstad er elevane godt kjent med nynorskroboten. Lektor Magne Aasbrenn bruker den nemleg aktivt i undervisninga.

– Viss ein bruker eit slikt program på riktig måte, trur eg det kan vere ei kjelde til motivasjon for elevane, seier han.

Sjølv om også han seier at omsetjingane har vorte betre, meiner Aasbrenn at det er mogleg å kjenne igjen juks.

Lektor Magne Aasbrenn

Magne Aasbrenn viser fram ei retta nynorsk-prøve til ein elev i karantene.

Foto: Sara Vilde Solås/NRK

– Roboten sørgjer for at det blir litt færre formelle feil enn det elevane vanlegvis ville gjort, men samtidig ser ein at det er langt ifrå perfekt det roboten lagar. Til dømes omsette Apertium «Per trenger en skriver til datamaskinen» til «Per treng ein skriv til datamaskina». Korrekt nynorsk er «skrivar», men programmet viser presens av «å skrive».

I staden for å kjempe mot teknologiske hjelpemiddel, meiner den tidlegare leiaren i Noregs Mållag at kunstig intelligens er framtida og at vi må lære oss å kontrollere ho for å bruke den beste mogleg.

– Vi har ikkje slutta med matteundervisning sjølv om vi har fått kalkulator.

Gjer faget enklare

Ein av klassane hans i Fredrikstad har nettopp fått utdelt karakterane på nynorskprøva som var førre veke.

16-åringane Mia Been Martinsen og Synne Christensen Siljebøl har eit godt forhold til faget.

Mia Been Martinsen og Synne Christensen Siljebøl

Mia og Synne bruker nynorskrobotar som ein del av undervisninga.

Foto: Sara Vilde Solås/NRK

– Eg synest det er både litt gøy og litt kjedeleg, seier Martinsen.

– Eg liker nynorsk! Eg er frå Hemsedal der dei bruker nynorsk, så eg er vand til det, følgjer Siljebøl opp.

Jentene synest nynorskrobotar gjer faget enklare, samtidig som dei synest det er urettferdig om nokon bruker det i skjul.

– Det blir litt juks viss nokon bruker det under eksamen.

Denne saka er omsett frå bokmål til nynorsk ved hjelp av ein robot. Etter ein kvalitetssjekk av ein nynorsk-brukar vart det funne 11 omsetjingsfeil.