Hopp til innhold

Vil nekte flyktninger å bosette seg der de vil

Fremskrittspartiets forslag er ment å hjelpe bykommuner som opplever sterk tilstrømming av sekundærflyktninger. Men regjeringen er skeptisk.

Mohanad Abdelhay er sekundfærflyktning i Sarpsborg. Her sitter han i stuen sin med datteren på fanget.

TRIVES: Familien har flyttet fra Balsfjord til Sarpsborg. De trives veldig godt i østfoldbyen.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

– Vi trives veldig godt her. Vi har ikke opplevd noe rasisme i Sarpsborg, sier Mohanad Abdelhay.

Men slik har det ikke alltid vært for familien på seks. Da de kom til Norge i 2018 ble de bosatt i Balsfjord i Troms.

Der opplevde den eldste sønnen i familien så mye mobbing og rasistiske kommentar at de ikke så noen annen løsning enn å flytte, forteller Abdelhay.

Familien pakket sakene og flyttet sørover til Sarpsborg. Etter en måned fikk Abdelhay jobb i østfoldbyen.

Det er mange flyktninger som av ulike grunner gjør som familien.

I 2020 flyttet 17.676 flyktninger fra kommunen de først ble tildelt til andre kommuner i landet. Denne gruppen kalles sekundærflyktninger.

Mange velger Østfold

Mange av de som flytter velger de mest sentrale kommunene i landet.

Et flertall av de med lavest inntekt velger å bosette seg i østfoldbyene Fredrikstad og Sarpsborg, viser tall fra SSB.

I fjor mottok Sarpsborg flest sekundærflyktninger per innbygger av alle landets kommuner.

Jeg tror det handler om klima, nettverk og at det er nært Oslo. Det er også lavere boligpriser her, sier ordfører i Sarpsborg Sindre Martinsen-Evje (Ap).

Ordfører i Sarpsborg Sindre Martinsen-Evje (Ap).

Ordfører i Sarpsborg (Ap) sier de har gode resultater med de kommunen primærbosetter.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

Han forteller at det har vært en kraftig vekst av sekundærflyktninger som flytter til Sarpsborg de siste årene.

– Det har vært et sted mellom 500 og 700 i året, sier han.

Men det er ikke alle som kommer seg like raskt ut i jobb som Abdelhay. Det er en krevende utfordring for kommunen.

De har dårligere norskkunnskaper og de er ikke vant til at det stilles like mye krav. De kan ha helsemessige- og andre utfordringer som gjør at det rett og slett krever mer ressurser fra de, og fra oss, for at de skal klare å komme over i arbeid.

Dersom flyktningene har bodd fem år i en kommune og flytter, får ikke kommunen de flytter til integreringstilskudd.

– Da må vi ta ut av kommunekassa vår. Det er kostnadskrevende, sier ordføreren.

Frp vil ha strengere krav

Frp skal nå fremme et forslag til Stortinget hvor de vil foreslå at flyktningene må være selvforsørgende for at de skal kunne flytte til en annen kommune.

Erlend Wiborg stortingsrepresentant for Frp.

Erlend Wiborg (Frp) mener det er feil at flyktninger kan flytte til en annen kommune uten å være i jobb.

Foto: Kristoffer Steffensen Lenes / NRK

– Det er frem til du kan forsørge deg selv eller blir norsk statsborger. Men så lenge du lever på Nav og skattebetalerne, da må vi kunne stille krav om at du ikke bare kan flytte til et område, som gjør det vanskeligere for deg å bli integrert, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) til NRK.

Forslaget kan begrense flyktningenes bevegelsesfrihet.

– Hvis du ønsker å leve på skattebetalerne og på Nav-ytelser da må vi ha lov til å stille noen krav. Hvis man da avbryter integreringsløpet man har begynt på, så er et av kravene at man ikke vil ha rett på offentlig støtte og stønad, sier Wiborg.

Ordføreren i Sarpsborg forteller at de mangler ressurser til å hjelpe alle som kommer til kommunen.

– Integreringstilskuddet er brukt opp. I tillegg har vi vanskelig kommuneøkonomi, hvor vi må kutte i kostnader allerede. Så dette her går egentlig ikke opp, sier Martinsen-Evje.

Det er ikke nok gode boliger, det er ikke nok lærere, det er ikke nok tolker. Du mangler rett og slett alt du skal for at du skal lykkes, sier han.

Ordføreren ønsker at integreringstilskuddet forlenges og kompenseres.

– Det handler først og fremst om mennesker som vi ønsker å løfte. De er en ressurs som kan være med å bygge samfunnet positivt, og vi er nødt til å målrette innsatsen slik at vi lykkes sammen.

Mener det er uklokt

Kommunal- og distriktsminister, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), sier forslaget til Frp ikke er aktuelt for regjeringen.

– Det høres veldig uklokt ut og noe som vil være veldig nytt i norsk sammenheng,

– Det at folk ikke skal ha mulighet til å flytte mellom ulike kommuner og skaffe seg et godt liv i et lokalsamfunn som man selv ønsker, sier Gjelsvik.

Sigbjørn Gjelsvik

Kommunal- og distriktsminister, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), mener ikke forslaget til Frp er godt.

Foto: Kristoffer Steffensen Lenes / NRK

På spørsmål om kommuner som Sarpsborg kan vente seg penger fra regjeringen for å hjelpe disse menneskene sier kommunalministeren at de må se nærmere på den økonomiske situasjonen i kommunene.

– Vi må se på hvordan vi kan sikre en god fordeling mellom kommuner som er skattesterke og skattesvake. Det er en av de tingene vi jobber systematisk med nå som vi ser på nytt inntektssystem for kommunene.

Stortrives i Sarpsborg

Den første tiden i Sarpsborg var ikke bare enkel for Abdelhay og familien.

Men med økonomisk støtte fra venner klarte de å etablere seg. Han kom raskt ut i jobb og har siden de flyttet for over to år siden hatt flere jobber i Sarpsborg.

Mohanad Abdelhay sitter i stuen sin med datteren på fanget.

Mohanad Abdelhay mener de har blitt tatt godt imot av innbyggerne i Sarpsborg.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

Nå er han glad for å ha fått fast stilling i emballasjefabrikken Glomma Papp.

– Vi trives veldig godt her.

Les også Myndighetene frykter flyktninger som Olga skal bli utnyttet

Ukrainske Olga Sopelnyk i hvit genser med sin 9 år gamle sønn Lev med grønn genser på fanget i søsterens hus på Hvaler i gamle Østfold.

Les også Kastet ut beboere for å huse ukrainske flyktninger

Svein Åge Antonsen sitter på en campingstol i sin nye omsorgsbolig.