I granskningsrapporten av Asbjørn Montelius pekes det på det granskerne mener er formelle feil, rollesammenblanding og involvering i saker med private, økonomiske interesser knyttet til Montelius.
Varslene inneholder blant annet påstander om korrupsjon, men granskerne Alexandra Bech Gjørv og Andreas Stang Lund fra advokatfirmaet Hjort DA avstod fra å foreta en strafferettslig vurdering, og ga ingen anbefaling i så henseende.
Granskerne skrev i rapporten:
"Påtalemyndigheten står dermed fritt til å ta stilling til om disse objektive forholdene fra noen år tilbake gir grunnlag for å iverksette etterforskning.
Det er derfor ikke nødvendig med en anmeldelse fra en fornærmet part for at politiet skal iverksette etterforskning."
Politiet har sett på saken, men kommer ikke til å etterforske den.
Les også:
VIL IKKE ETTERFORSKE. - Politiet skaffet seg granskningsrapporten av Asbjørn Montelius og har gjennomgått den, sier Jan Ekeberg.
Foto: Bjørn Ruud/NRK- Kommer ikke til å etterforske
- Vi har innhentet granskningsrapporten fra Halden kommune og gått igjennom den, forteller Jan Ekeberg, som er avsnittsleder på Økonomi- og Miljøavdelingen ved Østfold politidistrikt.
Han forteller at man satte et særlig fokus på forholdet mellom Asbjørn Montelius og hans kjøp av private tjenester ved Halden Arkitektkontor.
Av granskningsrapporten fremgår at den daværende byggesakslederen skal ha vært misfornøyd med prisen på et arbeid arkitektkontoret gjorde for ham ptivat, og at han skal ha truet seg til en lavere pris.
- Spørsmålet knyttet til dette var om Montelius her hadde skaffet seg en urettmessig fordel. Av rapporten fremgår at det kan ha vært slik at Montelius hadde grunnalg for å komme med en innsigelse til prisen han fikk.
Dette koblet med at det var en svært liten sum det var snakk om, gjør at vi har funnet at fordelen er så liten, at vi vil ikke etterforske saken, sier Ekeberg til NRK.
Les også:
BRA FOR MONTELIUS. - Det foreligger åpenbart ingen straffbare forhold, sier Helge Skaaraas til at politiet velger å ikke etterforske saken mot hans klient.
Foto: Kjell Olav Nordberg/NRK- Kjente ikke til at politiet så på saken
Advokat Helge Skaaraas, som representerer Montelius, sier til NRK at han ikke var kjent med at politiet hadde saken hos seg.
- Jeg kjenner ikke til at saken har vært vurdert av påtalemyndigheten. Det gjør heller ikke Montelius. Han er følgelig heller ikke avhørt.
Når det er sagt, er det ikke overraskende at det ikke igangsettes etterforskning. Det foreligger åpenbart ingen straffbare forhold.
Det følger forutsetningsvis av Gjørvs rapport. Og det er ytterligere underbygget av vår utredning, sier Skaaraas og viser til mot-rapportens kapittel 7.
Rapportene
Les hele motrapporten her
Les hele granskingsrapporten her
Varslene
Av granskningsrapporten står det å lese at Varsel nr. 1 kom til kommunen som en anonym, intern varsling.
Varslet besto i et brev med mange kritiske påstander om ulike reguleringssaker som er kjent fra media samt kritikk mot politiske miljøer i kommunen.
I tillegg retter brevet konkrete beskyldninger mot enhetslederen for kommunens enhet for plan, byggesak og geodata. Det er disse beskyldningene granskerne er bedt om å se nærmere på.
Varsel nr 1 peker konkret på tre plan- og byggesaker knyttet til tomter som grenser til Grimsrød gård, som eies av enhetslederens ektefelle.
Sakene ble behandlet og avgjort i 2005 og 2006, og varslene går ut på at enhetslederen skal ha utnyttet sin posisjon i kommunen til å sikre raskere saksbehandling enn normalt, og i ett tilfelle at han skal ha mottatt penger for å sørge for at saken fikk et bestemt utfall.
Varsel nr. 2 ble levert anonymt i postkassen til tidligere konstituert rådmann Eivind Hansen.
Varselet går ut på at uenighet om en privat regning for utført arbeid i 2007 har medført at enhetslederen sørget for at arkitektfirmaet ble utestengt fra oppdrag for kommunen.
Tipset lyder på at saker som har vært fremmet av arkitektfirmaet har blitt trenert i den kommunale byggesaksbehandlingen, samt at det i deres saker har blitt stilt strengere krav enn overfor andre private aktører.
Les også:
Rapportens konklusjoner:
Hva gjelder strafferettslige forhold skriver granskerne:
"Det ene av varslene inneholder påstander om korrupsjon. Vi vil likevel avstå fra å foreta en strafferettslig vurdering, og gir ingen anbefaling i så henseende.
Vårt mandat har vært å innhente opplysninger om de objektive fakta i saken, og det er ikke åpenbart at det vi har avdekket oppfyller de objektive vilkår for straffbarhet.
Å foreta undersøkelser og vurderinger av involverte personers subjektive skyld - noe som alltid vil være et vilkår for straffeansvar - omfattes heller ikke av mandatet.
I og med at vi ikke har mottatt forklaring fra enhetslederen selv, og i lys av at ressurssituasjonen har forhindret oss fra å gjennomføre systematiske e-postsøk, har vi uansett et begrenset grunnlag for å vurdere i hvilken grad det er rimelig å anta at de subjektive vilkår for straff foreligger.
Ved en strafferettslig vurdering ville det også måtte tas hensyn til at de hendelsene vi har undersøkt ligger mer enn fem år tilbake i tid, og at det derfor er grunn til å tro at enkelte av de straffebestemmelsene det kunne være aktuelt å vurdere uansett vil være foreldet, jf straffeloven § 67.
Våre vurderinger av de objektive forhold fremgår imidlertid av rapporten, som vi legger til grunn at blir offentlig. De aktuelle straffebestemmelser er underlagt offentlig påtale (eventuelt under forutsetning av at allmenne hensyn krever påtale).
Påtalemyndigheten står dermed fritt til å ta stilling til om disse objektive forholdene fra noen år tilbake gir grunnlag for å iverksette etterforskning.
Det er derfor ikke nødvendig med en anmeldelse fra en fornærmet part for at politiet skal iverksette etterforskning. Vi ser derfor ikke noe reelt behov for at kommunen tar stilling til strafferettslige spørsmål i tilknytning til granskingen."
Hva gjelder organisatoriske forhold skriver granskerne:
"Det viktigste arbeidet med å bygge opp tillit skjer i det daglige arbeidet med enkeltsaker. Bare gjennom korrekt og effektiv saksbehandling kan borgerne få den nødvendige tilliten til at kommunen utøver sitt samfunnsansvar på en saklig, objektiv og forsvarlig måte.
Åpenhet om kommunens beslutningsprosesser og om mulige interessekonflikter hos ansatte er helt sentralt.
Vi anbefaler at kommunen foretar tiltak for å styrke tilliten til enhet for plan, byggesak og geodata. Kommunen bør sørge for at det foretas risikoanalyser for å kartlegge i hvilke situasjoner og saker det kan tenkes å oppstå en interessekonflikt.
På grunnlag av slike analyser bør det utarbeides klare retningslinjer for hvordan saker som berører enhetslederens og andre ansattes interesser og andre
sannsynlige interessekonflikter og dilemmaer skal håndteres. Slike retningslinjer bør være nedfelt skriftlig, og gjøres kjent for de ansatte i enheten. Vi er ikke kjent med at kommunen har iverksatt slike tiltak.
I vårt arbeid med granskingen har vi stadig vekk blitt møtt med forklaringer om at kommunen ikke kan ta anonyme og udokumenterte påstander på alvor. Det vises i denne forbindelse også til vår gjengivelse fra møtebok for kontrollutvalget 19. februar 2010, jf. pkt. 4 ovenfor.
Etter vår oppfatning kan en slik holdning hos sentrale ledere og politikere i kommunen bidra til å skape ytterligere mistillit til en kommune. En rekke personer har kontaktet oss og opplyst at de ikke ønsker å stå fram med sine erfaringer med Halden kommune, i frykt for represalier.
Dette er svært alvorlig. Vi understreker at bare det at mange personer og aktører ikke tør å stå frem med sine oppfatninger er et uttrykk for et alvorlig tillitsproblem, selv om det skulle vise seg at eventuelle påstander og beskyldninger ikke har rot i virkeligheten. Manglende åpenhet i kommunen kan nettopp ha skapt grobunn for "anonyme og udokumenterte" påstander.
Kommunens kontakt med sine innbyggere, og de signaler som gis av kommunen, er helt avgjørende for å bygge og ivareta tillit. I det forebyggende arbeidet mot for eksempel korrupsjon, er kommunen helt avhengig av å få
inn tips og opplysninger fra innbyggeme.
Gode grunner kan tale for at slike tips kan gis anonymt, i likhet med den rett til anonym varsling som ansatte har etter arbeidsmiljøloven. Vi anbefaler at kommunen arbeider målrettet for å sikre at innbyggerne kan kontakte kommunen med tips og opplysninger uten frykt for represalier."
Les også:
- Ikke grunnlag for kritikk
- Vi har gjennomgått de sakene, som har dannet grunnlag for granskernes kritikk av Montelius. Det er ikke grunnlag for kritikk av Montelius håndtering av sakene.
Det er heller ikke saklig grunn for å så tvil om tilliten til ham, heter det i en pressemelding fra advokatkontoret Bjørge-Skaaraas & co tirsdag ettermiddag.
De viktigste argumentene i mot-rapporten:
-Granskerne har ikke i tilstrekkelig grad operert uavhengig av Halden kommune som oppdragsgiver
-Granskerne har ikke etterlevd reglene om Montelius`krav på innsyn i anklagene som er rettet mot ham
-Granskerne har, ved ikke å gi Montelius innsyn i kildematerialet, fratatt Montelius retten til en effektiv imøtegåelse av påstandene som er rettet mot ham
-Montelius har handlet i tråd med forvaltningslovens habilitetsregler
-Granskingsrapporten inneholder en rekke beskrivelser av faktiske forhold som ikke er korrekte
-Granskingsrapportens konklusjoner og anbefalinger har derfor begrenset verdi
Les også:
94 siders mot-rapport
I mot-rapporten fra advokatene Skaaraas og Horntvedt har de to satt søkelyset på metodevalg, vurderinger og konklusjoner.
En del av gjennomgangen er knyttet til metodevalg og forholdet til Advokatforeningens retningslinjer for gransking. På dette punktet har Skaaraas og Horntvedt hatt advokat Kristian Dahle Trygstad i Alt advokatfirma, som kvalitetssikrer.
Av mot-rapporten står å lese at Asbjørn Montelius ble gitt anledning til å uttale seg til granskerne, og han ble også pålagt av rådmannen å avgi slik forklaring, noe han avstod fra.
Han begrunnet dette blant annet med at granskingen var rettet mot ham og hans ektefelle, og at granskingen gjaldt påstander og straffbare forhold.
Montelius mente at han ble nektet innsyn i dokumentasjonen granskerne vurderte å bygge på, og han fikk heller ikke innsyn i de forklaringer som ble avgitt. Han mente derfor at han ble fratatt muligheten til et effektivt forsvar.
Videre mente Montelius at granskingen var et ledd i en politisk initiert prosess med siktemål å fjerne ham fra hans stilling i kommunen.
Han oppfattet det også slik at granskerne etter hvert gikk ut over sitt mandat, da de varslet at de også ville granske ledelsen hans av byggesaksavdelingen i sin alminnelighet og ikke bare de konkrete forholdene som varslene omtalte.
Både advokat Alexandra Bech Gjørv og rådmann i Halden kommune, Gudrun Haabeth Grindaker, har karakterisert mot-rapporten som en partsinnlegg.
