– Språket er det viktigste. Kan du ikke snakke norsk er det et stort problem, sier kinesiske Weizhe Hagen som kom til Norge i 1995.
Etter at lastebilen hun satt i veltet da hun tjenestegjorde i det kinesiske militæret i tenårene, mistet hun mye av hørselen sin.
Det gjorde det derfor vanskelig å følge med i vanlig norskundervisning. Det var før hun fikk plass på norskundervisning for hørselshemmede ved Oslo voksenopplæring Skullerud.
Hørselshemmede faller utenfor
Thorild Løkkeberg Pedersen jobber som norsklærer for hørselshemmede ved voksenopplæringen på Skullerud.
Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRKIfølge en kartlegging av voksne deltagere i norskopplæring sliter 20-25 % av innvandrere med hørselsproblemer. Tallene er hentet fra en europeisk kartlegging og Oslo voksenopplæringen på Skullerud.
– Det er vanskelig for hørselshemmede å bli integrert. De har problemer med å høre hva folk sier til dem i dagliglivet, sier Thorild Løkkeberg Pedersen.
Pedersen jobber med tunghørte innvandrere ved voksenopplæringen på Skullerud. Hun legger til at innvandrere med hørselsproblemer lett faller utenfor.
– Det er vanskelig å følge med på radio, eller TV som ikke er tekstet, og det betyr at det er masse informasjon de aldri får tilgang til.
Redd for å bli stigmatisert
Det er ulike grunner til at mange innvandrere sliter med hørselsskader.
Noen kommer med krigsskader, andre har mistet hørselen på grunn av sykdom som hjernehinnebetennelse, eller en ørebetennelse som ikke er behandlet.
Men det er vanskelig å oppdage hørselskadene fordi mange helst vil dekke over problemet.
– Man kan kanskje bli oppfattet som treg, eller litt sen til å lære. Folk har ikke lyst til å bli stigmatisert, påpeker Pedersen.
Hun legger til at det da også blir enda verre å snakke selv.
– Det blir nærmest umulig å få til en uttale som gjør at andre forstår godt hva de sier.
Tunghørte blir glemt
Pedersen har jobbet med hørselshemmede siden 1978, hun mener at mye må gjøres.
– Kunnskapen og bevisstheten om dette problemet må bli bedre hos NAV og helsevesenet og alle instanser som driver med norskopplæring for innvandrere.
Hun påpeker at tilrettelagt opplæring og oppfølging fra begynnelsen av gir innvandrere bedre sjanser for å lære seg norsk og klare seg videre i det norske samfunnet.
For Weizhe Hagen var det en stor overgang fra livet som kunstløper på toppnivå i hjemlandet også komme til et land et nytt land og språk. Nå drømmer hun om en jobb innen idrett, og har ett råd til andre i samme situasjon.
– Kom deg ut, prat med folk og få inn språket.
