Omar Andreas (22) endret navn for å få lærlingplass: – Ligger i bakhodet hele tiden

– At noe så banalt kan stå i veien gir meg en dårlige følelse, sier Omar Andreas Jenssen.

Da han skulle ha læreplass etter å ha fullført restaurant- og matfag ved en videregående skole i Oslo, fikk han lite respons fra potensielle arbeidsgivere.

22-åringen med halvt pakistansk bakgrunn så seg nødt til å forkorte sitt eget navn i søknadene. «O Andreas» fikk svar og intervjuer der «Omar Andreas» ikke fikk.

– Det burde ikke være sånn. Det går utover hverdagen min, det ligger i bakhodet hele tiden. Jeg er også skeiv, så det er egentlig to ting som er lett å diskriminere. Det får meg til å føle at jeg ikke kan være meg selv hele tiden, sier Jenssen.

Han fikk napp med det forkortede navnet.

I dag har han endret yrkesretning og går transport- og logistikk ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad.

Medelevene hans synes det er synd at man behandles ulikt.

– Det burde ikke være sånn at man ikke skal få lærlingplass basert på etnisitet. Det er like god arbeidskraft i alle, men jeg skjønner at fravær og karakter kan ha noe å si, sier Arthur Nyøygard Sandanbråten.

Mener språk og fravær er årsaken

Tall fra utdanningsdirektoratet viser at 7 av 10 elever med innvandrerbakgrunn fikk lærlingplass i 2021. 9 av 10 uten innvandringsbakgrunn fikk lærlingplass samme år.

Viken fylkeskommunen ser at elever med innvandrerbakgrunn som ikke får læreplass er høyere enn gjennomsnittet.

– Når vi ser på hvilke søkere som står uten læreplass, så har disse ofte noen kjennetegn. Vi ser at det i denne gruppa oftere er mangler på vitnemålet, høyere fravær og manglende fagkunnskap eller norskferdigheter, sier Olav Fjeldheim Horne, leder seksjon fag- og yrkesopplæring.

Han understreker at fylkeskommunen nå jobber aktivt med at alle skal få tilbud om opplæring i en bedrift.

– Vi er kjent med at språklige utfordringer ligger til grunn for deler av gruppa og vi jobber derfor med tiltak innenfor språkopplæring for å styrke dette området. Men vi ser også at ikke alle utfordringer kan begrunnes med språkferdigheter.

Utfordring i flere år

Andelen søkere med innvandrerbakgrunn som fikk læreplass, gikk ned med 6 prosentpoeng fra 2019 til 2020, mens den for øvrige søkere kun gikk ned med 1 prosentpoeng.

Ifølge utdanningsdirektoratet er det små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som ikke får lærlingplass.

Hvor lenge søkeren har bodd i Norge har også en liten betydning for sannsynligheten for å få lærekontrakt.

Kunnskapsdepartementet er kjent med problemstillingen.

– Dette må vi som samfunn må gjøre noe med. Alle kvalifiserte elever bør få en læreplass, og det er fylkeskommunenes ansvar å bistå elevene med å legge til rette for flere læreplasser, sier statssekretær Sindre Lysø (Ap).

Det er gutter med innvandrerbakgrunn som har størst utfordring med å få læreplass.

– Det er nærliggende å tro dette dreier seg om diskriminering, og det er ikke greit! Å motarbeide all diskriminering er vårt felles ansvar, også i rekruttering av lærlinger, sier Lysø.

– Fremmedfrykt

Lederen i elevorganisasjonen i Viken, Merjem Muratovic, tror årsaken er fremmedfrykt i arbeidsmarkedet.

– Selv om man har kompetanse, så vil man ikke få jobben fordi man blir møtt med fremmedfrykt. Det er synd at folk i dag skal oppleve det. Det bidrar til å bremse skolegangen.

Elevorganisasjonen jobber nå for at ikke flere skal oppleve det samme som Omar Andreas Jenssen.

Nylig fikk han læreplass som kranfører. Denne gangen søkte han med sitt fulle navn.

Arbeidsgivere: – Fordel med innvandrerbakgrunn

Industribedriften Høiax har de siste 10 årene hatt over 80 prosent økning i lærlinger med innvandrerbakgrunn.

Ifølge produksjon- og vedlikeholdssjef Vidar Gundrosen vurdere de alle på lik linje. Han mener også at språket blir bedre i løpet av lærlingtiden.

– Det er de personlige egenskapene som teller, men det er ganske ofte en fordel med innvandrerbakgrunn da deres motivasjon til å komme inn i arbeidslivet er noe større. De har også færre kontakter som kan hjelpe dem ut i jobb, sier Gundrosen.

Også bilforhandler Bertel O. Steen Fredrikstad ser på mangfold som noe positivt.

– Vi har ansatt en lærling med minoritetsbakgrunn fra august i år. Vi har også veldig god erfaring med dette fra tidligere. Det viktigste vi ser etter hos potensielle lærlinger er holdninger og interesse for faget, sier daglig leder Joakim Larsen.