– Uforsvarlig lagring av atomavfall

Deler av det radioaktive avfallet etter Norges atomkraftprosjekter ligger fortsatt i midlertidige lager på Østlandet. Ett av lagrene ligger knapt 500 meter unna en videregående skole.

– Det er ikke forsvarlig slik Institutt for Energiteknikk lagrer brukt atombrensel.

Det er avdelingsdirektør ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Per Strand, helt klar på.

Institutt for Energiteknikk (IFE) er en internasjonal forskningsstiftelse for energi- og nukleærteknologi, og har drevet atomforskning i Norge i 70 år.

Dette har etterlatt 17 tonn høyradioaktivt avfall som ikke kan kastes på fyllinga.

Noe av det er metallisk uran, og er ustabilt. Det utvikler varme, og kan derfor ikke graves ned, dumpes på havet eller mures inne i en fjellhall.

Det er ikke vitenskapelig enighet om den beste løsningen for å oppbevare dette avfallet, så i mellomtiden har det blitt værende ved reaktorene.

– Disse lagrene er i umiddelbar nærhet til folk, og det er derfor vi tar dette så alvorlig. Det er derfor vi maser om fremdrift, og det er derfor vi ikke gir oss før IFE tar dette på alvor, sier Strand.

Tidkrevende arbeid

Direktør ved IFE, Nils Morten Huseby, er uenig i kritikken fra DSA. Han sier til NRK at instituttet setter sikkerheten først, og at de ikke kan forhaste seg i arbeidet med dette.

– Lagringen slik den er i dag er forsvarlig, det er ingen risiko for helse, miljø og sikkerhet, og vi har løpende overvåking av brenselet og miljøet rundt.

I et pålegg til IFE, skriver DSA at instituttet har unnlatt å overholde flere frister for gjennomføring av tiltak for forsvarlig lagring av brukt brensel.

–Strukturen i lageret er ikke god nok. Det har vært både vannintrenging og gassutvikling, sier en oppgitt Strand.

Mye av det norske avfallet har ligget i midlertidige lagre i flere tiår og har lav stråling og varmeutvikling. Men en betydelig del av det brukte brenselet krever behandling før det kan deponeres for evigheten.

I mellomtiden må det lagres trygt, og derfor har direktoratet nå gitt Institutt for energitekninkk (IFE) pålegg om å komme med oppdaterte fremdriftsplaner for å utbedre lagringsforholdene og utvide lagringskapasiteten for brukt brensel.

– Det er en utrolig kompleks affære å bygge nye brenselslager, og det har ikke blitt bygget nye atomanlegg i Norge siden 60-tallet, og det kommer stadig frem ny informasjon og nye krav som gjør at den jobben tar tid, sier Huseby i IFE.

I et skriftlig tilsvar til pålegget, skriver IFE at de retter seg etter kravene som myndighetene stiller og prioriteringene de foretar, gjennom pålegg og krav.

– Vi må holde oss innenfor de økonomiske rammene som staten setter. Selv om IFE har fått finansiering til arbeidet, er det en betydelig utfordring at kravene til bygging av nye atomanlegg ikke er klart definert fra myndighetene ennå.

Komplisert

IFE peker også på en rekke funn fra arbeidet med stavbrønnen på Kjeller som har ført til stans i arbeidet.

Ifølge IFE er situasjonen stabil slik avfallet er lagret nå. Det å flytte avfallet er imidlertid en komplisert operasjon, som i tillegg til det nye lageret må utredes, planlegges, og sikkerhetsvurderes.

Ned til hver aller minste detalj.

– Alle muligheter og eventualiteter må være vurdert. Vi kan ikke risikere noe som helst ved flyttingen, og vi må vite at den neste løsningen faktisk fungerer på lang sikt.

IFE sier at selv om de har fått finansiering til sikringsarbeidet, er det er en betydelig utfordring at kravene til bygging av nye atomanlegg ikke er klart definert fra myndighetene ennå.