31 personer lå døde i over en uke før de ble funnet

– Det rører noe i oss. Både på vår egen og på våre nærmestes vegne, sier filosof Einar Øverenget.

Bygningen til Michael sett utenifra. Bildet er helt sløret, slik at det er anonymisert.

Her bodde Michael, som NRK tidligere har skrevet om. Han lå død i ni år, før han ble funnet.

Foto: Anders Fehn / NRK

Hvert eneste år blir mange mennesker funnet døde i leiligheter og hus i hovedstaden. Men noen av dem blir liggende døde en god stund, før noen finner dem.

Oslo-politiet samler hvert år en oversikt over de som blir liggende i mer enn sju dager før de blir funnet.

Hittil i år det 31 mennesker som er funnet døde på denne måten. 21 menn, og ti kvinner.

En av kvinnene lå i over fire måneder, før noen fant henne. Tallene er for Oslo, Asker og Bærum.

– Det er utrolig trist

Selv om året ikke er ferdig, er det allerede flere enn det var i fjor.

Da var det 27 mennesker som ble funnet sånn. En av dem var Michael, som NRK har skrevet om.

Han lå død i ni år, før han ble funnet da en vaktmester måtte inn i leiligheten for å fikse noe.

Mange reagerte på historien. Senterpartileder, og nå finansminister, Trygve Slagsvold Vedum tok til og med opp saken i spørretimen på Stortinget.

Der sa han at det er nødvendig at vi gjennomgår rutinene som gjør at det er mulig for en person å ligge død i en leilighet i mange år - uten at det blir oppdaget.

Også Oslos ordfører, Marianne Borgen, reagerte.

– At ingen har lett etter ham, eller spurt hvor han har blitt av, er utrolig trist, sa hun.

I 2019 var det 32 mennesker. Én person lå død i nesten sju måneder.

Men hvorfor berører det oss sånn?

Einar Øverenget er professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet. Han forklarer at slike saker er vonde å bli eksponert for, fordi det rører noe grunnleggende i oss.

– Det er en ensomhetsgreie som blir tydelig. Det er ingen som savner personen. Ingen som etterlyser personen eller lurer på hvor han eller hun er blitt av.

Og den situasjonen kan vi mennesker selv sette oss inn i. Han tror ikke det handler om at folk er alene når de dør.

Einar Øverenget, filosof

Einar Øverenget er professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet.

Foto: Rikardo foto

Det skjer jo fra tid til annen. Uten at man er ensom av den grunn. Det kan skje på en skitur i marka, eller i en ulykke.

Men vi syntes det er vanskelig at mennesker blir liggende en stund før de blir oppdaget av noen.

– Det er en sårhet der. Var du viktig for noen? Det er vondt, kjølig og nakent, det at det finnes mennesker som ingen savner eller etterlyser.

Han forklarer at det rører oss både på våre egne vegne og våre nærmeste vegne. Vi vil ikke at våre egne skal ha det sånn.

– Det er noe sånn bunnløst over det. Det er ingen som sørger i nærheten av en kiste. Du administreres bare bort, sier Øverenget.

Hele historien om Michael, som ble funnet død etter ni år, kan du lese her: