Det som startet i forrige tiår og fortsetter i dette er en overgang fra analog til digital kringkasting. Mens analog kringkasting er overføring av lydbølger, er digital kringkasting overføring av data. Overgangen til digital kringkasting krever at både produksjon, distribusjon og mottak digitaliseres, og i hvert av disse tre leddene finnes det fordeler ved en slik overgang.
Bedre kapasitet
Digital produksjon av radio- og TV-programmer er mindre arbeidskrevende fordi produksjonsrutiner kan gjøres automatisk. Videre kan programstoff utnyttes bedre ved at det blir enklere å finne igjen og overføre fra ett program til et annet. Ikke minst gjelder dette mye verdifullt historisk materiale som kommer fram i lyset når arkivene digitaliseres.
Digital distribusjon gir større utnyttelse av overføringskapasitet slik at flere kanaler kan distribueres lettere og mer fleksibelt. I dag er det for eksempel ikke frekvensplass til flere analoge kanaler i bakkesendernettet, og derfor må man utnytte den eksisterende kapasiteten bedre. Det kreves mindre strøm for å sende digitale signaler og derfor blir distribusjonen billigere, noe som igjen gir ressurser til flere tilbud.
Digitale mottakere, enten det er radio- og TV-apparater eller hybrider av ulike slag, gir mulighet til å ta imot digitale sendinger som har bedre lyd- og bildekvalitet enn de analoge. I tillegg åpnes det for en rekke databaserte tilleggstjenester og interaktivitet.
Hvordan ta imot digitale kanaler?
De digitale radiosendingene i bakkesendernettet dekket våren 2000 omtrent halvparten av den norske befolkning. For å ta inn disse sendingene trengs en digital radiomottaker (såkalt DAB-radio, Digital Audio Broadcasting). Dagens analoge FM-radioer vil være ubrukelige når de analoge sendingene blir stengt av i framtiden og erstatte av digitale sendinger.
De digitale TV-sendingene er kun på prøvestadiet i bakkesendernettet. Imidlertid kan du ta inn digitale TV-sendinger via kabel og satellitt. Du kan godt bruke det analoge TV-apparatet du har i dag, men i tillegg trenger du en digital mottakerboks (også kalt "set-top-box") og digitalt kabelabonnement eller parabolantenne.
Overgangen til digital kringkasting medfører også en sammensmeltning av mediene, såkalt konvergens, og det er ikke lenger så opplagt at radio- og TV-programmer kun blir sendt i radio og TV. Når alt programinnhold blir gjort om til data, kan programinnholdet tas imot av alle mottakere som kan behandle slike datamengder. Dermed kan vi få radioprogrammer på mobiltelefonen, TV-programmer på PC, epost på TV-apparatet og digitale bilder på radioen.
Der den digitale CD-platen overtok for den analoge LP-platen som lagringsmedium for musikk, er digitale DVD-plater (Digital Versatile Disc) i ferd med å ta over for VHS-kassetten som lagringsmedium for video. Hovedpoenget er at produksjon og distribusjon av programinnhold digitaliseres slik at en rekke forskjellige mottakere kan ta imot det samme innholdet, enten det er radio, TV, PC, mobiltelefon, håndholdt data eller andre nåtidige og framtidige mottakere.
Med et så utvidet tilbud av programinnhold og mottakere vil det oppstå guider som skal hjelpe oss i kanaljungelen. Dette er noe vi kaller Elektronisk Program Guide (EPG) i TV, men det kommer lignende guider for mobiltelefoner, radiotjenester og innhold for håndholdt data, på samme måte som slike guider eksisterer på det høyst uoversiktlige Internettet i dag. Her kalles de gjerne portaler som mener å kunne gi deg den vesentlige informasjonen du har behov for.
Hvordan lages nye digitale kanaler?
NRK kommer fortsatt til å lage radio- og fjernsynsprogrammer slik vi gjør i dag. Du vil finne kanaler som NRK1, NRK2, P1, P2 og Petre også etter at digitaliseringen er fullført, men det kommer i tillegg mange flere tilbud.
NRK produserer hver dag en mengde programmer, hvorav publikum bare får med seg en liten del. Det virker jo logisk at ingen kan se på to TV-kanaler og høre på tre radiokanaler til en hver tid, og dermed går mange programmer "tapt" for den enkelte lytter. Det er videre begrenset hvor mange repriser som kan sendes på grunn av den trange plassen i hver kanals sendeskjema.
For å gjøre vårt programinnhold mer tilgjengelig, tar vi utgangspunkt i det som produseres hver dag og det som finnes i våre arkiver, og presenterer det på en ny måte. Som eksempel kan vi bruke NRK Alltid Nyheter. Denne digitale radiokanalen har "sugerør" til nyhetsstoffet i NRK1, NRK2, P1, P2, Petre, Tekst-TV, utenlandske kanaler, nyhetsbyråer etc og syr ved hjelp av disse kildene sammen en 24 timers nyhetskanal. Den som bare er interessert i nyheter kan dermed høre på NRK Alltid Nyheter i stedet for å vente på neste nyhetssending i en av de tradisjonelle kanalene. Denne produksjonsmåten kaller vi Digital Synergi Redigering – en effektiv journalistisk nyutnyttelse av eksisterende programproduksjon i tekst, lyd, stills og levende bilder, redigert digitalt og samtidig tilpasset publisering på Internett.
I tillegg til denne nyutnyttelsen av eksisterende programinnhold vil vi gjøre våre programmer mer attraktive gjennom bruk av tilleggstjenester. Når radio- og TV-programmer likevel sendes som data, spiller det ingen rolle om vi i samme datastrøm sender andre ting samtidig, det være seg bilder, bakgrunnstoff, informasjon om programmene du hører eller som kommer senere, spill, musikkfiler eller kontaktmuligheter for å delta interaktivt i programmene.
Med digitaliseringen av kringkasting oppløses de tradisjonelle skillene mellom mediene. Det er ikke lenger noen automatikk i at det vi oppfatter som TV-programmer nødvendigvis må sendes via TV-apparater. Vi kan godt tenke oss en hybridløsning der en TV-kanal kun blir sendt over Internett, såkalt webcasting. NRK Tekst-TV får du på WAP, Dagsrevyen får du på Internett, og siste nytt fra NRK Alltid Nyheter kan du høre med mobiltelefon.
Hvilke digitale kanaler kommer?
I dag har NRK en rekke digitale radiokanaler som er basert på Digital Synergi Redigering. NRK Alltid Nyheter sender bare nyheter, NRK Alltid Klassisk sender kun klassisk musikk, NRK Stortinget sender alt som sies på talerstolene på Løvebakken, NRK Metro er spesialtilpasset en målgruppe av kvinner mellom 25 og 45 år, mens NRK mpetre. er tilpasset den yngre garde som interesserer seg for dance- og trance-musikk.
Ytterligere radio- og TV-kanaler vil basere seg langt på vei etter det samme prinsippet; mer fleksibilitet og mer spesialiserte tilbud. Basiskanalene NRK1, NRK2, P1, P2 og Petre er ferdigblandede kanaler med litt av hvert for store deler av befolkningen. Nye kanaler vil henvende seg til mindre grupper, som kanskje ikke har et like godt tilbud i de eksisterende kanalene. På radiosiden diskuteres det en småbarnkanal, en folkemusikkanal og en jazzkanal. På TV-siden kan vi tenke oss for eksempel undervisningskanal, barnekanal, ungdomskanal og sportskanal.
Mens analoge kanaler legger beslag på hver sine adskilte frekvenser, blir digitale kanaler sendt sammen i en datastrøm. I denne datastrømmen kan vi tildele hver enkelt kanal mer eller mindre datakapasitet etter behov. Ved spesielle begivenheter og hendelser som sportsarrangementer og ulykker, er det ikke noe problem å senke bilde- og lydkvaliteten en smule på de eksisterende kanalene, for dermed å gi plass til en midlertidig kanal. Dermed kan vi lage en 24 timers TV-kanal med stoff fra OL i Sydney eller vi kan la en klassisk konsert i P2 få bedre lydkvalitet i noen timer på bekostning av et debattprogram i P1 som kanskje ikke trenger så bra lyd.
Hvilke digitale kanaler kommer fra andre aktører?
Det er flere tiår siden NRK var enerådende på radio og TV i Norge. Samtidig har vi fått flere nye medier som for eksempel Internett og mobiltelefoni. Dette har medført økt konkurranse fra andre allmennkringkastere og kommersielle aktører i radio og TV, men det har også medført en oppløsning av skillene mellom produsenter og distributører, samt mellom mediene. Avishuset Verdens Gang produserer nå TV-sendinger over Internett, Radiokanalen P4 skriver nyheter i tekst, distributøren Telenor planlegger egne innholdstjenester for flere medier etc.
Når vi i tillegg har fått økt konkurranse fra internasjonale aktører på grunn av økt mulighet for å ta imot innhold i de forskjellige mediene, begynner landskapet å bli vanskelig å orientere seg i. Digitaliseringen av kringkasting og medier gjør det enklere å produsere og distribuere innhold. Enhver med grunnleggende kunnskap om Internett kan starte sin egen avis, du trenger kun en PC for å lage ditt eget radioprogram, i Danmark er det lansert en TV-kanal som kun sender på Internett, og da radiomastene i Kosovo ble ødelagt under den nylige krigen på Balkan, fortsatte en radiokanal å sende sine nyheter på engelsk til hele verden ved hjelp av en dataserver.
Utviklingen går fort og det er vanskelig å spå hvilke medier som publikum vil foretrekke de neste årene. NRKs strategi er derfor å være tilstede i samtlige distribusjonsformer med attraktivt innhold tilpasset de enkelte distribusjonsformers særlige fortrinn.
I den digitale verden er det nemlig viktig å utvikle innholdet som distribueres i de tradisjonelle mediene radio og TV. Men like viktig er det å tilpasse det tradisjonelle innholdet til utviklingen i de nye mediene.