NRK Meny
Normal

Rekordmange lærere vil ta videreutdanning

Over 7000 lærere har søkt om å få videreutdanning, men under halvparten vil godkjennes. Mange kommuner ikke har råd til å være med på spleiselaget. – Vi har ikke nubbesjanse, sier rådmann i Sykkylven.

Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg la fram nye søkertall til etter- og videreutdanning for lærere i sin tale under Høyres sentralstyremøte i Oslo søndag ettermiddag.

Foto: Per Løchen / NTB Scanpix

Statsminister Erna Solberg la fram de nye søknadstallene under sin tale i partiets sentralstyremøte på Høyres Hus i Oslo søndag ettermiddag.

– Lærerne strømmer til det nye videreutdanningstilbudet i skolen. Vi tar på alvor at mange lærere mener de trenger mer fordypning for å gjøre jobben sin enda bedre. Derfor har denne regjeringen satt i gang det største videreutdanningstilbudet noensinne, sa Solberg.

Statsministeren oppfordrer kommunene til å sende lærere på etter- og videreutdanning, særlig innen realfag, som er nærmest fullfinansiert.

– Det som er viktig er at dette viser hvor mange lærere som er interessert i faglig påfyll, og det bør vi gi dem, sier Solberg.

Stor økning i søkere

I år har det kommet inn over 7000 søknader, mot 3990 søknader i fjor. Økningen er størst for fagene matematikk og naturfag. Videreutdanningstilbudene gjelder lærere på både barne- og ungdomstrinnet.

Regjeringen bruker i år over 300 millioner på å styrke satsingen på videreutdanning og skoleledere. Totalt vil 3000 lærere kunne få tilbud om videreutdanning - dersom kommunene sier ja.

Søknadene om videreutdanning skal godkjennes av skoleeier innen 15. april. Erfaringsvis vil omlag halvparten av søknadene godkjennes, ifølge regjeringen.

Årsakene er blant annet mangel på ressurser og at det er utfordrende å erstatte nøkkelpersoner som kontaktlærere på skolen.

Tavle

Eksamensresultatene viser at norske elever sliter med mattekunnskapene. Høyres løsning er bedre videreutdanning til mattelærerne.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Vi har ikke nubbesjanse

Sykkylven kommune er en av mange norske kommuner som sliter med dårlig økonomi.

Rådmann i Sykkylven, Ola-Johan Lillestøl, sier til NRK at det er umulig å innfri disse forventningene fra regjeringen.

– Situasjonen er slik at for mange kommuner er det umulig å innfri disse forventningene om at vi skal bidra med mye penger til etterutdanning. Vi har ikke nubbesjanse, sier Lillestøl.

– Staten tar hele vikarutgiften for realfag

Selv om det er bare fem lærere i Sykkylven som har søkt om etterutdanning i år, er de ikke garantert å få det. Kommunen har svært vanskelig økonomi, og er på Robek-lista over kommuner som er satt under administrasjon av staten.

– For to år siden hadde vi 1,5 millioner til etterutdanning. Denne potten har blitt redusert år for år, og i øyeblikket gjenstår bare 300.000 kroner. Disse pengene skal fordeles på alle yrkesgruppene i kommunen, sier Lillestøl.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til NRK at kommunenes egenandelen for realfag er nå null, og at staten tar hele vikarutgiften.

– For andre fag tar staten 60 prosent, lærerne selv jobber 25 prosent og kommunene må ha vikar til 15 prosent, sier kunnskapsministeren.

– Staten må ta hele regningen

Lillestøl sier at kommunen gjerne skulle gitt lærerne den etterutdanningen de ønsker seg.

– Selvfølgelig. Det er ikke noe annet vi ønsker. Det er jo et uttrykt ønske fra alle kommuner. Men for at det skal være mulig for oss, må staten ta hele regninga. Den enkelte lærer må også ta en del av potten.

Lillestøl sier at det også er vanskelig å få kommunepolitikerne med på å prioritere etterutdanning.

– Kommunepolitikerne har strammet inn ganske mye. Rådmannen foreslo i år innstramming i godtgjørelsen til politikerne, færre møter osv. Det var de ikke enige i. I stedet reduserte de midler til kompetanseheving, sier Lillestøl.

Trine Skei Grande nydalen

Venstreleder Trine Skei Grande forventer at regjeringen allerede i revidert budsjett fremmerforslag om å styrke videreutdanningstilbudet med ytterligere 1000 nye plasser.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Kommunal bremsekloss

Regjeringen har økt tilbudet om videreutdanning med over 1000 studieplasser. Fra i underkant av 2000 plasser i fjor, til over 3000 studieplasser i år. I 2014 er det registrert 7007 søknader:

2194 lærere har søkt om etter- og videreutdanning innen matematikk, mot 623 søknader i fjor.

Utdanningsforbundet mener at både penger - fra regjeringens side og vilje - fra lærernes side - er på plass. Det som bremser utviklingen er kommunene selv.

– Vi synes søkertallene er veldig positivt. Problemet er at kommunene torpederer lærernes muligheter til å velge videreutdanning, ettersom kun halvparten av søknadene mest sannsynlig innvilges, sier Steffen Handal, andre nestleder i Utdanningsforbundet.

– Kommunene må kjenne sin besøkelsestid

Venstreleder Trine Skei Grande er svært fornøyd med at mange flere lærere nå får muligheten tilå videreutdanning, og er tilfreds med at regjeringen følger opp Lærerløftet som er nedfelt i samarbeidsavtalen med Venstre og KrF,

– Det er imidlertid viktig at kommunene må kjenne sin besøkelsestid og legger til rette for at lærerne som har søkt får muligheten til å ta videreutdanning, sier Skei Grande.

– Norsk skole er helt avhengig av at vi får kommunene med på laget når
vi skal gjenreise respekten for lærerne og styrke læreryrket, sier hun videre.

Venstres leder forventer at regjeringen allerede i revidert budsjett fremmerforslag om å styrke videreutdanningstilbudet med ytterligere 1000 nye plasser.

Klasseromsundervisning

I år har det kommet inn over 7000 søknader, mot 3990 søknader i fjor. Økningen er størst for fagene matematikk og naturfag. Arkivbilde.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

– Politikerne trenger ikke bruke pisk

Lærerne ønsker mer videreutdanning, men får altfor ofte ikke muligheten, viser en undersøkelse fra 2013. Undersøkelsen er utført av Respons Analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Medlemsundersøkelsen viser tre av fem lærere har behov for videreutdanning i det faget de underviser mest i.

Ni av ti lærere mener at de nye kompetansekravene gjør at mange lærere nå har behov for videreutdanning. To av fem opplever at de ikke får støtte fra skoleledelsen til å ta videreutdanning.

Én av fem sier de har søkt om videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet» i løpet av de tre siste årene. Av disse har rundt 40 prosent fått avslag.

55 prosent ble avslått av kommunen

Av dem som har fått avslag er hver femte søknad ikke godkjent av rektor av økonomiske grunner.

5 prosent ble ikke godkjent av rektor fordi det ikke lot seg gjøre å skaffe kvalifiserte vikarer ved fraværet, 34 prosent ble ikke godkjent av rektor fordi skolen ville prioritere andre fag. Den siste delen – 55 prosent – ble avslått av kommunen.

En tredjedel av dem som ikke har søkt, oppgir mangel på penger og at kommunen ikke prioriterer dette oppgis som årsak.