Normal

Én av syv foreldre angrer på bolighjelp til barna

Hjelp fra foreldre er så og si blitt regelen fremfor unntaket for unge som vil inn på boligmarkedet. For mange foreldre blir prisen skuffelse over poden og flere egne økonomiske bekymringer.

boligforeldre

HJELPER DATTEREN: Anita og Erling Strøm har lovet datteren Eline Marie (23) hjelp til å kjøpe sin første bolig. Hun klarer ikke spare opp nok egenkapital alene. – Vi har en tanke om at det er viktig å komme inn på boligmarkedet, det er noe av motivet for å hjelpe, sier foreldrene, som har tre døtre og gode erfaringer fra eldstedatterens første kjøp. Søndag var de på visning på en 23 kvadratmeters leilighet på Grünerløkka i Oslo.

Foto: Ole Marius Rørstad / NRK

– Jeg syns det er synd at man har endt opp i en situasjon hvor man har bundet seg opp til å gi barnet sikkerhet eller medansvar til lån. Det er en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av, og mange føler det påvirker dem negativt, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN til NRK.no.

Bekymring, skuffelse og søsken-feide

Banken gjennomførte nylig en undersøkelse blant 250 av sine egne kunder som har vært involvert i barnas boligkjøp.

Resultatene bør ifølge Reite være en vekker for foreldre som vurderer å hjelpe poden med å komme seg inn på et boligmarked som har blitt svært krevende for nykommerne:

  • Én av syv angrer totalt sett på bolighjelpen de ga barna
  • Tre av ti sier hjelpen i ettertid begrenser deres egen mulighet til å få lån
  • Én av fem bekymrer seg mer for egen økonomi
  • Like mange sier bidraget har ført til uenighet rundt søsken
  • Én av syv er skuffet over barnas evne til å ta ansvar
  • Ti prosent sier bidraget ble større enn planlagt
Endre Jo Reite

PRESSET: – Mange foreldre kommer inn i en pressituasjon og tenker ikke nok på konsekvensene det kan få for egen økonomi, mener privatøkonom Endre Jo Reite.

Foto: Sparebanken SMN

Prisvekst og skjerping av egenkapital-kravet har ført til at mange foreldre langt på vei føler seg presset til å bidra, mener privatøkonomen. Og når budrundene først er i gang, og spørsmålene om 20.000 eller 50.000 kjappe ekstra kommer gang på gang, er det lett å la seg rive med. Og man glemmer kanskje at det om et par år er en lillesøster eller –bror som vil kreve samme hjelp – men at hjelpekvoten da er tømt.

– Nei, jeg tror mange kommer i en pressituasjon, og at hastverket vi har med å komme oss inn i boligmarkedet gjør at vi har lett for å signere papirer. Men boligkjøp er en transaksjon uten angremulighet, og det er raskt å la seg låse i noe man kanskje ikke forutser konsekvensene av, sier han.

En runde NRK.no hadde med bankene i mai i år, viste at unges boligdrøm i stadig større grad involverer en tredjepart – som regel foreldrene. Flere banker rapporterte om betydelig økning i kausjoner og medlåntakere blant unge med boliglån.


I Finans Norges siste Holdningsundersøkelse sa 35 prosent at de er avhengig av økonomisk hjelp for å komme inn på boligmarkedet. Det skjer hovedsakelig gjennom kausjon, men også ved at foreldre stiller som medlåntaker eller gir forskudd på arv og pengelån og –gaver.

– Dårlig samvittighet

Sparebank 1 SMN har hatt en dobling i andelen unge som får hjelp fra foreldrene sine etter at kravet om egenkapital ble økt fra 10 til 15 prosent. Reite mener samvittigheten i mange tilfeller overskygger foreldres evne til å tanke rasjonelt om egen økonomisk situasjon og fremtid når avkommet ikke klarer boligdrømmen på egenhånd.

– Jeg tror mange foreldre føler dårlig samvittighet dersom man ikke har mulighet til å hjelpe barna sine inn på boligmarkedet, og at de strekker seg lenger enn de burde, sier han.

– Hva er det da foreldre og barn gjør feil i forkant av boligkjøpet når det blir resultatet?

Christine Warloe

HVILEPUTE: – Foreldrehjelpen blir en hvilepute for mange unge, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen

– Jeg tror mange foreldre kanskje ikke bruker nok tid på å tenke gjennom egne planer. Hvis de for eksempel vil bygge garasje eller kjøpe seg hytte eller ny bil, må de ta med det i betraktningen når de stiller bolighjelp og gjøre kausjonsbeløpet lavest mulig, og kanskje ta dialogen om sitt eget lånebehov med banken samtidig, sier han.

Og legger til:

– Når du kommer til banken etter å ha stilt sikkerhet for dine barn og ber om lån til deg selv, vil banken ta hensyn til det ansvaret du har for barna dine sitt lån, og det vil være med på å begrense dine lånemuligheter. Derfor er det viktig å gjøre kausjonsbidraget så lite som mulig, sier Reite.

Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea tror også at foreldre blir for impulsive når barna ber om bolighjelp. Det er veldig fort gjort å tenke her og nå og hjelpe barna sine – mens blir egne behov og ønsker dysset ned, og konsekvensene først åpenbarer seg noen år senere.

– Jeg tenker at på det tidspunktet man kjøper bolig og hjelper barna sine, er det kanskje vanskelig å få øye på egne behov frem i tid. At man ønsker å gå av tidligere med pensjon, at man ønsker å flytte selv og trenger å ta opp mer lån. Har man strukket økonomien langt for å hjelpe barna inn på boligmarkedet, kan det sette en stopper for egne planer, sier hun til NRK.no.

De som stiller som medlåntaker kan også få seg noen ubehagelige overraskelser.

– Ikke ansvarlig av å få nøkler

– Ikke alle er klar over at banken har lagt til grunn at de faktisk skal hjelpe med månedlig betaling på lånet. Hvis de da har signert som medlåntakere på lånet kan de få en overraskelse i form av at de kanskje må hjelpe med månedsøkonomien i tillegg til å bare signere et papir, sier Reite.

Tidligere undersøkelser utført av banken viser at det er tre ganger så stor sjanse for at de får purringer eller mislighold på lånet dersom barnet har fått hjelp til kjøpet, istedenfor å ha spart opp egenkapitalen selv.

– Man blir ikke blir ansvarlig av å få utlevert leilighetsnøkler, så det er viktig at foreldrene tar en grundig prosess med barna i forhold til om boligkjøpet faktisk er noe de vil, og om det er noe de er villig til å forsake andre ting for.

Warloe tror foreldrenes lommebok blir en hvilepute for mange som går på bekostning av gode sparerutiner.

– Siden man har hørt så mye om hvor vanskelig det er å komme inn på boligmarkedet, er det en fare for at mange unge resignerer med tanke på egen sparing, og støtter seg på at foreldrene skal hjelpe.Jeg råder foreldre til å tenke boligsparing sammen med barna tidlig. Oppfordre dem til å ta seg en ekstrajobb, slik at man kommer i gang med den gunstige BSU-sparingen. Det er viktig at dette ikke utsettes til etter studietiden. Det øker sjansene for at man som forelder vil komme til å grave dyrt i egen økonomi.

Finans Norge (FNO) , som representerer finansnæringen, bekrefter at situasjonen i boligmarkedet nå langt på vei har gjort førstegangsetablererne avhengig av hjelp for å få innpass.

– I en slik situasjon, når en del foreldre opplever at de ikke har vært fullt ut klar over hva de har deltatt på, må også næringen sikre at informasjon om hva man bidrar til er så god som overhodet mulig, sier direktør Jan Digranes til NRK.no.

FNO: – Noen tar lett på det

Jevnt over gjør de det, mener han.

Jan Digranes

TAR ANSVAR: Direktør Jan Digranes i Finans Norge mener bankene tar ansvar for å sikre at foreldre ikke går på en økonomisk smell når de hjelper barna inn på boligmarkedet.

Foto: Knut Brendhagen / NRK

– Jeg syns ikke det høres ut som veldig mange, men det er en påminnelse til næringen om at alle som er involvert i denne typen transaksjoner må ha god informasjon og god forståelse for hva de er med på. Det stilles klare krav fra myndighetene om dette, og det er mitt inntrykk at bankene er lojale i forhold til regelverket og gir god informasjon til foreldre som hjelper sine barn inn på boligmarkedet.

– Hva tror du da er grunnen til at foreldrene i ettertid blir så pass overrasket?

– Det er jo alltid utfordringer når man skal handle i boligmarkedet. Det går fort, er knappe tidsfrister i busrunder, og videre. Hvis man begynner litt for sent og ikke tenker godt nok igjennom, er det klart at noen kan ha tatt litt for lett på det og ikke satt seg godt nok inn i den situasjonen de selv kommer opp i, sier han.

– Men det understreker bare at det er viktig at alle finansielle forhold er godt avklart før man begynner å by på bolig. At man da vet hva man har sagt ja til, man har blitt enige om hvilke grenser man skal legge inn bud innenfor, og er i stand til å betjene dette i ettertid.

NRK.no ba tidligere i sommer bankene om tall på hvor stor andel av kausjonene som ender opp med inndrivelse. Ingen av de ti største bankene i Norge har tall å vise til her, men hevder det dreier seg om en svært liten andel.