Boligdrømmen: Fire av ti unge må ha ekstra sikkerhet

Tall NRK.no har innhentet fra bankene, viser at boligdrømmen for stadig flere går innom en tredjepart. Da Danske Bank, tidligere Fokus Bank, nylig gjorde en undersøkelse blant ferske førstehjemslån-kunder under 34 år, svarte hele 42 prosent at egenkapitalen ble finansiert ved hjelp av tilleggssikkerhet.

Da banken sjekket antall førstehjemslånskunder med kausjon ved årsskiftet 2011/2012 var tallet 35. Sparebank 1 SMN melder om en enda heftigere økning.

– I ungdomssegmentet er det nå circa 40 prosent av alle lån som løper med pant i foreldres bolig, og circa 15 prosent av alle nye lån har kausjon. Dette er nær en dobling fra situasjonen i 2007, sier leder for finansiering i Sparebank 1 SMN, Endre Jo Reite, til NRK.no.

Bransjen: – Tankekors

DNB har i likhet med flere andre av de ti største bankene ikke spesifikke tall på dette, men viser til tidligere befolkningsundersøkelser. Her svarer rundt fire av ti unge trenger hjelp for å komme inn på boligmarkedet. I bransjeorganisasjonen Finans Norges siste Husholdningsundersøkelse sier 39 prosent under 40 år at de har fått hjelp gjennom kausjon og tilleggssikkerhet – en nær dobling fra 2009 hvor 20 prosent sa det samme. I 2011 var tallet 32 prosent.

Totalt sier 35 prosent at de har vært avhengige av å få økonomisk hjelp av familien for å komme inn på boligmarkedet. Foruten kausjon, som er den desidert mest utbredte hjelpen, gjelder det forskudd på arv, pengelån, pengegaver og andre former for støtte.

Utviklingen er et stort tankekors, mener bransjeorganisasjonen selv.

• HVILKE ERFARINGER HAR DU MED KAUSJON? Fortell oss her!

– Dette er en naturlig konsekvens av at terskelen inn i boligmarkedet har blitt vesentlig høyere de siste årene, som en følge av strengere krav til egenkapital og stigende boligpriser. Med tanke på at egen bolig er et velferdsgode som i tillegg er sterkt skattestimulert, er det selvsagt et tankekors at mange nå er avhengig av foreldrehjelp for å skaffe seg egen bolig, fordi ikke alle har denne muligheten, sier kommunikasjonssjef Ann Håkonsen i Finans Norge til NRK.no.

Kausjon kan fremstå som et utelukkende gode for de som ellers ville slitt med å komme seg inn på boligmarkedet. Men ekspertene mener mange ikke tenker over hva dette faktisk betyr i praksis.

Frykter familiefeider

Ved den vanligste kausjonsformen, kalt realkausjon eller tredjemannspant, stiller tredjeparten, som regel foreldre, hele eller deler av sin egen bolig som sikkerhet for lånet til barna.

Det innebærer ikke personlig gjeldsansvar for kausjonisten, men at banken kan søke dekning for sitt krav i hele eller deler av den pantsatte eiendommen. Kausjonisten kan også bli ansvarlig for restlån ved salg. En annen og noe mindre dramatisk konsekvens er at kausjonisten trår til og hjelper den unge med betjening.

– Ulempen er at det skjer en sammenblanding av låntakers og kausjonistens økonomi. Dette må begge parter tenke nøye igjennom, ikke minst kausjonisten. Selv om låntaker i dag kan være en pålitelig betaler, kan uforutsette hendelser endre på dette på kort tid. I tillegg til økonomiske konsekvenser kan dette få negative følger for relasjonen mellom foreldre, barn og søsken, sier Håkonsen i Finans Norge.

• LES OGSÅ: Vil straffe kommuner som ikke bygger nok boliger

Likebehandling av søsken er en annen utfordring som kan komme i kjølvannet av dette, ifølge Reite.

– Økt sammenfletting av økonomien mellom foreldre og unge er ikke ønskelig. Tidsperioden man stiller sikkerhet for unge bør være kortest mulig.

Hyttedrømmen kan rammes

I tillegg til den økonomiske risikoen ved uforutsette hendelser, kan også kausjon skape utfordringer for kausjonisten ved fremtidige investeringer, for eksempel hvis foreldrene ber om lån til ny bil, hytte eller båt.

– Selv om de får vite hva en kausjon teknisk sett innebærer, tenker både foreldre og unge alt for lite over hva kausjon innebærer. Svært få foreldre oppsøker rådgivning for å få vite mer om hvilke konsekvenser det kan få for egen økonomi å være kausjonist, og det er mange foreldre som får en overraskelse når kausjonen vektlegges hvis de trenger egne lån, sier Reite.

• LES MER PÅ FINANSPORTALEN: Dine rettigheter og plikter som kausjonist

Jo mer hjelp du har fått til boligkjøpet fra andre, jo større er også faren for at du selv får økonomisk trøbbel i ettertid. I fjor undersøkte Sparebank 1 SMN låntakere som hadde fått boliglån i perioden 2009 til 2011.

Konklusjonen: Det er tre ganger så sannsynlig med betalingsproblemer i gruppen som får hjelp til å kjøpe bolig, som de som selv har bidratt med egen sparing til boligkjøpet.

– I det å bidra med egen sparing til boligkjøpet ligger det en langsiktighet og ansvarlighet. De unge lærer å planlegge egen økonomi og er bedre rustet til å lykkes med å oppfylle forpliktelsene som låntaker, sier Reite.

Hjelp blir regel, ikke unntak

For halvannet år siden ble kravet til egenkapital økt fra 10 til 15 prosent, og bankene fikk streng beskjed fra Finanstilsynet om å følge denne regelen gjennomgående, etter til tider slakk oppfølging. Eksperter advarte i forkant av et potensielt klasseskille spesielt blant førstegangsetablere, fordi mange med ellers god betjeningsevne ville slite med å innfri egenkapitalkravet.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM BOLIGMARKEDET? Kontakt NRKs journalist

Frykten var at skillet ville gå mellom de med ressurssterke foreldre som kan hjelpe økonomisk, og de uten. Mange i målgruppen er unge som sitter igjen med studielån, ikke formue etter endt studietid, men gjerne en solid inntekt.

Både bankøkonomene NRK.no har snakket med og Finans Norge mener den stadig høyere andelen førstegangsetablere med kausjonister og økonomisk hjelp i ryggen er et uttrykk for at det man fryktet i mange tilfeller er blitt regelen, ikke unntaket.

– Tidligere fikk mange unge opp til 100 prosent belåning så lenge de hadde god betjeningsevne, men etter regelendringen ble også unge med god betjeningsevne nødt til å få hjelp med egenkapital hvis de skulle inn i boligmarkedet, sier Reite.

• YTRING: Politikerskapte boligpriser

Trøbbel uten å varsle banken

De fleste bankene definerer «unge boligkjøpere» som låntakere opp til rundt 35-40 år.

– Du er voksen, men har likevel foreldrene dine involvert i økonomien din. Vurderer du for eksempel en enkel ting som fastrente, må du likevel spørre dem om det er ok. Mange ønsker ikke dette, de vil stå på egne ben, sier Iversen i Danske Bank til NRK.no.

• LES OGSÅ: Nesten nyfødt og klar for boligmarkedet

Privatøkonom Haftorn Iversen i Danske Bank er redd utviklingen med mer foreldrehjelp går på bekostning av gode sparerutiner for mange unge.

– Vi oppfordrer jo folk til å begynne å spare så tidlig som mulig og bruke BSU-ordningen. Hvis mange får hjelp av foreldrene sine, får man ikke bremset ned på utviklingen på boligmarkedet. Og så er det noe med klasseskillet. Det er ikke alle som har foreldre som kan hjelpe, sier hun.

NRK.no har bedt bankene om tall på hvor stor andel av kausjonene som ender opp med inndrivelse. Ingen av de ti største bankene i Norge har tall å vise til her, men hevder det dreier seg om en svært liten andel.

– Likevel skjuler det seg nok bak disse tallene at noen foreldre som kausjonerer ender opp med å bli involvert i å hjelpe sine barn med løpende utgifter uten at banken involveres, sier Reite.