NRK Meny
Normal

Få aktivister markerer Occupy-dag

Politiet i New York har arrestert rundt 70 demonstranter i børsdistriktet som markerer ettårsdagen for «Occupy Wall Street»-bevegelsen mot økonomisk grådighet og ulikhet.

Occupy-demonstrasjon New York

Politi og demonstranter ansikt til ansikt i New York mandag

Foto: EMMANUEL DUNAND / Afp

Aktivister hadde planer om å stanse morgentrafikken og omringe New York-børsen på Manhattan for å markere årsdagen for bevegelsen.

Oppmøtet har foreløpig vært magert. Rundt 600 demonstranter bar plakater ved «fødestedet» Zucotti Park med påskrifter som «Pengene ut av politikken» og «Vi er de 99 prosent», skriver nyhetsbyrået AFP.

Foreløpig skal det ikke være tegn til den planlagte menneskeringen rundt børsbygningen.

Politiet har fjernet demonstranter som forsøkte å sperre Broadway i morgenrushet.

Zucotti Park

Den 17. september 2011 slo en gruppe demonstranter opp leir og rullet ut soveposene sine i Zuccotti Park, midt i hjertet av Manhattans økonomiske senter.

Utover høsten kom det flere folk til og demonstrasjonene spredte seg til flere byer i USA og etter hvert også til byene i Europa.

Den 17. november i fjor marsjerte rundt 30.000 mennesker i storbyen, i kontrast til de rundt 600 som har møtt fram i år.

Mandag markeres jubileet for Occupy Wall Street-bevegelsen, inspirert av hendelser i «den arabiske våren».

Det har også blitt varslet demonstrasjoner i 30 andre byer rundt omkring i verden, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Foreløpig er et ingen ting som tyder på store markeringer i andre amerikanske byer.

Les: Britisk politi fjernet demonstranter

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Occupy Wall Street årsmarkering

Demonstranter markerer ett års jubileet til Occupy Wall Street.

Foto: Seth Wenig / Ap

– Ingen politiske endringer

Occupy-bevegelsen startet som en protest mot den politiske og økonomiske eliten. Den opprinnelige kampsaken var den skjeve inntektsfordelingen i USA, der én prosent av befolkningen eier 40 prosent av brutto nasjonalproduktet.

De ivrige demonstrantene krevde store endringer i de økonomiske strukturene.

Etter hvert ble Occupy-bevegelsen for stor for sitt eget beste.

Uten prominente ledere eller spesifikke krav, ble bevegelsen som startet som en protest mot den politiske og økonomiske eliten, til en strukturløs protest mot alt som var galt med verden.

Knut Kjeldstadli

Knut Kjeldstadli er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Historieprofessor Knut Kjeldstadli, som har forsket på kollektive bevegelser i historien, mener det er for tidlig å avfeie bevegelsen som et mislykket ungdomsopprør.

– Har Occupy-bevegelsen klart å endre samfunnet?

– De har ikke klart å endre amerikansk politikken, men har spilt en stor rolle på å skape endring i folks tankegang, sier Kjeldstadli.

Økt oppmerksomhet om urettferdighet

Historikeren mener bevegelsen har spilt en politisk rolle ved å stille spørsmål som lenge har vært usynlige i amerikansk debatt.

– Occupy-aktivistene fikk mediene til å begynne å snakke om de ekstreme inntektsforskjellene og den løsslupne kapitalismen. Det kan ha vært starten på noe som kan få stor betydning for amerikansk samfunn, sier Kjeldstadli.

– Er det for tidlig å si at Occupy Wall Street-bevegelsen var mislykket?

– Vi historikere tenker gjerne en generasjon eller to frem i tid. Vi vet enda ikke hvordan dette vil ende. Det gjenstår å se om bevegelsen har nok styrke til å endre amerikansk politikk, sier Kjeldstadli til NRK.no.

Påvirket presidentvalgkampen

Occupy-aktivister har ved flere anledninger beskrevet seg selv som partiuavhengige og har vært svært kritisk til president Barack Obama og landets politiske system.

Men det er valgkampen til republikanerens presidentkandidat Mitt Romney som vil lide mest på grunn av bevegelsen, mener Kjeldstadli.

– Budskapet til Occupy Wall Street kan være et potensielt sårbart punkt for Romney, sier historikeren.

– Han er et mer opplagt mål for aktivistenes frustrasjon over Wall Streets grådighet, takket være egen profilering som en suksessfull forretningsmann i presidentvalgkampen.

Ifølge kritikerne har Romney tjent seg rik på å være en kynisk forretningsmann og har fått kallenavnet «Mr. 1 prosent» av Occupy Wall Street-aktivistene.

– Dersom demokratenes klarer å innramme valgkampen til en kamp mellom de rike og de fattige, så har bevegelsen på et vis vært en støtte for Obama-administrasjonen, mener Kjeldstadli.

Les: – Ikke teselskap å endre systemet