– Ikke teselskap å endre systemet

Natt til tirsdag begynte politiet å fjerne Occupy Wall Street-demonstranter fra Zuccotti Park, der de har holdt til siden 17. september.

• Les: Kastet ut demonstranter i New York

Historieprofessor Knut Kjeldstadli, som har forsket på kollektive bevegelser i historien, er ikke overrasket over at politiet nå fjerner demonstrantene.

– Statene sitter på et betydelig maktapparat, og det er ikke noe teselskap å få til de endringene demonstrantene ønsker, sier Kjeldstadli.

• Les: Demonstrantene har slått leir i flere byer i Europa

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kan få autoritær dreining

Han mener historien har vist at store økonomiske kriser kan føre til betydelige samfunnsendringer, men at det mest sannsynlige i dette tilfellet er at hovedtrekkene i systemet vil fortsette som før.

– Store kriser som denne skaper en slags åpning i historien, men det er ubestemt hvem som trer inn i åpningen, dersom noen gjør det i det hele tatt, sier Kjeldstadli, som ser for seg hovedsakelig tre ulike retninger utviklingen kan gå i.

– Vi kan tenke oss en form for venstredreining, der tankegangen bak Occupy Wall Street-bevegelsen får gjennomslag, og man bestemmer seg for å gjøre noe med de ukontrollerte kapitalbevegelsene, vanvittige inntektsforskjellene og eiendomskonsentrasjonen, sier historikeren.

Et annet alternativ mener Kjeldstadli er en dreining mot det autoritære, slik vi så etter den store depresjonen på 1930-tallet.

– Dette kan skje ved at tilstrekkelig mange sitter med en opplevelse av at systemet ikke fungerer. Ideen om en sterk mann som skal rydde opp kan dermed lett finne fotfeste.

– En slik utvikling kan også drives ovenfra, ved at makthaverne bestemmer seg for å få viktige avgjørelser unna politikken og befolkningen.

– Dette har vi allerede sett tendenser til i Italia, der jobben med å finne de nødvendige løsningene på krisa blir satt bort til en teknokrat som Mario Monti, sier Kjeldstadli.

Likevel er det god grunn til å tro at det meste vil fortsette som før, mener historikeren.

– Det som umiddelbart virker som det mest sannsynlige utfallet av krisa er at systemet stabiliserer seg på nytt. Gjennom historien har kapitalismen vist seg utrolig fleksibel, med en enorm evne til å suge opp motstand, sier Kjeldstadli.

"De 99 prosentene"

Hundrevis av demonstranter har bodd flere uker i telt i Zuccotti Park på Nedre Manhattan i New York. Occupy Wall Street-bevegelsen har spredd seg fra New Yorks finansstrøk til over 70 amerikanske byer, og til flere storbyer verden over.

• Les: Anklagar politiet for å angripe fredelege demonstrantar
• Les: Wall Street-demonstranter arrestert i Atlanta
• Les: Protester stengte havna i Oakland

– We are the 99 percent, roper demonstrantene.

De mener de utgjør de 99 prosentene, i motsetning til den ene prosenten av USAs befolkning som eier 40 prosentene av verdiene i USA, som økonomiprofessor Joseph Stiglitz beskriver i en artikkel i magasinet Vanity Fair.

Men hva er det egentlig demonstrantene vil? Mange har kritisert dem for at de ikke greier å samle seg bak konkrete krav, men Knut Kjeldstadli, professor i historie ved Universitetet i Oslo, mener likevel det er en kjerne av krav i demonstrantenes budskap.

– Sosialdemokrater

Kjeldstadli mener den økonomiske krisa avdekker to forhold som har fått demonstrantene til å strømme ut i gatene.

– For det første handler dette om den skjeve inntektsfordelingen i USA, der én prosent av befolkningen eier 40 prosent av brutto nasjonalprodukt. For det andre handler det om den skjeve fordelingen av byrdene etter krisa. Myndighetene har prioritert å redde finansinstitusjonene, mens vanlige folk har måttet betale en dyr pris, sier historikeren.

Og demonstrantene er slett ikke så radikale, etter norsk målestokk, mener Kjeldstadli.

– De ønsker en regulert kapitalisme med omfordeling av byrdene etter den økonomiske krisa. Dette er ikke noen sosialistisk bevegelse som ønsker seg et annet samfunn, det er nok riktigere å kalle dem sosialdemokrater, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Inspirasjon fra Egypt og Spania

Det var i sommer at den kanadiske aktivistgruppa Adbusters begynte å inviterte folk til å okkupere Wall Street med telt, kjøkken og barrikader.

"Er du klar for et Tahrir-øyeblikk?", skrev aktivistgruppa på bloggen sin, og hevdet at tida var inne for en ny revolusjonær taktikk, inspirert av teltleirene på Tahrir-plassen i Egypt og i spanske byer under demonstrasjonene til protestbevegelsen Los Indignados.

Utsatt av Obama

Knut Kjeldstadli er ikke overrasket over at det har oppstått et folkelig opprør i kjølvannet av finanskrisa.

– På en måte kan man undre seg over hvorfor det ikke har skjedd før. Forholdene de protesterer mot var jo absolutt til stede allerede i 2008 og 2009, sier Kjeldstadli.

Han mener håpet som har vært knyttet til Obama-administrasjonen har utsatt den sterke folkelige mobiliseringen som reaksjon på finanskrisa. Nå mener han dette håpet er svekket, og at det er derfor demonstrantene nå har strømmet ut i gatene.

– De trenger et parti

– Et viktig spørsmål nå er hvordan bevegelsen skal forholde seg til de eksisterende partiene, sier Kjeldstadli, som mener demonstrantene må opp fra gateplanet til partipolitikken for å virkelig utrette noe.

– Her står de overfor et viktig dilemma: partiet Demokratene virker som det mest åpenbare alternativet å gjøre det gjennom. På den andre siden har du argumentet om at det Demokratene alltid har gjort er å suge opp energien fra kritiske bevegelser, men aldri levert noe tilbake, sier historikeren.

Han mener et annet alternativ for demonstrantene er å starte et nytt parti, for eksempel et grønt parti eller et reorganisert sosialistparti.

– Man kan si mye om de etablerte partiene, men skal de få gjennomslag må demonstrantene opp fra kvadratmeterne med gate de okkuperer, og inn i det nasjonale og internasjonale politiske systemet, slår Kjeldstadli fast.

Kampen om fortolkningen

Hvilke følger den økonomiske krisa får, både i USA og andre deler av verden, mener Kjeldstadli henger sammen med hvem som vinner fram med sin tolkning av den.

– Helt sentralt i dette er hvordan ulike politiske grupper utformer sine fortolkninger og fortellinger om krisa. Skyldes krisa finanskapital, eller som man sa på 1930-tallet: den jødiske ambisjonen om å kontrollere verden?

– Eller ser man det slik at det skyldes ett enkelt lands handlinger, slik mange skylder på Hellas, spør Kjeldstadli.

Kan få makt

Hva som vil skje med Occupy Wall Street-bevegelsen mener han fortsatt er åpent.

– På den ene siden har ikke demonstrantene mye materiell makt. Politiet er i ferd med å rydde dem bort, og demonstrantene har lite å stille opp med opp mot det statlige voldsapparatet, sier Kjeldstadli.

Likevel mener han at bevegelsen allerede har en viss politisk makt gjennom at de har satt spørsmål som lenge har vært usynlige i amerikansk debatt på dagsorden.

– Bare det at de har fått mediene til å begynne å snakke om de ekstreme inntektsforskjellene og den løsslupne kapitalismen på den måten de har gjort, kan være starten på noe som kan få stor betydning. Men de trenger å bygge allianser i mange retninger for å oppnå store politiske virkninger, avslutter Kjeldstadli.