NRK Meny
Normal

Rammene lagt midt i krisen

Regjeringen fikk krass kritikk for igjen å ha brutt handlingsregelen og brukt overraskende mye oljepenger i statsbudsjettet for neste år. Men årsaken ligger sju måneder bak i tid, tror sjeføkonom.

Kristin Halvorsen
Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix

– Det er et tankekors at regjeringen kjører en like ekspansiv politikk nå som man gjorde i 1989-1992, da norsk økonomi virkelig var i krise, sier sjeføkonom i DnB NOR, Øystein Dørum, til nrk.no.

– Linjene ble trukket opp da pilene pekte ned

– Men jeg tror linjene i budsjettet ble trukket opp i januar-mars da det så virkelig mørkt ut, og alle pilene pekte nedover, sier Dørum.

8. til 10. mars i år, mens finanskrisen la en mørk skygge over store deler av norsk økonomi, var de tre regjeringspartiene samlet til budsjettkonferanse på Thorbjørnrud hotell på Jevnaker.

– Dramatikken rundt bildet var meget sterk på den tiden, det var ikke en liten byge, det var full tropisk storm. Nå derimot, er ting preget av stabilisering og noen lyspunkter, sier Dørum.

– Men da regjeringen hadde sin budsjettkonferanse på Thorbjørnrud i mars, ville det vært veldig pussig å legge opp til innstramminger, peker han på.

Bundet

I sin blogg «Senterpartiet fra innsiden» skrev medierådgiver, tidligere politisk rådgiver, i Senterpartiet Lars Gjemble da:

2010 ligger langt frem i tid, men de som har innsikt i hvordan budsjettprosesser i regjeringen foregår, vet at dette møtet er det viktigste i forhold til å bestemme ramme for budsjettet og prioriteringer mellom de ulike departementene og sakene.

Lars Gjemble i «Senterpartiet fra innsiden»

Så til tross for at arbeidsledigheten blir lavere enn fryktet, og situasjonen var stabilisert da finansminister Kristin Halvorsen i går la frem regjeringens statsbudsjett for 2010, var altså regjeringen så godt som bundet på hender og føtter etter å ha lagt budsjettrammene i en langt dystrere tid.

Øystein Dørum

Øystein Dørum mener statsbudsjettet er lagt etter de utfordringene som var midt i finanskrisen.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

I tillegg var det valgår.

– Når rammene for budsjettet i realiteten er klubbet tidlig på året, ruller allerede toget. Da vil det være vanskelig å gå til fagstatsrådene på sensommeren og si at man kutter i potten, sier Dørum, som selv har vært underdirektør i Finansdepartementet.

– Strammer de ikke inn, må renta opp

Professor ved Handelshøyskolen BI, Hilde C. Bjørnland, sa i dag at hun frykter at handlingsregelen er død etter at regjeringen bruker over 44 milliarder kroner mer på neste års budsjett enn det handlingsregelen tilsier.

– Det blir veldig vanskelig å komme tilbake til handlingsregelen med et så ekspansivt budsjett, sier hun.

Sjeføkønom i Nordea, Steinar Juel, sa til nrk.no i går at sentralbanksjef Svein Gjedrem kan måtte sette opp renten mer enn forutsatt på grunn av regjeringens oljepengebruk.

Bjørnland tror folk må forberede seg på høyere rentenivå i årene som kommer dersom regjeringen ikke nærmer seg handlingsregelen i kommende budsjetter.

– Konsekvensene av å ikke stramme inn, vil kunne være et høyere rentenivå i årene fremover, sier hun.

– Ber Norges Bank stramme til

Øystein Dørum vil ikke begrave handlingsregelen og tror ikke nordmenn går lange tider med økt rente i møte.

– Regjeringen sier i budsjettet at «vi strammer ikke til», men de legger den oppgaven til Norges Bank. Tommelfingerregelen er at 0,5 prosent stimulans gir 0,5 prosent økt rente. Men Norges Bank vil se på flere forhold, som ledigheten og renten i andre land, sier han.

– Jeg tror ikke stadig økende rente vil være en langvarig konsekvens. Stoltenberg er handlingsregelens far, og jeg tror regjeringen vil forsøke å komme på nivået den tilsier.