– Langt igjen til løsning på EUs økonomiske problemer

Onsdag skal EU-lederne møtes på nytt for å prøve å løse opp i den økonomiske floken av statsgjeld. Men sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken tror ikke møtet fører til noen endelig løsning på problemene.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Knut Anton Mork

Sjeføkonom i Handelsbanken, Knut Anton Mork tror det er langt opp og frem før en endelig løsning på Europas gjeldsproblemer kommer på plass.

Foto: NRK

Det ble ingen endelig løsning på Europas gjeldsproblemer på søndagens toppmøte i EU.

Hellas ble sikret nok penger til at landet kan betjene renter og avdrag på lån til desember. I tillegg ble landene enige om en plan for hvordan banker med svake balanser skal sikres mer kapital.

Men landene greide ikke å bli enige om hvordan musklene i EUs krisefond EFSF skal blåses opp for å kunne håndtere fremtidige kriser.

– EU-lederne har gjort framskritt på noen få punkter, men det er lang vei igjen til man kan si at de har lykkes, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken til NRK.

Onsdag fortsetter samtalene i Brussel, men sjeføkonomen har ingen tro på at møtet vil føre til noen endelig løsning på Europas gjeldsproblemer.

LES OGSÅ: EU lukter på oljefondet

Fransk-tysk uenighet om krisefond

Etter søndagens møte uttalte Frankrikes president Nikolas Sarkozy at EU-lederne var i ferd med å komme til en bred enighet hvordan det midlertidige stabiliseringsfondet (EFSF) for eurosonen skal styrkes.

Italias statsminister Silvio Berlusconi er nå under kraftig press om å kutte mer i Italias massive gjeld.

Det er enighet om at fondets 440 milliarder Euro er alt for lite dersom land som Spania og Italia skulle få betalingsproblemer. Italias statsgjeld alene er på 1900 milliarder euro.

Men Tyskland nekter tilsynelatende å godta Frankrikes forslag om at krisefondet kan mangedobles ved at krisefondet EFSF låner tilnærmet ubegrenset med penger i den europeiske sentralbanken ESB.

I så fall kunne krisefondet blitt mangedoblet, ved at det ble blåst opp omtrent på samme måte som en privatperson som kjøper bolig ved å låne penger i banken tilsvarende mange ganger sin egenkapital.

Den europeiske sentralbanken kan i prinsippet trykke og utstede ubegrensede mengder med euro, men riset bak speilet heter inflasjon.

Kan hente penger fra eksterne investorer

Leder for EU-kommisjonen Jose Baroso sa ifølge Bloomberg at forskjellige muligheter for å øke krisefondets slagkraft var diskutert og ville konkretiseres onsdag.

Målet skal være å få alle teknikalitetene på plass innen 24 timer.

Ett av forlagene som ble diskutert var å hente penger fra eksterne investorer som eksempelvis det norske Oljefondet eller andre investorer med mye penger, til et nytt fond.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea sier til NRK.no at det trolig vil måtte en politisk beslutning til før Oljefondet vil kunne gjøre en investering av en slik karakter.

Oljefondet har tidligere sagt offentlig at det har investert i obligasjoner utstedt av det europeiske krisefondet (EFSF).

Nestleder Trond Grande i Oljefondet sa i februar at han anså slike obligasjoner som attraktive å investere i, og at fondet hadde "investert betydelig".

– Slike obligasjoner er det fullt mulig for Oljefondet å investere i. Den som kjøper slike obligasjoner har bedre sikkerhet enn i ordinære statsobligasjoner, sier kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie i Norges Bank Investment Management. (Oljefondet).

Grunnen er ifølge Sjølie at man i tillegg til sikkerheten i statsobligasjonene har sikkerhet gjennom EFSF.

Et annet forslag er å gjøre EFSF til et garantifond, som kan garantere tap opp til en viss prosent på visse obligasjonsutstedelser, skriver Handelsbanken i sin morgenrapport.