EU-lederne jobber febrilsk med å kvele eurokrisen og er livredde for at Italia og Spania trekkes med.
Budskapet fra Berlusconis EU-kolleger var klart og tydelig på toppmøtet søndag: Troverdige innstrammingstiltak må til for å redde eurosonen.
EU-president Herman Van Rompuy ber om «en kjempeinnsats» for å kutte i landets gigantgjeld på 1.900 milliarder euro.
Dersom ikke Italia reduserer sin gjeld, hjelper det ikke hvor mye eurosonens krisefond styrkes, ifølge Tysklands statsminister Angela Merkel.
Kaller inn til krisemøte
Sent kveld søndag kveld kunngjorde Berlusconi at han ville kalle inn regjeringen til et krisemøte mandag morgen, for å presse fram reformer.
– I morgen vil jeg kalle inn til kabinettmøte. Jeg ønsker å utnytte situasjonen til å se om vi kan komme videre med reformer som jeg inntil nå ikke har fått gjennom på grunn av uenigheter, sa Berlusconi, ifølge Reuters.
Berlusconi må trappe opp reformene av arbeidsmarkedet, statlige selskaper og kampen mot skatteunndragelser for å bedre statsfinansene, krever Van Rompuy.
– Vi ber om mer detaljer og tidsplaner. Vi må sikre oss at dette blir gjennomført i tide, sier EU-presidenten.
Usikker Reinfeldt
Den økonomiske krisen i eurosonen er den alvorligste i EUs historie. EU-lederne bestemte seg søndag derfor for å samles til en nytt EU-toppmøte onsdag. I forkant av det allerede annonserte eurotoppmøtet samme dag.
På spørsmål om man er i mål onsdag, svarer Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt:
– Jeg vet ikke.
Reinfeldt er også usikker på hva som skjer når finansmarkedene åpner mandag morgen.
Men han understreker at det er «enormt avgjørende» hvilke løsninger EU lander på, og at land risikerer å få doblet sin statsgjeld.
Saken fortsetter under bildet.
Kjemper mot klokken
Frankrikes president Nicolas Sarkozy sa da han forlot toppmøtet sent søndag at forhandlingene om en strategi for gjeldskrisen gikk bra.
EUs ledere kjemper nå mot klokken med å overbevise finansmarkedene og finne en varig løsning på gjeldskrisen som truer verdensøkonomien.
EU-lederne må finne en måte å nedskrive Hellas' gjeld på for å unngå konkurs, redde banker i store problemer og ikke minst bygge en brannmur for å hindre at krisen sprer seg fra Hellas til Spania og Italia.
Klar over ansvaret
Ifølge Sarkozy er EU-ledere er i ferd med å komme til en bred enighet om en styrking av midlertidige stabiliseringsfondet (EFSF) for eurosonen. Men kranglingen kommer til å fortsette de neste dagene.
– Noe av de vi slåss om, stammer fra tiår tilbake. Onsdag blir ikke siste steg vi må ta, sa Merkel på en pressekonferanse med Sarkozy, før eurosonen startet sitt toppmøte søndag kveld.
– Vi er klar over ansvaret som hviler på våre skuldre, sa Sarkozy, som fikk en teddybjørn av Merkel til sin nyfødte datter.
«Lost»
Dragkampen om hvem som skal ta regningen og hvordan, er ekstremt komplisert i tillegg til at den er politisk sensitiv.
– Det er så vanvittig teknisk dette. Jeg henger med i ti minutter, så er jeg «lost», sier en høytstående diplomatkilde i Brussel.
Svært mye står på spill både for Sarkozy og Merkel i striden om EFSF. Sarkozy er livredd for at Frankrike skal miste den beste kredittratingen, trippel A. Merkel er for sin del under massivt press på hjemmebane om ikke å stille enda flere tyske skattemilliarder til rådighet for problemlandene i eurosonen.
Bankmilliarder
EU-lederne skal nå nærme seg enighet om tiltak for å skaffe ny kapital til banker med stor eksponering mot gresk gjeld. Det kan gå mot en innsprøyting av kapital på 108 milliarder euro.
EU-lederne diskuterte søndag også hvor store tap private kreditorer må ta på den greske gjelden de eier. EU mener bankene må slette 50 prosent av den greske gjelda. Men Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) mener en nedskriving på «minst 60 prosent» kan bli nødvendig.
En endring i EUs «grunnlov», Lisboa-traktaten, kan tvinge seg fram som følge av tiltakene mot gjeldskrisen i eurosonen.
Van Rompuy skal fram mot toppmøtet i desember finn ut hvilke begrensede endringer som eventuelt må til.