NRK Meny
Normal

– IMF-sjefen leder en organisasjon som holder liv i verdensøkonomien

Tidligere IMF-leder Dominique Strauss-Kahn, som er siktet for overgrep i USA, har blitt omtalt som en av verdens mektigste menn. Men hva er det som gjør Strauss-Kahns jobb så viktig?

Tidligere IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn

Tidligere IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn i retten i New York, der han er beskyldt for voldtektsforsøk mot en ansatt ved luksushotellet han bodde på.

Foto: SHANNON STAPLETON / Afp

Det internasjonale pengefondet (IMF) ble opprettet for å styre verdensøkonomien etter 2. verdenskrig, og ideen om fondet og Verdensbanken ble tenkt ut på den konferanse i Bretton Woods i den amerikanske delstaten New Hampshire i juli 1944. 44 land deltok på konferansen.

Fondet ble offisielt opprettet i 1945, da 29 land skrev under på avtalen om å danne den nye organisasjonen.

IMFs hovedkontorer ligger i USAs hovedstad Washington, og har i dag 187 medlemsland - hvorav Norge er ett (ble medlem 27. desember 1945).

Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole

Strauss-Kahn var en av verdens mektigste menn i en av verdens viktigste organisasjoner, sier professor Ola Grytten.

Foto: Helge Skodvin
Rodrigo Rato

Tidligere IMF-sjef Rodrigo Rato.

Foto: SERGIO PEREZ / Reuters

– En av de mektigste i verden

Strauss-Kahn ble omtalt som en av verdens mektigste menn fordi han inntil han nylig gikk av etter å ha blitt siktet for voldtektsforsøk, hadde jobben som leder i IMF.

– Det internasjonale pengefondet er kort fortalt en institusjon som prøver å holde verdensøkonomien i gang og sørge for at alle land har gode nok finanser, forklarer Ola Grytten, forsker i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole i Bergen.

– Derfor er IMF-lederen en av de mektigste personene i verden, konkluderer Grytten.

Grytten legger til at selv om det ikke bare er én mann som leder alt som skjer i IMF, var Strauss-Kahn detaljstyrende og blandet seg mye inn i for eksempel krisepakkene som fondet ga til blant annet Hellas og Irland.

Rike land bestemmer mest

Målet med fondet var å gjøre vekslingsratene mellom forskjellige valutaer mer stabil, hjelpe til med å bygge opp igjen et verdensomspennende betalingssystem og unngå en gjentagelse av den store depresjonen på 1930-tallet.

«Dette systemet er essensielt for å sikre levedyktig økonomisk vekst, økende levestandard og for å redusere fattigdom», ifølge IMF selv.

IMF-systemet bygger på at medlemslandene bidrar til en fellespott, som så kan lånes fra. Pengekvoten meldemslandene betaler inn, bestemmes ut fra hvor rikt landet er, og bestemmer hvor mye landets stemme skal tillegges i organisasjonen. Desto mer penger et land betaler, desto mer får landet å si.

IMF i krisesituasjoner

I oktober 2008 satte IMF i gang en krisestøtte-plan for land som sto overfor økonomiske vanskeligheter som følge av nedgangen. I august 2010 hadde fondet lånt ut rundt 200 milliarder dollar til en rekke land. De største lånetagerne var Ungarn, Romania og Ukraina.

Under fjorårets krise i flere euroland var IMF involvert i flere større hjelpepakker til land som Hellas og Irland.

Tidligere har fondet gitt hjelp til land som ble økonomisk svekket under den asiatiske finanskrisen i 1997, og har gitt lån til gjeldstyngede søramerikanske land som Argentina og Brasil.

Fondet tar sikte på å være en siste utvei for land som trenger å låne penger. IMF kan også gi kriselån etter naturkatastrofer, som etter tsunamien i Sørøst-Asia i romjulen 2004.

IMF og utviklingslandene

IMF tilbyr også lån til fattige land, med forskjellige betingelser knyttet til lånene.

Et strategidokument vil da spesifisere elementene for et lands gjenoppbyggingsplan. Lånene blir godtatt når og dersom målene og betingelsene som er satt opp i dette dokumentet møtes.

IMF kan kreve reformer for å sikre god styring og for å minske risikoen for korrupsjon. Fondet hevder at et godt grunnlag for forretninger er viktig for vekst og fattigdomsreduksjon.

Landene får ikke lån fra IMF dersom gjelden deres allerede er uholdbar og ikke kan håndteres ved tradisjonelle metoder. Reformene som settes som betingelse inkluderer ofte privatisering.

Men IMF får også kritikk, spesielt for dets innblanding i utviklingsland. I 2008 ga USAs tidligere president Bill Clinton en tale til FN matvareprogram, der IMFs og Verdensbankens politikk for mat og jordbruk ble kritisert.

Andre kritikere mener at IMF reagerer for sakte på kriser, og mener det er en feil av fondet å bare handle når problemene har oppstått i stedet for å gjøre noe for å unngå dem.

IMF må velge ny leder

Fondet styres av en leder og tre visedirektører. Overgrepsmistenkte Dominique Strauss-Kahn ble leder av IMF i november 2007, da han tok over etter spanske Rodrigo Rato.

En uskrevet regel er at EU nominerer IMF-lederen, mens USA bestemmer hvem som skal bli sjef for Verdensbanken.

Strauss-Kahn var tidligere finansminister i hjemlandet Frankrike fra 1997 til 1999. Har har også vært økonomiprofessor ved Institut d'Etudes Politiques de Paris.

Da Strauss-Kahn satt i den franske regjeringen kuttet han ned landets underskudd, slik at Frankrike ble kvalifisert til å innføre euro. Han privatiserte også flere statseide bedrifter. I 2006 forsøkte han han å bli sosialistenes presidentkandidat, uten hell.

Strauss-Kahn har tidligere lovet forandringer for å gjøre IMF mer relevant for utviklingsland.

Men nå er Strauss-Kahn altså ute av fondet, melder IMF på sine nettsider. John Lipsky, fondets nestleder, fungerer som sjef så lenge.