– Ikke dagligvarebaronene som stikker av med pengene

Butikkprisen på melk har mer enn tredoblet seg de siste 26 årene. Samtidig har pengene som bonden mottar for kumelka kun steget 80 prosent, begge deler målt i løpende priser.

Dermed har utprisen i butikk, både målt i løpende priser og dersom det justeres for inflasjon, økt vesentlig mer enn bondens inntekter for melka.

Men populærfremstillingen om at det er grådige kjøpmenn som stikker av med pengene er feil, hvis vi skal tro på eksperter NRK.no har vært i kontakt med.

LES OGSÅ: Bøndenes priser raser – men ikke for forbrukerne

Professor Steinar Vagstad ved Universitetet i Bergen har studert lønnsomheten og utviklingen i produktiviteten i verdikjeden for matvarer.

Han mener at det ikke er noe som tyder på at de norske dagligvarekjedene beriker seg gjennom høye marginer på for eksempel melk.

LES OGSÅ: – Denne aksjonen er ulovleg

– Årsaken til at noen få handelsmenn er blitt så steinrike er at eierskapet er fordelt på noen få. De fire største kjedene omsetter for ekstremt mange milliarder. Da skal du ikke beregne deg rare marginen over mange år for å bli ekstremt rik, sier Vagstad.

I 2011 gikk en omsetning på mer enn 140 milliarder kroner gjennom dagligvarekjedenes kasseapparater.

Han er heller ikke enig i at detaljistkonsentrasjonen i Norge har gjort at kjedene kan ta ut høyere priser.

– Man kan like gjerne tenke seg det motsatte, at konkurransen er så hard at det er umulig å klare seg på utsiden av en kjede, sier Vagstad.

– Ikke sikkert at noen har «stukket av med pengene»

Professoren peker på at det ikke nødvendigvis er slik at det er noen som beriker seg mer på forbrukernes bekostning, enn det som tidligere var situasjonen.

– Populærfremstillingen er at kjøpmennene stikker av med en større del av pengene. Bare språkbruken tyder på at man i tillegg til kostnadene tar seg en stor fortjeneste, sier Vagstad.

Men det er langt fra sikkert at det er det som er virkeligheten, mener han.

Vagstad sier at prisutviklingen på det som bonden mottar for kumelka i dag og melkeprisen i butikken i stor grad skyldes utvikling i kostnader og produktiviteten i de ulike leddene.

LES OGSÅ: Tømmer butikkene for brød

– Ikke holdepunkter for å si at kjedene har økt fortjenesten

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er et frittstående og uavhengig statlig forskningsinstitutt med tilknytning til Landbruks- og matdepartementet.

Direktør Ivar Pettersen I NILF har studert prisindekser 15 år tilbake i tid og sett på innpriser til detaljistene og utpriser som kjedene tar til kundene på melkeprodukter for NRK.no.

– Prisindeksene vi har tilbake til 1998 viser ingen sterkere prisvekst fra detaljist enn inn til detaljistene. Det betyr at det ikke er holdepunkter for å si at dagligvarekjedenes atferd de siste 15 årene har vært prisdrivende, sier Pettersen.

I klartekst betyr det at det ikke er riktig å si at dagligvarekjedene stikker av med en større del av kaka, selv om prisen på melk ut til kundene har økt kraftig.

– Det som har skjedd er at bonden har tatt ut mer for melka, og så har kostnadene i industrien økt, mener Pettersen.

Bård Gultvedt er ansvarlig for næringspolitikk i Norgesgruppen, landets største dagligvareaktør.

Han avviser at Norgesgruppen håver inn penger på salget av melk.

– Vår bruttofortjeneste på melk er lavere enn bruttofortjenesten for gjennomsnittet av alle varegrupper, sier Gultvedt.

LES OGSÅ: – Denne aksjonen rammer helt feil

– Lettest å legge avgift på drikkemelk

Kumelka fra bonden brukes til mange ulike produkter.

Den såkalte prisutjevningordningen for melk skal bidra til en høyere pris for melka til bonden og lik pris over hele landet.

Konkurransen gjør at man ikke ta ut like høy pris på alle produkter. Men på konsummelk legges det avgift.

Prisutjevningen på konsummelk er dobbelt så stor som på ost, ifølge NILF.

– Det har vært lettest å legge på en avgift på drikkemelk, som gjør at man kan holde en lavere pris på melka som går til ost, sier Pettersen.

For osten er mer konkurranseutsatt, på grunn av import fra utlandet.

Tall fra NILF viser at prisen på melk i butikken har steget mer enn det dobbelte av prisveksten på ost de siste ti årene.

LES OGSÅ: Bøndene får 1,3 milliarder mindre enn de krevde

LES OGSÅ: Bøndene sier nei til staten

– Har lønt seg også for forbrukerne

NILF mener at det som først og fremst har skjedd i norsk dagligvarehandel er at handelsleddet er kraftig effektivisert.

– Det er noen blitt rike av. Det har lønt seg for eierne å effektivisere, noe som ikke er veldig rart. Men samtidig er dette noe som også forbrukerne har tjent på, mener Ivar Pettersen.

Han mener at utviklingen spesielt har vært krevende for industrien, som står overfor en langt sterkere handel enn for 20 år siden.

– For industrien er utviklingen krevende. Bønder har organisasjoner som gjør at de kan ta vare på sine felles interesser, avslutter Pettersen.

– Kan ikke sammenlignes direkte

Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag skriver i en e-post til NRK.no at man ikke kan sammenligne butikkprisen på melk med prisen som bonden har fått.

Han viser til at det i perioden fra 1985 frem til i dag både har vært bortfall av forbrukersubsidiene på melk og reduksjon i nivået på merverdiavgift.

I tillegg går melka som bonden leverer til ulike anvendelser, der mesteparten av volumet går med til osteproduksjon.

Han sier at når volumet av konsummelk går ned og andelen av melk som går til osteproduksjon øker, så blir det mindre av melka som for bonden brukes på den mest lønnsomme delen.

Bjørke sier at da Bondelaget så på prissettingen i fjor, satt bonden satt igjen med like mye for alt arbeidet i 2011, som kjøpmennene fikk for salget av melken i butikk etter at Tine hadde plassert melken i hyllene.