Tilbudet tilsvarer nesten 13.000 kroner per årsverk, til sammen 900 millioner kroner.
Dermed blir Landbruks- og matmeldingen følgt opp på sentrale områder, ifølge Landbruks- og matdepartementet.
– Det legges til rette for økt produksjon, og tilbudet viderefører den gode inntektsveksten i jordbruket de siste årene og forsterker investeringsvirkemidlene. Effekten på matprisene vil bli på under en halv prosent, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell.
- Les også:
- Les også:
Kravene som Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverte 27. april hadde en samlet ramme på 2,2 milliarder kroner.
Tviler på det blir forhandlinger
Avstanden mellom et krav på 2,2 milliarder og et tilbud på 625 millioner er så stor at Bondelaget og Småbrukarlaget er i tvil om det blir noen forhandlinger i årets jordbruksoppgjør.
– Jeg registrerer at kommentarene er uvanlig skarpe, sa statens forhandlingsleder Leif Forsell da han ble spurt om det noen gang tidligere har skjedd at det blir truet med brudd allerede ved overleveringen av statens tilbud.
– Regjeringen viser ingen vilje til å nå målsettingen om å øke norsk matproduksjon. Vi forventet et tilbud som skulle tette lønnsgapet til andre grupper i samfunnet, og vi ble møtt med et tilbud som øker avstanden, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag til NTB.
– Avstanden mellom krav og tilbud har aldri vært større i jordbruksoppgjøret. Vi blir tilgodesett med om lag 28 prosent i tilbudet. Da er det naturlig at vi må vurdere om dette i det hele tatt er noe å forhandle på grunnlag av, sier leder Merete Furuberg i Norges Bonde- og Småbrukarlag til NTB.
-Meget godt
Staten presenterte onsdag årets totale ramme i jordbruksforhandlingene. Den er på 900 millioner kroner.
– Det gir grunnlag for en inntektsøkning på 4,5 prosent, nesten 13.000 kroner per årsverk. Det er et meget godt tilbud, sier Forsell.
Bøndene mener imidlertid at 275 millioner av de 900 ikke hører hjemme i potten, fordi dette er penger som skal tilføres Landbrukets Utviklingsfond, og som dermed ikke får direkte innvirkning på bøndenes inntekter.
Til Stortinget
Dersom Bondelaget og Småbrukarlaget kommer fram til at de ikke vil forhandle med Staten, går oppgjøret direkte til stortingsbehandling.
– I så fall har jeg har et håp om at landbruksministeren er sterk nok i regjeringen til at han klarer å jekke opp summene. Får han det ikke til, er det et bevis på at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap)
allerede har trukket opp grensen og på at jordbruksforhandlingene ikke er i nærheten av å være reelle forhandlinger, sier Furuberg.
Forsell sier imidlertid at prosedyren er slik at tilbudet slik det ble satt fram onsdag er det som går til Stortinget dersom det blir brudd, uavhengig av om bruddet kommer allerede nå eller senere.
Krever 50.000
En annen variant kan være at partene innleder sonderinger med hverandre for å komme nærmere hverandres smertegrenser.
– Jordbruksrepresentantene har rett i at det er stor avstand mellom tilbud og krav. Men da må de se på sitt krav, som jeg minner om innebærer et lønnsløft på 50.000 kroner, sa Forsell under pressekonferansen med partene i Plenumssalen i R4 i regjeringskvartalet.
Litt dyrere mat
300 millioner kroner av Statens tilbud legges over på forbrukerne i form av økte matpriser.
– Det innebærer en prisøkning i snitt på norskprodusert mat på 0,5 prosent. Dette er avstemt med næringsorganisasjonene, sier Forsell.
Bondelaget og Småbrukarlaget mener på sin side at 1,5 milliarder av deres totale krav på 2,2 milliarder kroner skal tas over statsbudsjettet.