NRK Meny
Normal

– Har ikke vært så ille på 80 år

– Vi må tilbake til 1920- og 1930-tallet for å finne perioder der problemene knyttet til statsgjeld har vært like store som nå, sier Ola Grytten. Han er professor i økonomisk historie ved NHH.

Greske politifolk demonstrerte dennne uken

Greske politifolk hengte mandag denne uka opp et stort banner på en høyde i Athen, der de tar til orde for å demonstrere mot de økonomiske innstrammingene. 'Gresk politi sørger - tid for tilbakebetaling - tid for å sørge' står det på banneret.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Den amerikanske presidenten Barack Obama sa i går at den europeiske gjeldskrisen «skremmer verden», og at Europeiske ledere handler for tregt.

– Kritikken er berettiget, men de blir samtidig litt for enkelt av USA og den amerikanske presidenten å legge skylda på andre. De har sannelig greid å komme seg opp i tilsvarende problemer på egen hånd, sier NHH-professor Ola Grytten.

Han sier at man i fredstid må tilbake til 1920- og 1930-tallet for å finne perioder der problemene med statsfinansene i Europa har vært like alvorlige som de er i dag.

Ifølge en rapport Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la frem mandag er det nå like mange arbeidsledige i verden som på 1930-tallet. .

LES OGSÅ: USA frykter katastrofal risiko og bølge av mislighold

LES OGSÅ: Grekere vil beholde euroen

Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole

- Situasjonen i europeisk økonomi er nå svært usikker. Man må få orden på statsgjeldsproblemene dersom eurosamarbeidet skal berges, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole.

Foto: Jens Frølich Holte

- Trenger krisepakker og innsparinger

Grytten mener at det nå er umulig å vite hva som skjer i tiden som kommer.

Angela Merkel under et møte i Bergedorfer forum

Forbundskansler Angela Merkel sa tirsdag at krisen i eurosonen ikke er knyttet til euroen, men til høy statsgjeld i medlemslandene.

Foto: JOHN MACDOUGALL / Afp

– Men vi er nødt til å få orden på de statsfinansielle problemene. Det betyr krisepakker og økonomiske innstramminger, som må til for at eurosamarbeidet skal berges, sier han.

På grunn av svake vekstutsikter mener professoren at den mest gangbare veien for gjeldstyngede land er å bite tennene sammen og betale ned gjeld.

Tirsdag sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel at krisen i eurosonen ikke var relatert til valutaen euro, men til det faktum at mange av medlemslandene har svært høy gjeld.

EU er nå under kraftig press for å få på plass et krisefond som er tilstrekkelig stort til at man kan håpe på at tilliten i markedene gjenreises.

EUs krisefond er i dag på 440 milliarder euro. Fordi tre land – Hellas, Irland og Portugal – allerede har fått hjelp gjennom det, er det ikke stort nok dersom nok et stort land, for eksempel Italia eller Spania, skulle trenge kriselån.

LES OGSÅ: – Har ikke nok penger til ny krise

LES OGSÅ: – Verdensøkonomien på sitt mest sårbare siden 2008

- Inne i en ond sirkel

Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce mener at det som er mest presserende i dagens gjeldskrise er å få orden på bankproblemene i Europa.

– Vi er inne i en ond sirkel, der bankene har problemer med å låne ut penger fordi de har problemer med å hente inn penger, sier Bruce.

Han viser til at problemene med statsgjeld og europeiske banker henger nøye sammen, i den forstand at europeiske banker sitter søkklastet med statsgjeld.

George Papandreou

Statsminister George Papandreou oppfordret tirsdag tyske forretningsfolk til å investere i Hellas som han mener har 'stort potensial'.

Foto: Thanassis Stavrakis / Ap

Mange europeiske banker er helt avhengig av å låne i sentralbanken for å kunne holde skuta flytende. Samtidig støttekjøper den europeiske sentralbanken ESB italienske statsobligasjoner for milliarder av euro hver uke for å holde rentene nede.

– Det ser mørkere og mørkere ut for hver dag, sier Bruce.

Sjefanalytikeren mener det er vanskelig å tenke seg at man få kontroll over de europeiske bankproblemene uten at statene får kontroll med egen gjeld.

- Hellas gjør en overmenneskelig innsats

Tirsdag skal den greske statsministeren Georges Papandreou møte forbundskansler Angela Merkel i Berlin.

På en konferanse i regi av arbeidsgiverforeningen BDI sa Papandreou at han var frustrert over kritikken som rettes mot Hellas fra mange hold.

Den greske statsministeren ga uttrykk for at han mener at landet gjør en overmenneskelig innsats for å få bukt med gjeldsberget.

LES OGSÅ: Gresk finansminister lover å kutte

LES OGSÅ: Greske studenter avbrøt nasjonal nyhetssending

– Vi grekere vil kjempe oss tilbake til vekst og velstand etter denne smertefulle perioden, sa Papandreou ifølge AFP.