Den amerikanske presidenten Barack Obama sa i går at den europeiske gjeldskrisen «skremmer verden», og at Europeiske ledere handler for tregt.
– Kritikken er berettiget, men de blir samtidig litt for enkelt av USA og den amerikanske presidenten å legge skylda på andre. De har sannelig greid å komme seg opp i tilsvarende problemer på egen hånd, sier NHH-professor Ola Grytten.
Han sier at man i fredstid må tilbake til 1920- og 1930-tallet for å finne perioder der problemene med statsfinansene i Europa har vært like alvorlige som de er i dag.
Ifølge en rapport Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la frem mandag er det nå
.LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
- Trenger krisepakker og innsparinger
Grytten mener at det nå er umulig å vite hva som skjer i tiden som kommer.
– Men vi er nødt til å få orden på de statsfinansielle problemene. Det betyr krisepakker og økonomiske innstramminger, som må til for at eurosamarbeidet skal berges, sier han.
På grunn av svake vekstutsikter mener professoren at den mest gangbare veien for gjeldstyngede land er å bite tennene sammen og betale ned gjeld.
Tirsdag sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel at krisen i eurosonen ikke var relatert til valutaen euro, men til det faktum at mange av medlemslandene har svært høy gjeld.
EU er nå
for å få på plass et krisefond som er tilstrekkelig stort til at man kan håpe på at tilliten i markedene gjenreises.EUs krisefond er i dag på 440 milliarder euro. Fordi tre land – Hellas, Irland og Portugal – allerede har fått hjelp gjennom det, er det ikke stort nok dersom nok et stort land, for eksempel Italia eller Spania, skulle trenge kriselån.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
- Inne i en ond sirkel
Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce mener at det som er mest presserende i dagens gjeldskrise er å få orden på bankproblemene i Europa.
– Vi er inne i en ond sirkel, der bankene har problemer med å låne ut penger fordi de har problemer med å hente inn penger, sier Bruce.
Han viser til at problemene med statsgjeld og europeiske banker henger nøye sammen, i den forstand at europeiske banker sitter søkklastet med statsgjeld.
Mange europeiske banker er helt avhengig av å låne i sentralbanken for å kunne holde skuta flytende. Samtidig støttekjøper den europeiske sentralbanken ESB italienske statsobligasjoner for milliarder av euro hver uke for å holde rentene nede.
– Det ser mørkere og mørkere ut for hver dag, sier Bruce.
Sjefanalytikeren mener det er vanskelig å tenke seg at man få kontroll over de europeiske bankproblemene uten at statene får kontroll med egen gjeld.
- Hellas gjør en overmenneskelig innsats
Tirsdag skal den greske statsministeren Georges Papandreou møte forbundskansler Angela Merkel i Berlin.
På en konferanse i regi av arbeidsgiverforeningen BDI sa Papandreou at han var frustrert over kritikken som rettes mot Hellas fra mange hold.
Den greske statsministeren ga uttrykk for at han mener at landet gjør en overmenneskelig innsats for å få bukt med gjeldsberget.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Vi grekere vil kjempe oss tilbake til vekst og velstand etter denne smertefulle perioden, sa Papandreou ifølge AFP.