Analyseselskapet Pöyry la onsdag frem en ny konjunkturrapport for norsk økonomi.
Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og Arve Bakke i Fellesforbundet legger rammene for lønnsoppgjøret gjennom forhandlingene i frontfaget. Onsdag brøt Fellesforbundet forhandlingene.
Foto: Varfjell, Fredrik / ScanpixI rapporten skriver analyseselskapet at kronekursen nå er på nivåer som tidligere har ført til massenedleggelse av industriarbeidsplasser.
Samtidig spår analyseselskapet at kronekursen vil styrke seg ytterligere i årene som kommer, fordi norske renter vil ligge høyere enn internasjonale renter.
– Frontfaget er under trippelt press på grunn av den sterke kronekursen, dårlige tider i Europa og et høyt norsk kostnadsnivå, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Pöyry.
LES OGSÅ:
Derfor forventer analyseselskapet at lønnsveksten de kommende årene vil bli svært moderat, til tross for at arbeidsledigheten holder seg lav, og arbeidsmarkedet er stramt.
Pöyry spår en årslønnsvekst på 3,2 prosent inneværende år og 3 prosent neste år.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Samholdsmodellen kan ryke
Det norske systemet for lønnsdannelse er laget slik at det er konkurranseutsatt industri som setter rammene for lønnsveksten i resten av økonomien.
Men sjeføkonomen med doktorgrad i lønnsdannelse mener at det fremover blir ekstra krevende å oppnå en lønnsvekst for økonomien som helhet som er på linje med det som blir resultatet av forhandlingene i frontfagene.
– Det krever forståelse og samhold mellom partene både på arbeidsgiver og arbeidstakersiden. Hvis deler av økonomien går så til de grader godt, og det er mangel på arbeidskraft, vil begge sider kunne presse opp lønningene, sier Bjørnstad.
Han mener det både vil kunne skje innenfor og utenfor tariffavtalene.
– Dersom noen grupper får mye høyere lønnsvekst enn andre, står vi i fare for å miste hele den norske samarbeidsmodellen, sier Bjørnstad.
LES OGSÅ:
– Store utfordringer også hvis frontfagmodellen består
Analyseselskapet mener at man ikke skal ta for gitt at frontfagmodellen består.
En ekstra utfordring for frontfaget i dag er at både grupper der lønnspresset er høyt og grupper som sliter med lønnsomheten på grunn av den sterke kronekursen tvinges til å forhandle innenfor samme ramme.
- Vi skal ikke ta for gitt at frontfagmodellen består, fordi det er betydelig indre spenninger i denne modellen, sier Bjørnstad.
LES OGSÅ:
Han mener at det også dersom frontfagmodellen i første runde overlever vil det likevel være store utfordringer i tiden som kommer, fordi at store deler av norsk økonomi går så det suser.
Det betyr samtidig at det er store overskudd i bedriftene innen mange næringer.
- Hvis lønnstakerne av hensyn til konkurranseutsatt industri skal begrense sin lønnsvekst, vil inntektene tilfalle noen andre. Da er det i første rekke kapitaleierne, eller ledere og folk i frie yrker som eksempelvis meglere i finansbransjen som vil kunne få mye høyere lønnsvekst, sier Bjørnstad.
LES OGSÅ:
