Fredag ble EU-landene enige om en mellomstatlig avtale om strengere økonomisk politikk.
EUs 27 stats- og regjeringssjefer forhandlet hele natt til fredag om å samle seg om en redningsplan for euroen som innebærer en tettere økonomisk union. Etter ti timer med forhandlinger var det lite konkret framgang å spore, bortsett fra at de ble enige om å jobbe for en ny finanspolitisk pakt, utenfor rammene av Lisboatraktaten.
Det var den britiske statsministeren David Cameron som satte ned foten for endringer i EU-traktaten under toppmøtet. Han beskrev beslutningen som «vanskelig, men god».
Dermed resulterte heller ikke helgas møter i konkrete tiltak som kan stoppe gjeldskrisa i Hellas.
Liten støtte i befolkningen
Analysesjef Lars Mikkelsen i det norske investeringsselskapet Norcap mener eurosonens siste krisemøte er et godt bevis på at valutaunionen har liten støtte blant befolkningen og politikerne i eurolandene.
– Det er jo ingen som vil ha euroen. De eneste som vil ha euroen, er den politiske eliten i Brussel. Befolkningen i giverlandene ønsker ikke å støtte opp under Hellas. Grekerne og italienerne ønsker heller ikke å betale, sier han til NRK.
De nye tiltakene EU-landene ble enige om i helga, baserer seg blant annet på automatiske straffereaksjoner mot landene som ikke klarer å gjennomføre politikken man har blitt enige om. Det skal også bli enklere å avsløre og revidere statenes pengebruk, samt å stoppe stater som bruker penger over evne.
- Les også: Kan redde euroen, men splitte EU
- Les også: Ser på eurosonen som et fengsel
Men til tross for nye tiltak, er ikke Mikkelsen optimistisk på unionens vegne. Han tror store deler av befolkningen og politikerne i eurolandene deler hans bekymringer.
– Dette er det syttende krisemøte og femte eventuelle krisepakke, så man kan spørre seg om det egentlig er noen som tror på dette lenger, sier han.
– Flere blir nødt til å kutte ut euroen
Sjefsanalytiker Erik Bruce tror i likhet med Mikkelsen at flere land kommer til å måtte hoppe av eurosamarbeidet.
– Folk trodde det var umulig for noen år siden, men det er absolutt en mulighet nå. Land kan enten tvinges ut, eller velge å gå ut av eurosamarbeidet, sier han.
Bruce mener Hellas er det landet som med størst sannsynlighet går ut av eurosamarbeidet. Han tror likevel valutaunionen vil bestå.
– Spør du meg hva jeg tror, så tror jeg at eurosamarbeidet fortsetter og at de aller fleste beholder euroen, men det er absolutt en mulighet for at enkelte land vil gå ut, sier han til NRK.
Ikke nok for å sikre EU-landenes kredittverdighet
Ifølge kredittvurderingsbyrået Moody's er ikke beslutningene som ble tatt på EUs toppmøte tilstrekkelige til å sikre medlemslandenes kredittverdighet. Selskapet advarer og sier at gjeldskrisen i eurosonen fortsatt er på et kritisk og sårbart nivå.
Markedsanalytikere ved Saxo Banque sier til AFP at aksjehandlerne ble pessimistiske etter Moody's advarsel. Analytikerne sier at EUs ledere har gjort alt de kan for å stabilisere markedene på lang sikt, men nesten ingenting for å stabilisere markedene på kort sikt.
Det vil bli foretatt ei ny vurdering av kredittverdigheten til samtlige medlemsland i første kvartal neste år.
