– Dette er historisk. Det betyr i virkeligheten at EU som vi kjenner det i dag, er delt i to. Og Storbritannia kan være på vei ut, sier EU-ekspert Marlene Wind til nyhetsbyrået Ritzau.
EUs 27 stats- og regjeringssjefer forhandlet hele natt til fredag om å samle seg om en redningsplan for euroen, en tettere økonomisk union.
Men Storbritannias statsminister David Cameron sa nei til endringer i EUs lover. Tyskland og Frankrike ville ha alle 27 med på endringer i Lisboatraktaten for å forankre strengere økonomisk disiplin så sterkt som mulig.
LES:
Storbritannia står alene
Storbritannia er nå alene om å motsette seg endringer i EUs lover for å løse gjeldskrisen etter at de i natt satte foten ned for de nødvendige lovendringene, ifølge foreløpige konklusjoner fra EU-toppmøtet fredag.
Nå skal de 17 eurolandene innen mars lage en avtale om tøffere budsjettdisiplin utenom EU-traktatene.
I sluttspurten ser det dermed ut til at 26 av 27 medlemsland sier ja til å jobbe for en ny finanspolitisk pakt, som forutsetter endringer i Lisboatraktaten.
LES: Sarkozy skuffet over britene
I tillegg til de 17 eurosonelandene slutter ni av ti øvrige EU-land seg til planen. De ni, blant dem Sverige og Danmark, vil trolig gi et endelig ja til å bli med i eurosonens nye finanspolitiske union etter å ha konsultert sine respektive nasjonalforsamlinger.
Landene utenfor eurosamarbeidet kan bli med om de ønsker, og det er ventet at minst 23 land vil delta. Men med dette er frykten for et EU i to hastigheter for alvor blitt virkelighet.
– En svekkelse
– Det er klart dette er en svekkelse av fellesskapet. Men på den andre siden så er det en styrking av euroen. Avtalen viser at eurolandene setter valutaen over alt annet, sier professor Marlene Wind ved Senter for europeisk politikk ved Københavns universitet.
Professor i statsvitenskap Peter Nedergaard er enig i at EU nå står ved et veiskille.
– Det er uttrykk for en stor splittelse. Nå kommer en kjerne av land i Europa til å gå videre. Og så vil de andre ikke være med der beslutningene tas, sier Nedergaard.
LES:
LES:
Uakseptabelt
Frankrikes president
over at det ikke ble enighet natt til fredag.– For å akseptere traktatendring ba statsminister David Cameron om noe vi alle fant uakseptabelt – en protokoll i traktaten som ville gi Storbritannia unntak fra visse finansielle ordninger.
Cameron forsvarte seg og sa at Storbritannias nei til å endre EU-traktaten var «en vanskelig, men god beslutning».
– Når vi ikke kan få forsikringer, er det bedre å stå utenfor, sa Cameron.
Camerons beslutning om å stå utenfor kan føre til problemer for Storbritannia. Camerons tøffe linje vil utvilsomt bli tatt godt imot av EU-skeptikerne i hans eget parti, men landet kan bli isolert.
Nytt møte?
Faren er at en tettere økonomisk integrasjon vil føre til endringer i finansreguleringene og det indre markedet som kan slå negativt ut for den britiske økonomien, ifølge Reuters.
Det avgjørende spørsmålet umiddelbart er hvordan EU-splittelsen vil påvirke gjeldskrisen. BBCs Europa-redaktør Gawin Hewitt peker på at avtalen ikke gjør noe med gjeldssituasjonen i eurolandene og fraværet av økonomisk vekst.
De europeiske børsene åpnet med nedgang fredag morgen. Også i Asia var det nedgang.
Diskusjonene om detaljene rundt redningstiltakene for euroen fortsatte på EU-toppmøtet fredag. Møtet skulle etter planen være ferdig klokken 15, men det er svært usikkert. Kanskje blir det et eget eurotoppmøte rett i etterkant.
Samkjøring
Angela Merkel har vært den store pådriveren for endringer i EU-traktaten for å skjerpe budsjettdisiplinen og sikre en mer samkjørt økonomisk politikk i eurosonen. Under pressekonferansen etter nattens maratonmøte ga hun likevel ikke uttrykk for skuffelse, men sa seg godt fornøyd.
– Det er et meget viktig resultat fordi vi har lært av fortidens feil, mente Merkel.
Hun viser blant annet til at gjeldskrisen har utviklet seg fordi euroland har kunnet bryte EUs budsjettregler uten å bli straffet. I framtiden skal reglene være bindene, samtidig som EU-kommisjonen vil få flere fullmakter til å gripe inn overfor land som bryter reglene.
– Vi kommer til å skape en finanspolitisk union for euroen, som samtidig også vil være en stabilitetsunion, sa Merkel.
EU-landene ble på toppmøtet enige om å øke lånene til Det internasjonale pengefondet (IMF) med opptil 200 milliarder euro, drøyt 1.500 milliarder kroner.
(NTB)