Hopp til innhold

Økonomisk «ordnung muss sein» i EU

Tyskland har festet grepet om lederrollen i EU. Det betyr tysk økonomisk disiplin basert på straff for budsjettsynderne. Det får USA og Storbritannia til å fryse på ryggen.

BELGIUM-EU-SUMMIT-FINANCE-PUBLIC-DEBT BELGIUM-EU-SUMMIT-FINANCE-PUBLIC-DEBT

Forbundskansler Angela Merkel og Tyskland har intatt lederposisjonen i EU.

Foto: ERIC FEFERBERG / Afp

Fredag ble EU-landene enige om en mellomstatlig avtale om strengere økonomisk politikk. Tiltakene baserer seg blant annet på automatiske straffereaksjoner mot landene som ikke klarer å gjennomføre politikken man har blitt enige om.

Etter møtet står Tyskland igjen som Europas sterke stat, og forbundskansler Angela Merkel har blant annet fått gjennom at det skal bli enklere å avsløre og revidere statenes pengebruk.

Det skal også bli enklere for EU-kommisjonen å stoppe stater som bruker penger over evne.

– For første gang i EUs historie er det nå Tyskland som har inntatt lederposisjonen. Samtidig er de mer isolert enn noensinne, sa lederen for tenketanken Centre for European Reform, Charles Grant, til den britiske avisen The Guardian etter toppmøtet.

Men løsningen får blant annet USAs president Barack Obama til å fryse på ryggen.

Ikke nødvendigvis fordi Tyskland har tatt makten i EU, men fordi han mener medisinen Tyskland har skrevet ut er feil.

Obama advarer EU

Obama har kommet med sin til nå kraftigste advarsel mot den tysklandsinspirerte løsningen. Problemet er, ifølge USAs president, at det store fokuset på økonomisk disiplin og langsiktige løsninger kan føre til kortsiktig tilbakeslag i den europeiske økonomien.

USAs president mener fokuset på langsiktige løsninger er vel og bra, men at Europa burde lagt langt større vekt på å gjenopprette stabilitet i markedene og investorenes tillit.

Ifølge The New York Times truer dette manglende fokuset på markedene hele Euroens overlevelse de neste månedene.

– Det er en debatt om tilnærminger. Det er forskjellig forståelse for hvordan man kan organisere en bærekraftig økonomi i en globalisert verden, sier Almut Möller, EU-ekspert ved det tyske utenriksdepartementet, til NY Times.

Hvem som har rett vet fortsatt ingen. Det man vet er at hele verdens økonomiske trygghet og sunnhet, samt EUs fremtid, ligger i potten.

Storbritannia melder seg ut

Og Obama er ikke den eneste som er skeptisk. Den britiske statsministeren David Cameron valgte å legge ned veto mot endringer i Lisboatraktaten (EUs «grunnlov», red.anm.) under toppmøtet.

Det til tross for at både Tyskland og Frankrike mente endringene ville hjelpe til å løse eurokrisen.

Og nå begynner båndene mellom Storbritannia og EU å rakne for alvor.

– Britene er mer marginalisert enn noensinne. Deres innflytelse er mindre enn den noen gang har vært i min levetid, sier lederen for tenketanken Centre for European Reform, Charles Grant til den britiske avisen The Guardian.

Cameron får imidlertid støtte for vetoet på hjemmebane.

I en undersøkelse gjort for den britiske avisen Mail sier 62 prosent av britene at de støtter Cameron, mens kun 19 prosent mener han gjorde en feil. 66 prosent mener samtidig at det bør arrangeres en folkeavstemning om hvilke bånd Storbritannia skal ha til EU.

Det samme antallet mener britene bør reforhandle forholdet til EU.

– Liten vits i EU-medlemskap

Labour-politiker Denis MacShane sa fredag at det nå er liten vits i at Storbritannia forblir i EU.

– Dette er et historisk vendepunkt, og Storbritannia kan like godt komme seg ut nå ettersom Europas framtid vil bli avgjort uten oss, sa MacShane, som er tidligere europaminister.

48 prosent av de spurte i undersøkelsen mener Storbritannia bør forlate EU-samarbeidet, mens 33 prosent foretrekker å forbli medlem.

48 prosent tror også at EU kommer til å bli oppløst som en følge av den økonomiske krisen. 65 prosent tror euroen vil kollapse, mot 19 prosent som tror den vil klare seg.