Om Den norske fristilles fra staten, kan medlemmene bli nødt til å betale kontingent. Bildet viser Trefoldighetskirken i Oslo sentrum. (Foto: Jarl Fr. Erichsen/ Scanpix)
Gjønnes-utvalget har jobbet med utredningen om hvordan forholdet mellom kirke og stat skal være i snart tre år og legger fram sin innstilling tirsdag neste uke. Dagsavisen har imidlertid fått tilgang til den mer enn 300 sider lange rapporten fra utvalget.
Trenger mer penger
I utredningen foreslås det at staten skal ha hovedansvaret for å finansiere Kirken. Det skal foregå over statsbudsjettet som i dag, og regnes ut fra Kirkens medlemstall.
Men flertallet i utvalget mener Kirken er underfinansiert i dag. Det gir seg blant annet utslag i et milliardetterslep på vedlikeholdet av landets kirker. Derfor foreslås det en egen medlemsavgift som trolig delvis vil komme på toppen av statens bidrag.
300-500 kroner
Etter det Dagsavisen har grunn til å tro, ser man for seg at denne avgiften vil ligge et sted mellom 300 og 500 kroner per år. Med en avgift på 400 kroner, vil Kirken få inntekter på i underkant av 1,2 milliarder i året fra medlemsavgiften.
Staten skal likevel betale alle lønnskostnader for prester, kirketjenere og organister. I dag er det kommunene som betaler dette.
Videre foreslår utvalget at kommunene skal betale for bygging, forvaltning, vedlikehold og drift av kirkebygg.
Gravplasser
Når det gjelder gravplasser, skal de bli et helkommunalt ansvar om Gjønnes-utvalget får det som de vil.
I dag sørger kommunen for tomter til kirkegårder, mens Kirken driver og vedlikeholder kirkegårdene. Gjønnes-utvalget foreslår at dette heretter blir et helkommunalt ansvar, skriver Dagsavisen.
I tillegg mener utvalget at ordet kirkegård bør gravlegges. Heretter skal mer nøytrale ord som gravlund eller gravplass brukes i lovverket, skriver Dagsavisen.
Mer om stat-kirke-spørsmålet på Den norske kirkes nettsider (NRK-NTB)