– Vi får fremdeles henvendelser fra folk som sliter. Senest for noen dager siden tok en hel familie vi aldri har snakket med, kontakt for å få råd om hjelp, sier Trond Kalleberg, leder i Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen.
– Blant dem som kom uskadd fra det, men som var veldig nær og opplevde stor angst, er det mange som sliter. De var nok veldig glade i begynnelsen for at alt var gått bra, og ingen tenkte at de kunne ha behov for hjelp, sier sjømannsprest Stein Vangen. Han skal igjen feire julen i Phuket i Thailand.
Endret livet
Blant de 84 norske omkomne var det 26 barn under 18 år. Identifiseringsarbeidet tok lang tid, og den siste norske savnede ble identifisert i juli 2005.
Anslagsvis 4.000 nordmenn befant seg i land som ble rammet av tsunamien. Fem år etter katastrofen er det fremdeles aktivitet i støttegruppen som Christoph Wernersen (42) stablet på beina i frustrasjon over manglende informasjon for pårørende og overlevende i dagene etter 2. juledag 2004.
Wernersen mistet broren og hans familie som han var på ferie med. Kalleberg hadde vært i Thailand en måned med kona og de fem barna da bølgene rammet. Selv om alle overlevde, gjorde katastrofen varig inntrykk på dem.
Døden, ødeleggelsene og fraværet av informasjon som kunne hjelpe nordmennene som var blitt rammet, endret livet for begge. Christoph Wernersen har slitt for finne tilbake til sitt gamle liv, og arbeider i dag igjen som kulissemaker.
For Trond Kalleberg ble det umulig å gå tilbake til et konstant pengejag i IT-bransjen. I dag er han lederutvikler i Det Norske Veritas et firma som driver etter helt andre retningslinjer.
Mange unge
Etter nærmest kontinuerlig arbeid i nær to år møtte Wernersen veggen og overlot ledervervet til Kalleberg. I dag er Wernersen tilbake i styret og sammen med Kalleberg og de andre styremedlemmene bruker de fremdeles mye tid på de overlevende og etterlatte.
Fremdeles er over 800 personer registrerte medlemmer av gruppa. Svært få har meldt seg ut. Det er både dem som opplevde å miste noen, men også mange som greide seg uten at noen nær dem døde eller ble borte. Mange av de sistnevnte har meldt seg først etter at det er gått lang tid, forteller Kalleberg.
Se innslag fra Dagsrevyen 26.12.2004:
Inntrykket støttegruppen sitter med, er at flere av dem som var ungdommer da de opplevde tsunamien, får problemer med å takle tanker og angst etter hvert som de blir eldre. Derfor får gruppen fremdeles kontakt med helt nye personer.
På stranda
I Thailand har ambulerende sjømannsprest Stein Vangen etablert en slags kontaktstasjon for overlevende og pårørende i julen.
Sjømannskirken i Phuket åpnet 17. januar 2005, tre uker etter flodbølgekatastrofen rammet, og var åpen i ett år. Siden har sjømannskirkens reiseprest i Øst-Asia besøkt Phuket fire ganger i året.
Se innslag fra Urix 01.06.2005:
Presten planlegger ingen storstilt markering. Verken nordmennene eller de lokale thaiene ønsker det. Han er dessuten klar på at det også skal være litt julefeiring for nordmenn som er i Thailand på juleferie, og som ikke har noen historie fra tsunamien.
– Vi skal ha en markering på stranden i Khao Lak på kvelden andre juledag. Det var der flest nordmenn mistet livet, sier Vangen.