SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kommunehistoria i Førde

Ordførarar i Førde kommune

Sju Førde-ordførarar samla. Bak frå v. Sverre Øygard, Nils Gjerland, Aud Viken og Wilhelm Sandal. Framme frå v. Reidar Tveit, Helge Barstad og Lars Gunnar Lie. Foto frå Sogeblad for Førde kommune.
Sju Førde-ordførarar samla. Bak frå v. Sverre Øygard, Nils Gjerland, Aud Viken og Wilhelm Sandal. Framme frå v. Reidar Tveit, Helge Barstad og Lars Gunnar Lie. Foto frå Sogeblad for Førde kommune.

Publisert 07.11.2003 10:29. Oppdatert 16.02.2007 08:27.
Prokurator Andreas Gunnerus Lind 1837-1940
Distriktslege Heinrich Rachlew 1840-1842
Futefullmektig S. Steen 1842-1846
Sakførar Boyesen 1846-1850
Pastor N. Friis 1850-1858
Kaptein Th. Christensen 1858-1870
Sakførar C. J. Steen 1870-1874
Postopnar N. Hafstad 1875-1882
Sakførar Albert Steen 1882-1892
Lærar K. B. Thune 1893-1895
Bonde Ole Martinus Erdal 1896-1898 og 1905-1914
Lærar Johannes Kvaal 1899-1904
Bonde Olai Tefre 1914-1933
Bonde A. G. Holsen 1934-1945 (avsett i nokre av krigsåra)
Rektor Lars Hustveit 1946-1951
Skuleinspektør Bertel Flaten, Venstre, 1952-1963
Bonde Erik Hagen, Senterpartiet, 1963-1968
Fylkestannlege Reidar Tveit, Venstre/Det liberale folkepartiet 1968-1979
Jordskiftedomar Helge Barstad, Høgre, 1980-1981
Lektor Lars Gunnar Lie, Kristeleg folkeparti, 1982-1983
Jordskiftedomar Sverre Øygard, Senterpartiet, 1984-1987
Sjukepleiar Aud Viken, Arbeidarpartiet, 1988-juni 2003
Fylkessekretær Wilhelm Sandal, Kristeleg folkeparti, juni - oktober 2003
Bonde Nils Gjerland, Senterpartiet, 2003-

Sjå òg Kommunehistoria i Førde.


MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no