SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Luster:

Utbygging og vern i Jostedalen

Jostedalsbreen nasjonalpark innanfor Fåbergstølane. (Foto: Stein Magne Os, NRK)
Jostedalsbreen nasjonalpark innanfor Fåbergstølane. (Foto: Stein Magne Os, NRK)
Statkraft starta utbygginga av Jostedalsvassdraget i 1984. Då krafta frå vassdraget kom på nettet i 1990, hadde anlegget kosta 2,3 milliardar kroner. På det meste arbeidde det kring 1.000 personar på Jostedalsanlegga.

Publisert 15.10.2003 15:08. Oppdatert 18.01.2007 15:12.
Mange underleverandørar skipa eigne avdelingskontor i Gaupne i anleggsperioden, m.a. Mørefly som i fleire år dreiv helikopterbase i Gaupne. Den samla kraftproduksjonen frå Jostedals-verka er på 877 GWh (i 2003).

Største fallhøgda i landet

Frå øvste magasinet til kraftstasjonen er fallhøgda 1.186 meter - den største fallhøgda for noko norsk kraftverk. Det øvste magasinet er Kupevatnet på 1.263 m.o.h. Dette er eit såkalla senkemagasin der reguleringshøgda er 73 meter.
Det største magasinet ligg bak den 55 meter høge Styggevassdammen. Det rommar 250 millionar kubikkmeter, og reguleringshøgda på Styggevatn er totalt 90 meter.
Desse magasina er så store at det tek halvtanna år med normal nedbør å fylle dei.
Frå Jostedalsutbygginga på 1980-talet. Foto: Statkraft

Enorme vassmagasin

Det vart skote kring 70 kilometer tunnelar og bygt omlag 60 kilometer vegar i samband med Jostedals-anlegget. Utbygginga førte til at hovudelva gjennom Jostedalen fekk redusert vassføringa med omlag ein tredjedel.
Kraftstasjonen ligg i fjellet eit stykke ovanfor Gaupne.
Vatnet frå kraftverka boblar til overflata i fjorden ved Gaupne. (Foto: Ottar Starheim, NRK © 2003)
Etter at vatnet frå både Leirdøla og kraftverka i Jostedalen har gjort nytte for seg i turbinane, vert vatnet leidd i ein samletunnel og sleppt ut i fjorden på 40 meters djup like nord for Grandane i Gaupne. Den enorme vassmengda viser att som ein sydande vasskvervel på overflata.

Breheimen-krafta vart verna

Men då det i 1984 vart søkt om regulering av Breheimen og Strynevassdraget, vart saka utsett, og det enda med vern av vassdraget i 1993. Aksjons-gruppa "Berg Breheimen" med folk i Oppstryn i spissen, gjorde mykje for vern av vassdraget. Også Mørkridvassdraget i Luster vart varig verna i 1993.

Sjå også:
· Jostedalsbreen nasjonalpark
Hovudside:
· Jostedals-utbygginga


MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no