SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogn og Fjordane:

Dyresjukdomar i Sogn og Fjordane

Kamp mot tuberkulosen

Heilt frå dei første dyrlegane kom til fylket i 1855, var det med dyr som med menneske på den tida: Det var kampen mot tuberkulosen som vart den største oppgåva heilt fram til effektive medisinar vart tekne i bruk frå 1930-talet og utover.

Publisert 18.12.2002 15:49. Oppdatert 09.01.2003 15:45.
Tuberkulosebasillen smittar mellom menneske og dyr. Difor var det smitte frå eit eldre, tuberkuløst menneske som gjorde at ein i 1986 oppdaga det hittil siste kjende tilfelle av tuberkulose på ein buskap i Sogn og Fjordane. Det skjedde i Jølster.

Bruselose

Bruselose - ein sjukdom fører til at husdyr kastar fosteret, og også kan smitte til menneske - var mykje utbreidd på storfe i mellomkrigstida. Den vart utrydda med storfelt utslakting med offentleg støtte.

Skrapesjuke

Det første observasjonen av ein sjukdom som kunne vere den frykta sausjukedomen skrapesjuke, vart gjort på i ein saueflokk i Guddalen i Fjaler på 1880-talet. Truleg har det sidan vore skrapesjuke fleire gonger i fylket, utan at ein stilte diagnosen.
Det første sikre, registerte tilfelle av skrapesjuke i Noreg vart funne i Remmedalen i Eid i 1981. Sidan har det vore fleire utbrot, og det har m.a. vorte gjennomført nedslakting og bandlegging av gardsbruk, og sett sperregrenser for omsetning av livdyr for å hindre smitten i å breie seg. Slike tiltak er svært kostbare, og kan kome opp i 1 mill. kroner pr. gardsbruk.

Pelsdyr

I mellomkrigstida blomstra pelsdyrnæringa opp som ei viktig tilleggsnæring for Vestlands-jordbuket. Sunnmøringen Jens Noranger var tilsett som statskonsulent for hest på Vestlandet i 1922 - 1948. Men han viste også stor interesse for pelsdyravl, og reiste mellom 1925 og 1928 på fleire studieferder i Europa og Canada for å lære om sjukdomar på dei nye husdyra. I 1930 gav han ut ei viktig lærebok om sjukdomar og sjukdomsbekjemping på pelsdyr.

Havbruks-veterinærar

Kring 1970 fekk veterinærane i fylket ei ny utfordring: Den veksande havbruksnæringa og sjukdom på oppdrettsfisk. Den første som tok spesialutdanning i fiskesjukdomar i Noreg var fylkesveterinær på Vestlandet, Gunnar V. Eide, som i 1962 reiste til England for å sanke kunnskap der. Ein pioner i fiskemedisin i Sogn og Fjordane var distriktsveterinær Asgaut Bleie i ytre Nordfjord. Han påviste lenge før andre hadde kunnskap om fisk fleire av dei mest kjende sjukdomane på oppdrettslaks. Seinare er det fleire veterinærar i fylket som har spesialisert seg på fiskesjukdomar, og som arbeider berre i oppdrettsnæringa.

Hovudside:
· Statens Dyrehelsetilsyn og veterinærtenesta



MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no