SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næringsliv i Aurland kommune:

Den landskjende Aurlands-skoen

Skofabrikken i Aurland i 1984. (Foto: NRK)
Skofabrikken i Aurland i 1984. (Foto: NRK)
Aurlandsskoen er ein lokal skotype som har vorte framstilt i Aurland i generasjonar.

Publisert 03.07.2001 09:06. Oppdatert 26.01.2007 15:08.
Den opphavelege Aurlandsskoen hadde snøring. Idag vert den produsert som mokkasin.

Inntekt til kommunen

Produksjon av Aurlandssko har gått føre seg i småbedrifter og som einmannsforetak. På det meste arbeidde det kring 90 personar med framstilling av Aurlandssko, og dei 16 skoverkstadane var lenge kommunen sine beste skatteobjekt.

Snaukoppar

Alt rundt 1880 starta Vebjørn Sjursen Vangen og Andreas Vangen den første produksjonen av Aurlands-sko for sal. Desse skoa vart på dialekt kalla "tæser" eller "snaukopppar", og var så populære at dei kom med på verdsutstillinga i Chicago i 1888.
Aurlandsskoen med snøring, slik han vart laga fram til 1940.

Starta fabrikk

Men trass i bra sal, vart det først då Nils Tveranger frå Solund i 1908 starta "fabrikkproduksjon" av ein skotype som likna på den opphavelege Aurlands-skoen, at skoproduksjon vart ei stor næring i bygda.

Nasjonalkoen

Tveranger sin sko hadde snøring, og vart mønsterverna under namnet "Nasjonalskoen".

Seinare tok Gustav Nesbø og Kristian Ohnstad opp produksjon av denne "nasjonalskoen" fram til 1930-åra. I 1935 forma Tveranger ut Aurlands-skoen som vi kjenner den i dag, og som vart ein stor salssuksess.

Norsk hyttesko

I tillegg til norsk sal, var Aurlands-skoen eksportert til USA og dei andre nordiske landa. I Danmark kalla dei skoen "norsk hyttesko".
Aurland Skofabrikk er den einaste attverande av skofabrikkane i Aurland. Foto: Thor Andresen

MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no