SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Aurland

Omtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 27.02.2001 13:27. Oppdatert 09.03.2007 10:32.

· Kongevitjingar i Aurland
· Stortingsrepresentantar frå Aurland


Kjende personar i Aurland fødde før år 1850
Kjende personar i Aurland fødde etter år 1850:


Mons Klingenberg Gjerløv

(1850-1936) frå Aurland, busett i Oslo og Skien. Redaktør og forfattar. Arbeidde som journalist og redaktør i Oslo, og frå 1884 redaktør for avisa «Fremskridt» i Skien. Har gjeve ut romanane «I Forbigaaende» (1880), «Ilgods» (1883), «Fra Skridt til Gallop» (1890) og «Reisegods» (1896).

Torleif Torsteinson Fretheim

(1851-1894) frå Flåm, busett m.a. i Fjell i Hordaland. Cand. theol. og politikar (Moderate). Var vararepresentant på Stortinget for Søndre Bergenhus amt (Hordaland) 1892-1894. Son til Torstein Guttormsen Fretheim.

Fredrik Hiorth

(1851-1923. Industrimann og «fossespekulant» frå Oslo.

Eilert Patric Juul

(1852-1928) frå Kristiansund, busett m.a. i Stryn og Aurland. Prest og skulestyrar.

Jens Sigfred Hopstock

(1853-1924) frå Bergen. Ingeniør og norsk telefonpionér som i 1892 fekk bygd telefonlina Voss-Gudvangen, og lanserte elektrisk jernbane Voss-Stalheim i 1895.

Haakon Fretheim

(1854-1924) frå Flåm. Lege og hotelleigar.

Lars Vikesland

(1855-1927) frå Aurland. Lærar. Han vart kjend som ein uvanleg god reknemeister, og ein mann med «klisterhjerne». Sjølv ikkje matematikkprofessorar kunne setje han fast med kompliserte reknestykke. Virkesland kunne sitere store deler av Bibelen ordrett på engelsk, og lærte seg m.a. lappisk språk.

Øistein Underdal

(1856-1943) frå Undredal. Bonde, tobakksdyrkar og politikar.

Per Sivle

(1857-1904). Diktar og pressemann.

Olav Sævartveit

(1863-1945). Frå Hardanger, busett i Flåm. Lærar og politikar. Ordførar i Aurland 1908-1925. Vart i 1923 vald som den første folkevalde som tok over møteleiinga i fylkestinget i Sogn og Fjordane. Fram til då hadde fylkesmannen styrt møta.

Ragnvald Blakstad

(1866-1929) i Asker, busett i Skien og seinare Arendal og Oslo. Fossekjøpar og industrimann som spela ei av dei sentrale rollene i Noreg i dei første åra då fossekrafta vart utnytta til bygging av ny industri.

Peder Lahlum

(f. 1871) frå Bergen. Jernbaneingeniør og anleggsleiar på Flåmsbana.

Georg Tobias Flom

(1871-1959) stamma frå Flåm, busett i USA. Professor i norrøn filologi. Faren emigrerte i 1844. Flom studerte gamalnorsk og norske målføre, og skreiv m.a. fleire avhandlingar om Aurlands-målet i «Scandinavian Studies».

Ingolf Christensen

(1872–1943) frå Førde. Jurist og offiser. Fylkesmann og Høgre-politikar.

Nils Gregoriussen Tveranger

(1874-1954) frå Solund, busett i Aurland. Skofabrikant og den første som starta fabrikasjon av den vidgjetne Aurlandsskoen.

Einar Langberg

(1875-1925) frå Stavanger, busett på Hermansverk.

Bottolf Monsson Thunshelle

(f. 1883) frå Aurland. Småbrukar og Arbeidarpartipolitikar. Styremedlem i Sogn og Fjordane Arbeidarparti 1927–1938 og i representantskapet i Norsk Arbeidsmannsforbund frå 1945. Vararepr. på Stortinget 1934-1945.

Jens Pederson Lunde

(1884-1974) frå Aurland. Bonde, skulestyrar og Bondeparti-politikar.

Jon Ø. Underdal

(1890-1969) frå Undredal. Bonde og politikar.

Caroline Juul Jørstad

(1892-1962) frå Aurland, busett i Oslo. Lærar og lyrikar. Gav ut «Vilje de lya», dikt (1935) og «Trili Tare», barnevers (1939).

Alf H. Larsen

(1899–1945) frå Aurland. Matros.

Ivar Sævartveit

frå Flåm. Ordførar. Ihuga forkjempar for Flåmsbana - sjå Ingolf Christensen.

Anders Ohnstad

(1911-2007). Lektor og lokalhistorikar. Har m.a. skrive bygdebøker og andre publikasjonar med lokalhistorisk stoff om Aurland.

Kristoffer Vangen

(1912–1944) frå Aurland. Matros.

Ragnvald Terum Winjum

(1917-1965) frå Aurland. Bonde, overrettssakførar og Venstre-politikar.

Andrias M. Bryn

(1918–1943) frå Aurland. Matros og krigsseglar.

Botolv Hov

f. 1922 i Fresvik, busett på Styvi i Nærøyfjorden. Industrigründer og politikar.

Olav Tønder

(1926–2000) frå Fresvik, busett i Bergen og i Dyrdal. Doktor med. og professor.

Ingeborg Breisnes Lunde

f. 1929, frå Aurland. Veverske.

Måleri av Johannes Vinjum.

Johannes Vinjum

(1930-1991). Kunstmålar og grafikar.

Svein Skjerdal

f. 1932 i Aurland, busett i Sogndal. Folkemusikar.

Arne Sunde

f. 1936 i Aurland. Lege og politikar.

Svein Indrelid

f. 1943 i Aurland. Arkeologiprofessor.

Frøydis Lunde

f. 1956 i Aurland. Biletkunstnar.

Kai Martin Brekke

f. 1958 i Flåm, busett i Sogndal. Journalist og forfattar. Debuterte som forfattar i 2006 med kriminalromanen ”Nattergal” (Skald forlag). Handlinga tek utgangspunkt i eit mord på Flåmsbana.

Jon Skjerdal

f. 1962 i Aurland. Musikkprodusent, busett i Bergen.

Jon Roti

f. 1970 i Aurland. Busett på Voss. Konkurranseskyttar på landsnivå i fleire år. Skyttarprins 1995.

Finn Tokvam

f. 1972 i Flåm, busett i Bergen. Journalist og humorist.

MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no