Roser barnevernet

Som en rebelsk tenåring, fikk Per Aslak (21) den hjelpa han trengte av barnevernet for å kunne stå på egne bein som ungvoksen.

Per Aslak Eira Hansen

Per Aslak Eira Hansen (21) takker barnevernet for at han har klart seg så bra.

Foto: Privat

Kautokeinogutten Per Aslak Eira Hansen (21) var 8-9 år gammel da et liv med ulike fosterfamilier og institusjon startet.

– Jeg måtte flytte mye i barndommen.

Fra Kautokeino til Masi, fra Masi til Tromsø, fra Tromsø til Tana bru, fra Tana bru tilbake til Kautokeino, fra Kautokeino til Alta. Et liv med mye flytting var i fokus, men Hansen så det positive i det.

Per Aslak Eira Hansen
Foto: Privat

– Jeg fikk se mye av Finnmark og fikk mange nye venner på de ulike stedene.

– Det er kanskje en litt annerledes oppvekst enn hva mange andre har, men jeg hadde det bra, forteller Hansen.

> Les også: Per Aslak takker barnevernet

På flyttefot

I Tana bodde Per Aslak hos en vertsfamilie som tok han i mot med åpne armer.

– Jeg var heldig med mine fosterforeldre!

– Det var rart å flytte inn hos ukjente, men så lenge de var snill så gikk det bra - og det var de. De hadde et stort hjerte og brydde seg virkelig om andre!

> Les også: Nær halvparten av fosterhjemsbarna ble ikke tatt godt nok vare på

Selv om han har mange gode minner fra barndommen, så var det ikke alltid like lett når han skulle på flyttefot.

– Da jeg flyttet fra Tana så fortalte jeg ikke venner mine om at jeg skulle flytte. Jeg ville ikke snakke om det.

– Det var tungt, og jeg fortalte ikke de om det før jeg hadde flyttet til Kautokeino, mimrer 21-åringen.

Barnevernet var til stor hjelp

Per Aslak Eira Hansen lever nå et stabilt liv med jobb og leilighet i Alta. Det takker han barnevernet for.

– Jeg hadde ikke klart meg så bra i dag, hadde jeg ikke fått hjelp fra barnevernet.

– Uten hjelp fra barnevernet hadde jeg nok ikke klart å fullføre skolegangen, ikke ungdomsskolen engang.

Per Aslak Eira Hansen

Som en rebelsk tenåring, fikk Per Aslak den hjelpa han trengte av barnevernet for å kunne stå på egne bein som ungvoksen.

Foto: Kai-Erik Bull / NRK

Hansen innrømmer at tenåringsperioden gjorde han rebelsk.

– Jeg var vel kanskje litt opprørsk på den tiden. Man kan si jeg var pøbel, forteller han lattermild.

– Jeg slet med å følge med på skolen. Som tenåring er det vanskelig å kontrollere seg selv. Det er ikke alltid man selv vet hva man vil.

Redningen var barnevernet.

– Barnevernet var hard med meg og sa at jeg måtte fullføre skolen.

– Klarte jeg å fullføre de ulike målene de ga meg, så fikk jeg noe tilbake.

Hansen forklarer nærmere.

– Barnevernet sa at hvis jeg fullfører videregående så skulle jeg få trafikalt grunnkurs. Det var en god måte å motivere meg på, så jeg sto på og fullførte skolegangen.

Negativ fokus i media

Per Aslak setter stor pris på hjelpa han fikk fra barnevernet, men er mindre begeistret for hvilket fokus barnevernet har i media.

– I media er det mye negativ fokus om barnevernet. At de gjør en dårlig jobb.

– Barnevernet i Norge har mye å gjøre. For det første, så har ikke vi nok fosterforeldre i Norge. For det andre, så prøver de å gjøre en så god jobb som de kan. Selvfølgelig er det ikke alltid like enkelt, da man må behandle hvert barn individuelt.

Hansen opplever også at flere har fordommer mot barnevernsbarn.

> Les flere saker fra NuFal her

– Mange tror at det er barnet selv som er årsaken til at det er under barnevernssystemet. Men slik er det som regel ikke.

– Ofte kan det være omsorgssvikt hjemme eller at noen får barn i ung alder. Det er ikke bra for barnet at andre tror det er dens egen feil at han eller hun er barnevernsbarn, avslutter Per Aslak Eira Hansen.

Guldal vel "Duorastat magasiidna" sáddaga gos Per Aslak Eira Hansen lei guossin 17.09.15:

Otná guossi lea guoktelogiovtta jahkásas Guovdageaidnu gánda guhte orru Álttás. Son lea bajássaddan mánáidsuodjalusa hálddus ja birge hui bures eallimis otná beaivve.