Da NuFal hadde snakket med ungdommen fra Karasjok, så var det ikke særlig mange som hadde hørt om det.

Skeptisk

– Hva hvis Karasjok og Porsanger hadde slått seg sammen, og karasjokingene ikke fikk like mye makt som porsangværingene?

– Det beste hadde vel vært å bare la alt være som det er. Men hvis det hadde vært mer likestilling i maktfordelingen så hadde det gått greit, forteller Mailinn.

Ungdommene vi snakket med hadde samme teori om hvilke kommuner ville bli slått sammen med.

• Les også: Samarbeidspartiene er enige om kommunereformen

– Enten Kautokeino eller Porsanger, det passer best med tanke på avstanden og kulturen, sier Mailinn.

– Ikke akkurat KaraKauto

Ordfører i Karasjok kommune, Anne Torill Balto, forteller at de ennå ikke har begynt med prosjektet.

– Når vi begynner med dette skal vi inkludere befolkningen, spesielt ungdom, for det er jo de som er kommunens fremtid.

Kommunens plan er å samarbeide med Kautokeino, med samiske verdier i spissen.

– Det er ikke slik at vi må slå oss sammen med noen. Personlig tror jeg at Karasjok ikke kommer til å slå seg sammen med noen, forteller hun.

En annen sak er at det kan bli vanskeligere å ta kontakt med politikerne hvis vi blir en større kommune. Og dermed kan det bli en utfordring å vite hva ungdommen mener om politiske avgjørelsene som blir tatt.

Dette prosjektet er enda veldig nytt.

– Neste år så skal saken ha kommet lenger. Da kommer ting til å være mer avklart, forteller Balto.

– Hvis vi blir sammenslått med Kautokeino, hva blir navnet på kommunen? KaraKauto? Balto ler og forteller videre:

• Les også: Forstår skepsisen i samiske kommuner

– Jeg tror ikke at det kommer til å bli et problem, med tanke på at det sannsynligvis ikke kommer til å bli slik. Jeg tror heller at vi kommer til å samarbeide mer med Kautokeino, forteller hun.

Ikke så farlig

Noe av det som kan være positivt er at kommune økonomien kan bli bedre, men ungdommen mente at det aller beste er å bare la det være slik det er nå.

Forskning (ekstern lenke) viser at folk i små kommuner har mer å si, enn de som bor i større kommuner.

– Det kan nok stemme, det er kanskje enklere å nå til politikere i små kommunene. I en liten kommune trenger man ikke så mange engasjerte til at kommunen skal høre på meningene våre, kontra i en større kommune, poengterer Anders.

Mye er enda uklart når det gjelder kommunereformen, men de fleste ungdommene vi har vært i kontakt med mener at det egentlig ikke gjør noe. Så lenge det ikke blir slik at den ene kommunen har mer å si enn den andre.

Hør ungdommen om kommunereformen her: