Astrid Marie Helland syr på symaskin

Astrid Marie Helland er bilsalmaker.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

Yrkesfagene nesten ingen unge vil ha

En tredel av yrkesfagene i videregående skole har ingen eller svært få søkere. Flere håndverk står i fare for å forsvinne. Astrid og Heidi går mot strømmen.

Astrid Marie Helland (26) fra Rogaland har nettopp startet for seg selv etter å ha tatt fire års utdanning som bilsalmaker. Hun har aldri angret på valget av et av Norges sjeldneste yrker.

– Det startet da jeg arvet en gammel boble fra farfar hjemme på Rennesøy, forteller hun.

Hun ble interessert i bil, og begynte å sette den forfalte bobla fra 1969 i stand. Det tok mange år, og mye prøving, feiling – og læring.

En bilsalmaker må være kreativ og praktisk, og kunne sy, sveise, snekre og lage maler.

Astrid Marie Helland, bilsalmaker

– Selv om den ikke er helt ferdig ennå, tror jeg at farfar hadde vært imponert om han så den nå, ler hun.

Astrid Marie Helland

Astrid Marie Helland arvet en rusthaug fra 1969, og regner med at hun har arbeid for mange år før folkevogna er like lekker som hun husker den som barn.

Foto: Privat

Svennestykke

Hjemme i Flateby i Enebakk i Akershus hvor hun nå bor, er tunet fylt opp av flere «prosjekter». Hun er særlig glad i Ford Anglia, og kjører en snerten 1962-modell hun har pusset opp selv.

Taket innvendig i Angliaen er et av svennestykkene hennes. Det er trukket med lekkert perforert, lyst kunstskinn.

Astrid Marie Helland i sin Ford Anglia

NYTT TAK: Det innvendige taket i Astrid Marie Hellands Ford Anglia stasjonsvogn i 1962-årgang er nytrukket i lyst perforert kunstskinn, og var del av hennes svennestykke. Setene og resten av innredningen er originale.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

Yrket som bilsalmaker er det ikke mange som har. De siste fire årene er det bare fire ungdommer som har startet som lærlinger i salmakerfaget. I år er det ingen som har søkt om dette gjennom samordnet opptak.

Gjemt bort i skolesystemet

– Det er mange som ikke har hørt om faget engang, sier Morten Klemp.

Han leder et lite kontor i Oslo, Opplæringskontoret for små håndverksfag som er eid av bransjebedriftene selv. Hverdagen hans består i å tilrettelegge for lærlinger som vil utdanne seg innen gamle og sjeldne håndverksfag, og holde kontakt med bedriftene.

Små håndverksfag gjemmes bort i skolesystemet, og ingen forteller de unge om mulighetene.

Morten Klemp, Opplæringskontoret for små håndverksfag

Han mener mange små håndverksfag gjemmes bort i dagens utdanningssystem ved at de slås sammen med andre fag hvor lærerne ikke har spesialkompetanse.

– Ofte vet ikke lærerne eller rådgiverne om faget heller, og dermed får unge ikke tips om det. Jeg får henvendelse fra mange unge voksne som først i 20-årene oppdager disse fagene, sier han.

Over halvparten av lærlingene som har kontrakt gjennom hans kontor er over 20 år.

Morten Klemp

BEKYMRET: Morten Klemp tilrettelegger for lærlinger i små håndverksfag, og er bekymret for at de gjemmes bort i utdanningssystemet.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

I skoleverket er slike fag «buntet sammen» med andre håndverksfag. I alt er det 53 ulike retninger innen Design og håndverk. Elevene får spesialisere seg sent i prosessen – for de minste fagene gjerne først i tredje året eller når de kommer i gang med læreperioden.

– Det sliter mange med. Det blir for mye generelt før de får begynne med sitt egentlige fag, sier Klemp.

Tre typer salmakere

Astrid Marie Helland

SYMASKIN: Her jobber Astrid Marie Helland konsentrert med det som skal bli en stropp.

Foto: Signe Karin Hotvedt /NRK

Utdanning innen de fleste håndverksyrkene er lagt opp med 2 år i skole og 2 år i lære. Men de fleste som er over 19 år, og som allerede har gjennomført tre år i videregående skole, starter rett på læreperioden som da er på 3,5 år.

For en salmaker starter skolegangen med to år på Design og håndverk. Når lærlingene skal ut i bedrift, velger de fleste hestesalmakerfaget. Kun et lite mindretall velger veien som bilsalmaker. Enda sjeldnere er yrket porteføljesalmaker – det vil si en som lager vesker og kofferter. Det yrket er det lenge siden Klemp hadde en lærling i.

– Porteføljesalmakerfaget er vel egentlig utdødd, selv om læreplanen ligger der. Jeg husker ikke sist vi hadde en lærling i det, sier han.

Astrid Marie Helland er glad hun valgte bilsalmakerfaget.

Det består i å utforme interiøret i en bil – med alt fra seter, polstringer, dørplater og taktrekk. I tillegg kan hun lage kalesjer og trekk til kabrioleter og seter til motorsykler. Akkurat nå er hun i gang med en båtkalesje.

– En bilsalmaker må være kreativ og praktisk, og kunne sy, sveise, snekre og lage maler. Vi arbeider med materialer som skinn, lær, kunstskinn, lerret, kryssfiner og metall.

Original bilsofa

Et annet av svennestykkene hennes er en gedigen sofa, laget av en halv bil, med baklykter, forkrommet støtfanger og det hele. Et knallrødt polstret lærsete er montert der bagasjerommet var. Bilen hun «ofret» var en 1962-modell Austin Cambridge.

– Jeg tror ikke sensorene på svenneprøven hadde sett noe slikt før, ler hun.

Bilsofa laget av bilsalmaker Astrid Marie Helland

PRAKTSTYKKE: Denne sofaen laget Astrid Marie Helland som del av svenneprøven i bilsalmakerfaget i fjor. Bilen er (var) en Austin Cambridge 1962-modell.

Foto: Astrid Marie Helland

Møbelet har fått hedersplassen hjemme i Flateby. Sammen med en stadig voksende samling Anglia'er som er yndlingsbilen.

– Angliaen er snerten og fin. Jeg liker små, sjarmerende biler. Det er nok av dem som holder på med digre amerikanere. Men jeg tar all slags jobber. Det er stor spredning, forteller hun.

Elin Gjersvold

EGET FIRMA: Elin Gjersvold driver eget firma og innreder for tiden en handikapbil.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

Mange av oppdragene går ut på å reparere seter, taktrekk og kabriolet-kalesjer som er ødelagt. Det er også mange som trenger å få biler og stoler tilpasset for funksjonshemmede. Da må det ofte skreddersydde tilpasninger til.

Skreddersydde biler

Slike oppdrag har også Elin Gjersvold mange av. Hun driver salmakerverkstedet Arild Broberg på Sinsen i Oslo, der Astrid i sin tid hadde læretiden sin. De to bilsalmakerne utveksler gjerne kunder og hjelper hverandre.

På Elins verksted står det nå en stor kassebil som skal bli rullestolbil, og som hun har tilpasset og fôret innvendig.

Ved siden av står en seterad fra en bil der sidekollisjonsputen har spjæret setetrekket. Det må repareres slik at trekket ikke hindrer ny utløsning av puten.

Elin viser også frem en knelestol som skal monteres på en sitteski, i en design hun har prøvet og feilet med for å få kraftoverføringen i bevegelsene til å fungere optimalt. Der har hun både sveiset, stoppet og sydd før modellen «satt».

Elin Gjersvold

GRØNN SOFA: En 12 meter lang skinnsofa skal bygges og trekkes av Elin Gjersvold på verkstedet på Sinsen før den skal fraktet til et kjøpesenter i Oslo.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

Akkurat nå holder hun på med å bygge en 12 meter lang slyngende sofa som skal polstres og trekkes i grønt skinn med rombeformede stikninger. Alt blir håndlaget fra bunnen av etter tegninger fra en interiørdesigner. Sofaen skal få plass i en butikk på Byporten shoppingsenter i Oslo. Over en stokk oppunder taket henger det flere dusin myke, dypgrønne kuskinn og lukter godt.

– Det er fint å jobbe med skinn, sier hun og trer et fasongsydd skinn over en stor polstret kloss, før hun strammer til, og sjekker at skinnet ligger glatt.

Salmakerfaget er som mange andre tradisjonelle et håndverk, et fag hvor de fleste starter for seg selv etter læretiden. En del av læretiden handler om å lære å etablere egen bedrift.

Alene på jobben

Heidi Rasmussen (28) fra Lesjaskog har også gjort et utradisjonelt valg. Etter oppvekst i fjellbygda øverst i Gudbrandsdalen valgte hun å satse på et yrke de færreste har hørt om. Hun ble taksidermist.

– Ja, jeg må ofte forklare, ler hun.

Heidi Rasmussen er taksidermist med egen bedrift i Kirkenær

ANGRER IKKE: Heidi Rasmussen (28) fra Lesjaskog er taksidermist med egen bedrift i Kirkenær. Heidi gikk læretiden sin i Kulturringen som er et opplæringskontor for tradisjonelle håndverksfag, og angrer ikke på sitt valg.

Foto: Øivind Möller Bakken, MiA-Museene i Akershus

Eldgammelt håndverk

Taksidermist er en håndverker som stopper ut dyr, fugler og fisk. Det er et eldgammelt håndverk.

Arbeidsoppgavene består i å flå og tilberede skinnet slik at det sikres mot nedbryting. Deretter skal man montere dyret i en naturtro posisjon. Det krever store kunnskaper om dyrenes anatomi og levemåte.

Tidligere brukte man treull, leire og ståltråd til å modellere dyrekroppene. Nå brukes ofte ferdigstøpte kropper i polyuretan som deretter tilpasses og ferdigstilles.

For Heidis yrkesvalg fantes det ikke lærere, og hun måtte ta hele læretiden på fire år ute i en bedrift. Hun var heldig og fikk læreplass hos en preparant på Jessheim gjennom Kulturringen i Akershus som organiserer opplæring i tradisjonelle håndverk.

For å kunne utøve yrket som utstopper må man i tillegg ha offentlig godkjenning fra Direktoratet for naturforvaltning. Da kan man kalle seg «autorisert preparant».

Heidi har også startet for seg selv med utstopperverksted i Kirkenær i Hedmark, Heidis Trofé Design.

– Jeg angrer ikke på mitt valg. Det er et veldig variert yrke og jeg får brukt formsansen min.

I alt finnes det 261 forskjellige programområder/lærefag i videregående skole. Det er tre færre enn i fjor. Og det går mot enda færre. I fjor manglet det søkere til 16 fag. I år er det 19 fag som ikke har søkere. 16 fag har bare én søker.

Av de 180 yrkesfagene står om lag en tredel med 10 eller færre søkere i år.

– Kunnskapen dør ut

Mange av de særeste og smaleste utdanningene er de hederskronte gamle håndverksfag hvor det går år mellom hver gang en elev dukker opp.

– Det er et stort problem at håndverksyrker forsvinner og fagkunnskap går tapt. Jeg er bekymret for utviklingen, sier Morten Klemp.

Selv er han utlært buntmaker, et annet «utrykningstruet» håndverk.

Morten Klemp

BEKYMRET: Morten Klemp ser med uro på at håndverk kan forsvinne.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

– Vi buntmaker er nesten «mobbet» ut av pelsmotstanderne, og det er svært få som søker seg til yrket, sier Morten Klemp.

Et gammelt håndverksfag kan ikke overleve på papiret i en læreplan. Noen må ha det i hendene for å kunne lære det videre.

Morten Klemp, Opplæringskontoret for små håndverksfag

Han sier det kanskje dukker opp en lærling hvert femte år, men sier det ikke gjør noe for læreplanen ligger jo der og kan hentes frem.

– Det er verre når det gjelder de aller minste fagene hvor det er få utøvere igjen. Når de få fagfolkene som fortsatt finnes, takker for seg, er det fare for at kunnskapen også dør ut. Et gammelt håndverksfag kan ikke overleve på papiret i en læreplan. Noen må ha det i hendene for å kunne lære det videre, understreker han.

Det er flere andre yrkesfag som har liten rekruttering.

«Upopulære» utdanninger – antall søkere 2013–2016

Fag

2013

2014

2015

2016

DHBLY3

Blyglasshåndverker

0

0

1

0

DHFIL3

Filigranssølvsmed

1

2

1

0

DHGIP3

Gipsmaker

0

0

0

2

DHGRA3

Gravør

0

0

1

0

DKMPM3

Maskør/parykkmaker

1

2

2

3

DHMOD3

Modist (hattemaker)

1

1

0

1

DKNAU3

Nautisk instrumentmaker

1

0

0

0

DHORG3

Orgelbygger

0

0

1

0

DHSAL3

Salmaker

1

0

3

0

DHSKO3

Skomaker

0

0

0

1

DHSEI3

Seilmaker

0

0

1

1

BASTE3

Steinarbeider

0

3

4

0

DHSTR3

Strikker

3

1

0

1

DKTKS3

Taksidermist (utstopper)

0

1

1

0

DHTSK3

Treskjærer

1

3

3

1

DHTRB3

Trebåtbygger

0

0

1

0

TPTRY3

Trykker

0

4

2

1

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Over 75 000 elever har søkt om plass i første klasse på videregående skole fra høsten av. Litt under halvparten velger yrkesfag, spredt over 180 lærefag på VG2-nivå.

Monica Tollefsen som er rådgiver i avdeling for fag- og yrkesopplæring i Utdanningsdirektoratet, forteller at direktoratet er i gang med å gå gjennom og vurdere rekruttering og gjennomføring av yrkesutdanningen, samt relevans for arbeidsmarkedet. Det er fylkeskommunen som har ansvar for hva som tilbys og som dimensjonerer tilbudet etter å ha fått råd av yrkesopplæringsnemndene.

Bøkker, reipslager og gjørtler

Tallet på lærlinger i disse små fagene har doblet seg fra 25 til 50 på ett år.

Morten Klemp, Opplæringskontoret for små håndverksfag

Kun noen få yrkesfag har oppsving. Blant dem er Helse og oppvekstfag. Andre fag synker. Noen på grunn av konjunkturer, som fagene innen olje, andre kanskje fordi de ikke frister med sitt litt gammelmodige håndverkspreg.

Tallene er små på svært mange yrkesfag. Noen fag finnes ikke lenger i «klasseroms-versjon» – som bøkker, kurvmaker, blyglasshåndverker, gjørtler, forgyller og reipslager. Mange av dem er henvist til opplæring, og siden jobber, i museer.

– Det er et overdrevent fokus på museumstankegangen. Selv om det er gamle håndverk, må vi bruke moderne maskiner. Vi er levende bedrifter og må tjene penger. Vi trenger et mer moderne fokus, mener Klemp.

Andre fag er så spesialiserte at få har hørt om dem, men elevene er der. Før skolestart til høsten er det 60 som ønsker å lære Reserevedelsfaget. Romteknologi har 38 søkere, Hjulutrustningsfaget 9, Gjenvinningsfaget 9, Togelektriker 7, Polymerkomposittfaget 6, Chassispåbyggerfaget 3 og Dimensjonskontrollfaget har 3 søkere.

Dobler antall lærlinger

Disse fagene har fortsatt et tilbud i skolen. Det gjelder ikke for flere av de sjeldne fagene som Morten Klemp brenner for.

Morten Klemp

HÅPEFULL: Morten Klemp mener mange av de gamle håndverkene har livets rett og vil overleve med litt hjelp.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

– Selv om de er sjeldne liker jeg ikke at de kalles verneverdige. Da får de et musealt preg. Og den dagen de bare finnes på museum, er de egentlig døde, sier han.

Han peker på at situasjonen ikke er helsvart.

– Vi ser tegn på et oppsving. Tallet på lærlinger i disse små fagene har faktisk doblet seg fra 25 til 50 på bare et år. Kanskje vi kommer opp i 60 lærlinger i år, sier han med optimisme i stemmen.

Utestengt

Søknadsfristen til videregående skole gikk ut 1. mars. Rundt om i landet sitter nå utdanningsdirektører og politikere og forsøker å få søkertall og skoleplasser til å stemme slik at flest mulig får sitt første ønske oppfylt. Søkerne har lovfestet rett til å komme inn på et av sine tre ønsker, og dette er styrende, ikke hvilke linjer som finnes, eller hva arbeidslivet etterspør.

– Vi har ganske stor pågang av unge voksne over 19 år som ønsker å lære et håndverk. For dem er en slik utdanning gjennom skoleverket stengt fordi de allerede har gått tre år på videregående, og dermed har de brukt opp sin sjanse.

– Det er sterkt beklagelig at disse er utestengt, for de er ofte meget motiverte og kunne løftet en hel klasse, mener han.

– Litt skummelt

Astrid Marie Helland er en av dem som valgte «feil» første gag. Hun gikk tre år på Medier og kommunikasjon med studiekompetanse, før hun angret seg og startet med læretid fra bunnen av på Elins verksted.

Nå er hun ferdig utdannet med svennebrev og har etablert egen bedrift i Enebakk.

– Det er litt skummelt, innrømmer hun.

Foreløpig bygger hun opp verkstedet, og jobber deltid i en butikk ved siden av.

– Jeg håper å kunne sette i stand biler, båter og motorsykler på heltid snart. Jeg håper jo at folk setter pris på skikkelig håndverk, og tror det skal kunne gå å leve av det, sier hun.

Morten Klemp mener at flere burde gjøre som Astrid Marie Helland og ta en større del av utdanningen i bedrift. Det er Elin Gjersvold enig i. Hun har tatt inn en ny lærling i år som hun regner med vil være utlært bilsalmaker om et par år.

– Det er ute i bedriftene at håndverket læres best. Det er ikke mulig å bli håndverker på skolebenken, sier hun.

Selv om fagene er små, er de viktige, istemmer Klemp.

– Jeg tror at mange unge vil ha disse yrkene, men de får ikke vite om dem før det ordinære «utdanningstoget» er gått. Det er det levende yrker og etterspurte tjenester. Vi trenger spesialister. Vi kan ikke sende alt til Kina!

Det er både Gjersvold, Helland og Klemp enige om.

Astrid Marie Helland kjører Anglia

STRØKEN VETERANBIL: Astrid Marie Helland bak rattet i sin 1962-modell Ford Anglia stasjonsvogn. Den 54 år gamle bilen er i daglig bruk.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK