Vindmølla mot strømmen
Etter 18 år med vindkraft, trodde folket på Heinseter turisthytte at Hardangerviddas eneste vindmølle var tapt.
Langt fra nærmeste vei og langt fra nærmeste kraftledning ligger privateide Heinseter turisthytte med 55 sengeplasser.
Hytta er et populært stopp for fotturister i fjellet. Hvert år overnatter drøyt 2500 gjester. På hytta tilbys tre retters middag, oppredde senger og en dusj for dem som har gått langt.
Det er Bjørg og Knut Harald Brekke som i dag driver Heinseter. Turisthytta overtok de etter faren til Knut Harald i 2003.
Hytta har tatt imot turister siden 1934 og tilgangen på energi har alltid vært en utfordring.
Etter flere år med planlegging, klarte de å sette opp en vindmølle i 2001. Det var et innovativt og vågalt prosjekt, og kostet om lag 500.000 kroner.
Vindmølla er 18 meter høy og har en makseffekt på 16 kilowatt. På dager med god vind, er den en viktig energikilde. Men skal den bli enda mer effektiv, må det investeres i en ny datastyringsenhet.
Tillatelse til å sette opp vindmøllen som en ekstra, mer miljøvennlig energikilde, ble gitt allerede i 1999. Tillatelsen var midlertidig, i første omgang fem år fra oppføringsdato. Men åpningen var høytidelig.
Etter flere midlertidige driftstillatelser, fikk Heinseter krav om at vindmølla måtte demonteres og fjernes. Fylkesmannen var ikke fornøyd med dokumentasjonen av vindmøllas effekt.
I tillegg påpekte de at vindmølla er et fremmedelement i nasjonalparken.
Fylkesmannen krevde at Knut Harald Brekke måtte dokumentere at vindmølla produserte 70 prosent av energibehovet til hytta.
«Brukstillatelsene vi får er korte. Da kan jeg ikke investere mange hundretusen kroner i et system som gir bedre energiutnyttelse og måling av strømmen»
For Knut Harald og Bjørg var alternativet å bruke dieselaggregatet mer når vindmølla skulle ned.
Til nå har de brukt aggregatet når vindmølla produserer lite strøm på grunn av lite vind. Aggregatet må gå hele døgnet uten vindkraft.
Uten vindkraft måtte Knut Harald frakte inn 100 dieselfat i løpet av vinteren for å produsere nok strøm gjennom året.
– Vindmølla er et inngrep i en nasjonalpark. For å forsvare inngrepet må strømproduksjonen være ganske høy. Det har de ikke dokumentert at de har fått til. Derfor må den ned, sier Ellen Lien, seksjonssjef, Fylkesmannen i Oslo og Viken.
– Vi måtte ta en vurdering på om vi skulle fortsette drifta, eller legge om, sier Bjørg.
Eli Hovd Prestegården er ordfører i Nore og Uvdal kommune, hvor Heinseter ligger. Hun synes ikke det var en god idé å rive vindmølla.
– Nå står den jo der. Det blir for dumt å skulle rive en klimavennlig energikilde som har vært i drift i 18 år. Vi i kommunen har vært innstilte på å la vindmølla stå, sier Prestegården.
Knut Harald har sendt inn en avviklingsplan for vindmølla. Den er godkjent av Fylkesmannen. Innen november neste år måtte alt som er synlig over bakken, være fjernet.
Arbeidet skulle starte etter påskeferien.
Under bakken er vaiere festet til et stort betongfundament. Det fikk han lov til å la ligge, så lenge han dekket over med torv, gress og blomster som hører til på stedet.
Men Bjørg og Knut Harald hadde ennå ikke bestemt hva de skal gjøre med logoen til Heinseter.
De tenkte de kunne brodere et stort kryss over vindmølla. Men så tok denne saken plutselig en uventet omdreining.
Seks dager etter møtet med NRK på Heinseter, og tre timer før NRKs intervju med miljøvernminister Ola Elevstuen, sender departementet hans ut en pressemelding.
– Jeg har besluttet å endre vedtaket. Vindmølla på Heinseter får stå. Vi ønsker å fjerne dieselaggregat fra alle turisthytter. Da blir det meningsløst å rive denne vindmølla, sier Elvestuen.
