Romsåstragedien: Fra bakgårdsidyll til trippeldødsfall

– Vi ble kjent da vi ble naboer, sier Tone Stenstad.

På 1980-tallet bodde hun i et borettslag i Arups gate i Gamle Oslo. Det var der hun ble kjent med Mebrak Solomon.

Solomon kom som flykting til Norge fra Italia der hun hadde bodd i elleve år. Hun vokste opp i Eritrea, men flyktet fra det krigsherjede landet på 70-tallet.

Den lille familien ble fort knyttet til naboene i Arups gate. De feiret bursdager, lagde mat sammen og alle barna overnattet hos hverandre.

– Døtrene våre lekte sammen, og vi snakket sammen daglig. Hun lærte meg å lage italiensk pastasaus, vi spiste middag hos hverandre og barna våre sov over hos hverandre. Jeg opplevde henne som en varm, nysgjerrig, morsom og glad kvinne, sier Stenstad.

Hun forteller om et tett fellesskap i det lille borettslaget på Oslos østkant. De hadde dugnader og fester sammen, og sto sammen når de måtte.

Slo ring om familien

I 1988 risikerte Mebrak og hennes da seks år gamle datter Nadia å miste oppholdstillatelsen i Norge. Det ble kjent at hun hadde kommet til landet ved hjelp av en menneskesmugler, og norske myndigheter visste ikke at hun kom fra Italia.

Solomon hevdet selv hun ikke visste at afrikaneren var menneskesmugler.

I et avisutklipp fra Dagbladet ser man naboene slå ring rundt Solomon.

Etter hvert ble Solomon gravid med yngstedatter Rebiba. Stenstad ble da spurt om hun kunne være med på fødselen.

– Jeg følte meg veldig ydmyk da hun spurte. Det var en stor ære, sier Stenstad.

Etter fødselen tok Stenstad bilder på sykehuset. Det viser en glad Mebrak Solomon, og storesøster Nadia sammen med yngstesøster Leah Rebiba for første gang.

Isolerte seg

Selv om de på dette tidspunktet hadde et svært nært forhold, opplevde Stenstad at Solomon ble mer lukket etter at hun ble tobarnsmor.

– Hun ble mer avvisende, og hun virket mer engstelig. Jeg mistet kontakten med henne i den perioden, sier hun.

Solomon flyttet til Romsås med Nadia og Leah Rebiba. Der klarte de aldri å erstatte det trygge og nære miljøet de var en del av i Arups gate.

Det eritreiske miljøet i Oslo har svært godt samhold, men flere NRK har snakket med forteller at den lille familien levde isolert, og at veldig få ble kjent med dem.

De var vanskelig å komme i kontakt med, noe Stenstad fikk oppleve.

– Jeg prøvde å gjenoppta kontakten, men hun var vanskelig å finne. Jeg flyttet en periode til Kristiansand. Siden så jeg henne aldri mer.

Fullt kapell

30. oktober ble Mebrak Solomon (69) og døtrene Nadia Abdulaziz Adem Ali (35) og Leah Rebiba Woldemariam (28) begravet.

Deres svært isolerte liv de siste årene stod i sterk kontrast til det fulle kapellet av familie, venner og bekjente fra det eritreiske miljøet som hadde møtt opp for å ta farvel med dem.

Ikke ett sete stod tomt i kapellet på Alfaset i Oslo. Folk stod langs veggene og kapellets annen etasje ble åpnet for å få plass til flere. Like før begravelsen startet klokken 14 var det fortsatt kø ut av kapellet.

Mor og lillesøster var kristne, mens storesøsteren var muslim.

I kapellet var det en kristen begravelsesseremoni, før kistene ble båret til det muslimske gravfeltet. Der var det en muslimsk bønneseremoni etterfulgt av en muslimsk og kristen gravsetting.

Stenstad tror Solomons opplevelser i Eritrea da hun var ung ga henne vanskeligheter i hennes voksne liv.

– Hun var nok preget av at hun hadde mye bagasje, forteller hun.

– Det er vanskelig å skjønne hvordan det er å vokse opp i et land med krig.

– Åpnet sjelden døren

Naboer og bekjente NRK har snakket med på Romsås beskriver Solomon som høflig, men isolert.

– Familien ville ha lite kontakt. Men de har jo bodd her lenge, så vi har jo pratet når jeg har sett dem i gangen. Jeg prøvde å ta kontakt, men jeg tror ikke de hadde noe lyst, fortalte Astrid Jorunn Stubberud, som bodde i etasjen under dem.

Det siste hun hørte fra familien var en finværsdag i juli, da Stubberud satt på verandaen og hørte naboene prate sammen.

– De koste seg der oppe. Det er det siste jeg hørte fra dem.

Kusinen til yngstedattera Rebiba har tidligere fortalt NRK at hun ikke fikk kontakt med familien de siste ti årene. De skal aldri ha tatt telefonen når hun forsøkte å ringe.

– De åpnet ikke døren for noen. Det var en kjent sak, forteller Genet Adhanom til NRK.

Solomon Habtay og Bereket Abraham var inne i leiligheten til familien i juni i år, kun måneder før de alle tre ble funnet døde.

– Det var rent og pent der, og de var hyggelige. Men det var veldig vanskelig å få kontakt, og de åpnet sjelden døren, fortalte de.

Senere da Abraham dro tilbake, fikk han ikke noe svar da han banket på døren:

– Før jeg banket på hørte jeg at det var noen i leiligheten, men ingen åpnet. Jeg banket og ropte, men ingen svarte.

Dødsårsaken et mysterium

De tre kvinnene ble funnet døde i leiligheten sin på Romsås 15. oktober. Det var naboer og ansatte som slo alarm etter de oppdaget en mistenkelig lukt i oppgangen. Ingen skal ha sett kvinnene siden sommeren.

Dødsårsaken er foreløpig et mysterium. Etterforskningen fant ingen tegn til ytre skader eller vold. Politiet arbeider ut fra teorier om at de tre kvinnene kan ha dødd av avmagring, forgiftning eller sykdom.

Politiet undersøker elektroniske spor, og håper den endelige obduksjonsrapporten skal gi svar.

Etter en «helhetsvurdering» har etterforskerne kommet fram til at den lille familien trolig døde rundt den 11. september.

Det er fortsatt uklart om de tre døde samtidig.

Kunne tragedien ha blitt forhindret?

Bydel Grorud har bekreftet at familien bodde i en kommunal leilighet.

Etter at de ble kontaktet at politiet, begynte bydelen å ettergå fakta knyttet til de tre kvinnene.

– Det gjør vi for å se om det er læringspunkter for bydelens tjenester. Vi har fått et visst overblikk, men er ikke helt ferdig, sier bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide.

Han sier bydel Groruds viktigste oppgave nå er å hjelpe politiets etterforsking med dokumenter eller annen informasjon de skulle ha behov for.

Bydelsdirektøren ønsker ikke å gå inn på detaljer om hva de har funnet av eventuelle andre kommunale tjenester av hensyn til taushetsplikten.

– Det kan ha vært andre kommunale tjenester av nyere dato, men så langt vi vet, ikke i senere tid, eller på tidspunktet for dødsfallene, sier bydelsdirektøren til NRK.

– Det har blitt reist spørsmål om bydelen burde ha gjort mer for å hindre denne tragedien. Hva er din kommentar til det?

– Vi kan ikke utelukke at det finnes forbedringspunkter, men det at noen bor i en kommunal leilighet, der den eneste kontakten er om leien betales eller ikke, gjør at bydelen vanskelig kan komme i så tett kontakt at vi kan fange opp eventuelt andre forhold.