Ida fikk hjerneslag som 16-åring

«Du har hatt hjerneslag» er den brutale beskjeden 16-åringen får når hun våkner på Rikshospitalet. Legene forteller at hun mest sannsynlig aldri vil kunne gå eller snakke igjen.

– Jeg skjønte ingenting. Jeg visste ikke engang hva slag var, sier Ida om beskjeden hun våknet til.

Hun får vite at hun har vært døden nær. Hun har ligget i koma i to uker, og legene har åpnet opp kraniet hennes for å hindre trykk i hodet. Familien og kjæresten har våket over henne hele tiden.

Hun forsøker å være med på samtalene som foregår over sykesengen. Hun forstår jo alt av hva de rundt henne sier. Men ut av munnen hennes kommer det bare lyder som ikke gir noen mening. For å forklare at hun er sulten eller må på do må hun peke på en oversikt over tegninger og symboler.

Slaget hennes rammet midt i hjernens talesenter. Derfor har hun afasi, som betyr at evnen til å bruke og forstå ord er svekket, selv om snakkemusklene fortsatt er intakte. Det er ikke sikkert hun noen gang skal snakke igjen, ifølge legene. Men de tar feil.

– Tre uker etter slaget sa hun ”jeg heter”. Da hun sa det begynte en av legene å gråte, forteller Ida Juliana Hellums mor, Inge Vermeulen.

– Hun var dradd i halve ansiktet

Cirka 9418 personer fikk hjerneslag i 2015, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Ida Juliana var aldri bekymret for at hun skulle bli en del av den statistikken. Hjerneslag er også en sykdom som vanligvis rammer besteforeldregenerasjonen - gjennomsnittsalderen for hjerneslag i Norge er 75 år.

Men det finnes unntak. 14 personer under 18 år ble innlagt på norske sykehus med hjerneslag som hoveddiagnose i 2015, ifølge Folkehelseinstituttet.

Idas hjerneslag var forårsaket av en blodpropp, som trolig skyldtes en kombinasjon av medfødt hull i hjertet og p-pillebruk. Da moren hennes fant henne liggende i sengen junidagen i 2015 forstod hun med en gang hva som hadde skjedd.

– Med en gang jeg så ansiktet hennes skjønte jeg det. Hun var dradd i halve ansiktet, forklarer hun.

Tar på selvtillitten

En ungdomshverdag med venner, skole og kjæreste ble byttet ut med sykehusopphold, måneder med rehabilitering og krevende trening. Det var en kamp å ta tilbake hverdagen. At få har vist forståelse for at hun er annerledes har ikke gjort kampen noe enklere.

– Veldig få har tålmodighet nok til meg, og jeg sliter med dårlig selvtillit. Jeg møter dessverre spesielt liten forståelse for hva som har skjedd med meg blant andre på min alder, sier hun.

I dag kan hun gå igjen, men det går mye saktere enn før. Høyre arm er fortsatt delvis lam, men hun kan bevege den og litt høyre tommel. Hun har ofte vært flau over hva som har skjedd med henne, og mener slag blant unge er tabubelagt. Derfor ønsker hun å dele sin historie.

– Det er viktig å få frem at også unge kan få slag. Det er spesielt tøft å få slag som ung, mener Ida.

– Sjelden unge rammes

– Det er sjelden unge rammes av slag, men det gjør det desto viktigere å øke fokuset på slag blant unge, mener Ulrike Waje-Andreassen. Hun er professor i nevrologi ved Universitetet i Bergen og har i flere år forsket på hjerneslag hos personer under 60 år.

Hun forstår at unge vegrer seg for å være åpne om slag, men mener likevel åpenhet er viktig.

– Slag kan ramme hvem som helst når som helst. Noen slagpasienter med usynlige skader, som redusert konsentrasjon og hukommelse har sagt: «Jeg vet det er galt, - men av og til har jeg ønsket meg å ha kreft, da ville jeg i hvert fall bli sett og få hjelp og folk vil forstår mer.» Noen av de unge slagpasientene trenger absolutt mer støtte, mener hun.

Professoren mener også det bør forskes mer på slag blant unge, og at det er behov for et større internasjonalt samarbeid.

– De som rammes av slag som unge må leve med skadene resten av livet. I tillegg ser vi at de unge sliter med helt andre ting etter slaget enn eldre pasienter. Unge har helt andre behov når det gjelder oppfølgning og ofte oppdager de ikke ettervirkninger før de kommer tilbake til utdanning eller arbeidslivet, sier hun.

Knuste drømmer

Det har vært tunge dager for Ida, og hun har ofte vært bitter. Bitter over at akkurat hun skulle bli rammet, og bitter over drømmer som ble revet vekk. Før slaget var drømmen å bli frisør. Nå klarer hun ikke lenger å sette opp håret i strikk selv. Det er én av mange ting hun tidligere tok for gitt, som hun savner i dag.

18-åringen forklarer at en støttende familie og kjæreste pluss en god dose stahet har gjort at hun har klart å holde motivasjon og motet oppe.

– Jeg måtte begynne på scratch. Det har vært tungt. Men mamma har pushet meg hele tiden. Det er bra, smiler Ida.

Vil være åpen om slaget

Nå handler det om å fullføre videregående skole for 18-åringen. Til høsten skal hun og kjæresten flytte til Bergen hvor Ida skal begynne å studere grafisk design. Den nye klassen skal få vite hva som har skjedd med henne så tidlig som mulig - i håp om å få større forståelse fra sine nye medstudenter.

– Jeg skal fortelle om slaget en av de første dagene, sier hun.

Hun har lært seg å snakke igjen, men snakker ikke som før. Afasien er fortsatt hennes største utfordring.

– Jeg mangler ord for å uttrykke meg. Å chatte online er vanskelig. Jeg skriver kort, og da er det lett at folk misforstår meg, sier 18-åringen.

– Du sier du har møtt lite forståelse for at du er annerledes. Er det noe andre kan gjøre for at ting skal bli lettere for deg?

– Ja. Være tålmodige, sier hun.

Les også: Mener unge slagpasienter blir behandlet som gamle
Les også: Gir 10 millioner til infokampanje om hjerneslag