Den røde skoen

Fetteren er ikke lenger i Norge.

Awa fra Oslo har anmeldt foreldrene for å ha forsøkt å tvangsgifte henne med fetteren sin, og for å ha presset henne for at hun skulle ha samleie med ham.

Samtidig sier hun at hun ikke vil ha foreldrene straffet.

Fra journalen på overgrepsmottaket ved Oslo legevakt står det:

«Hun formidler at hun opplever et betydelig press fra foreldrene, som er misfornøyde og slår henne fordi hun slåss imot og ikke vil ha sex med fetteren. Siste måned har fetteren forsøkt å presse seg på henne, hun gjør vill motstand, fysisk og verbalt»

I fjor ble foreldrene dømt til ett års fengsel hver i Oslo tingrett. I vår kom ankesaken deres opp i Borgarting lagmannsrett.

Tette bånd

Det er 14. mars i år. Awa tar plass i vitneboksen, iført en svart sid bukse, hvit hettegenser, og en svart hijab.

Hun har kommet til Borgarting lagmannsrett i Oslo sammen med foreldrene som hun anmeldte en vårdag i 2019. De bor fortsatt sammen.

Hun er i starten av tjueårene. Awa er ikke hennes egentlige navn. NRK har anonymisert henne og foreldrene.

Aktor og bistandsadvokaten hennes sitter på venstre side av rettssalen. Foreldrene sitter på høyre side med hver sin forsvarer.

Far har vært i Norge i over 30 år, og mor i over 20 år. Begge har headset på. De har fått hver sin tolk, som sitter bak en glassvegg, i et eget rom.

Dommeren forteller Awa at hun ikke har noen plikt til å forklare seg. Hun svarer at hun ikke synes det er nødvendig med en forklaring, men går likevel med på å svare på spørsmål.

Aktor starter med å spørre hvordan hun synes det er å være i retten, med sine foreldre som tiltalte.

– Hva skal jeg si, jeg vil egentlig ikke være her, svarer hun.

Med lav stemme sier hun at de gjorde det på grunn av tradisjonen som de fulgte. Hun sier at foreldrene har skjønt hva de gjorde galt, og at hun ikke vil at de skal bli straffet.

Hun snakker ikke flytende norsk. Grammatikken sitter ikke helt. Men hun er likevel lett å forstå. Hun er født i Norge, men ble tatt med til foreldrenes hjemland i Vest-Afrika i barnehagealder. Hun kom tilbake til Norge som tenåring.

Trekker hun forklaringen?

Både gjennom etterforskningen og rettssaken i tingretten har Awa stått ved det hun fortalte da hun leverte anmeldelsen. Tingretten fant forklaringen hennes troverdig, og la den til grunn for dommen mot foreldrene.

Nå er politiet spent på om hun vil stå ved forklaringen sin også i lagmannsretten.

På benken bak Awa sitter en av politiets etterforskere på saken, Jasmina Holten fra Stovner Politistasjon. I tre år har hun jobbet med denne saken.

Hun har vært etterforsker på dette feltet i mange år.

– Hva tenker du om din egen etikk i denne saken, hun sier hun ikke ønsker foreldrene straffet. Hvorfor vil dere ikke høre på henne?

– Vi har en rekke etiske dilemmaer her. Som mennesker har vi forståelse for hennes ønske om ikke å straffe familien. Hun ønsker forsoning og vil bli en del av familien igjen. Men som politi plikter vi å avdekke og avverge straffbare handlinger. Vi kan ikke tillate at unge får sine liv ødelagt på grunn av kulturmotivert vold.

Holten sier kulturell og religiøs praksis er en menneskerettighet alle har, men at politiet ikke skal akseptere vold som praktiseres og forsvares på grunn av kultur man har med seg fra hjemlandet. Hun nevner eksempler som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

– Kulturelt mangfold er et viktig prinsipp å håndheve for norsk politi. Men vi må slå ned på vold som er en del av gammel kulturell praksis og tradisjon, og som bryter med grunnleggende menneskerettigheter og norsk lov, sier Holten.

Ser bort på foreldrene

Så er øyeblikket kommet, i rettssal M32 i Borgarting lagmannsrett. Vil Awa også her stå ved sin forklaring, eller trekke hele eller deler av den? Det kan bli avgjørende for utfallet.

Sittende i vitneboksen kikker Awa bort på foreldrene sine. Pappaen i hvit tradisjonell kalott på hodet, og hvit kjortel, mor med blått hodeplagg, og en afrikansk kjole. Awa sier hun ikke ønsker å si så mye, men vil at anmeldelsen hun leverte i 2019 skal bli lest opp for retten.

Aktor Lo-Johan Melinder fra Stovner Politistasjon leser noen avsnitt fra hennes anmeldelse, om at fetteren tok kvelertak på henne med en hånd, før hun klarte å slå hånden vekk. Så spør han:

– Opprettholder du dette du har sagt?

– Ja, svarer hun med lav stemme.

– Har du noen kommentarer?

– Jeg har aldri opplevd vold, før dette her. Jeg vet ikke hvorfor det skjedde. De prøvde bare å følge sin tradisjon, og trodde de gjorde det riktige, men så ble det omvendt, sier hun lavmælt.

Det viser seg altså at hun opprettholder det hun sa til politiet. Melinder leser videre fra anmeldelsen.

En henlagt sak om kjønnslemlestelse

En vårdag i 2019, på Stovner politistasjon, klokken er sju om morgenen. Fem mennesker med laptop, kaffekopp og notatbøker skal forberede et avhør som skal gjennomføres om et par timer. Ute er det morgensol og grønne knopper på trærne.

NRK er til stede mens Melinder og etterforskerne holder en kort brif for Holten om saken etter at politiet aksjonerte mot familien dagen før.

De forteller Holten at faren og fetteren ble pågrepet dagen før. De har avhørt faren, og har gjort flere beslag i leiligheten.

Etterforskerne har også kommet over en gammel sak på familien. Den dreier seg om kvinnelig kjønnslemlesting.

I foreldrenes hjemland Vest-Afrika er det flere folkegrupper der nesten hundre prosent av jentene blir lemlestet.

Det foregår på tradisjonelt vis, først og fremst med barberblad.

Den mest utbredte måten å gjøre det på er avskjæring av indre kjønnslepper og deler av klitoris. Den vanligste alderen for å gjennomføre kjønnslemlesting i landet er null til tre år.

NRK har bedt om innsyn i dokumentene fra den henlagte saken om kjønnslemlesting.

Her går det fram at faren sent på 2000 tallet ble varetektsfengslet, siktet for å ha kjønnslemlestet flere av døtrene sine. Men kun to av døtrene ble undersøkt av lege i Norge, de andre var i hjemlandet i Vest-Afrika. Blant dem Awa.

Undersøkelsen konkluderte med at én av de to søstrene som ble undersøkt av lege i Norge, var kjønnslemlestet.

I kjennelse om forlenget varetektsfengsling av far står det at «mistanken nå er styrket ved at det nå er dokumentert at den ene datteren er omskåret i grad 1 i henhold til Verdens helseorganisasjons klassifisering.»

Foreldrene nektet straffskyld.

Neste dokument i saken er skrevet fire år etter siktelsen. Her blir foreldrene orientert om at saken henlegges.

Politiet skriver:

«For de (NRK har tatt vekk antall) eldste døtrene har det ikke latt seg konstatere at de rent faktisk er omskåret. Tid og sted for en eventuell omskjæring, og hvor inngripende den har vært, er dessuten ikke på det rene, hvilket vil innebære at forholdene uansett vil kunne være foreldet».

Farens advokat, Carl Konow Rieber-Mohn, skriver i en e-post til NRK om saken om kjønnslemlesting at «Det var da helt klart at dersom det hadde skjedd noe i (foreldrenes hjemland) for mange år siden, måtte det ha skjedd på et tidspunkt da min klient ikke var til stede der, men i Norge».

Han skriver videre at han er kritisk til at aktor trakk inn en henlagt sak som dette i lagmannsretten.

Men for politiets etterforskere var den gamle saken om kjønnslemlesting interessant for saken de etterforsket nå.

– Den gamle saken kunne si noe om denne familien levde etter en æreskodeks eller ikke, og i hvilken grad tradisjon og kultur fra hjemlandet var viktig for familien, sier Jasmina Holten.

Anmeldelsen

Politiet hadde jobbet med saken siden tidlig i april samme år.

Da kom Awa sammen med sin bistandsadvokat Marte Bastiansen til Stovner politistasjon for å levere en anmeldelse.

Hun ble møtt av to politietterforskere, som hadde satt av hele dagen til å ta imot anmeldelsen. Det hele ble festet til lyd og video.

Det Awa sier denne aprildagen rammer foreldrene hardt. Tvangsekteskap. Vold. Og at de uten å gripe inn var til stede i leiligheten mens datteren ble forsøkt presset til å ha sex.

Hun forklarer til politiet at helt siden hun var 10 år har hun fått høre at fetteren i Vest-Afrika var hennes fremtidige ektemann.

Da hun var 16 år gammel ble hun også spurt om hun kunne tenkte seg å gifte seg med han.

Etter det har det gradvis blitt tydeligere og tydeligere for henne at hennes stemme ikke teller, forklarer hun.

Hun har sagt til foreldrene at hun ikke vil gifte seg med han. Men foreldrene tar ikke hennes nei for et nei, slik etterforskerne oppfatter Awa.

Ekteskapsløfter

Hun forteller at faren ga beskjed til klanen i Vest-Afrika om at bryllupet kunne arrangeres i 2015.

Det ble inngått avtale mellom familiene om ekteskap. De delte kolanøtter som bekreftelse på at dette var alvor, det er tradisjonen i landet.

Medgift ble avtalt og betalt, og de holdt en seremoni, der onkel og bestemor var til stede.

Men Awa og fetteren var ikke der. Et bryllup uten hovedpersonene.

Også fetteren, som er litt eldre enn Awa, har fortalt i avhør at han fikk vite tidlig at han skulle gifte seg med sin kusine fra Norge.

Fetteren kommer

Det Awa nå forteller politiet, ryster dem.

En vinterdag i 2019 dukket fetteren opp i Norge. Han flyttet inn i leiligheten hos sin onkel og tante i Oslo. I leiligheten bodde Awa sammen med sin mor og sine søstre.

Hun sier at hun opplevde et stadig press fra foreldrene om å ha sex med fetteren.

Han bodde først på et annet soverom. Men så flyttet han inn på rommet til Awa. Moren hadde sitt soverom vegg i vegg. Det går fram en tegning av leiligheten som Awa lager under avhøret.

Politiet mener mor, og far når han var til stede, må ha hørt hva som skjedde på naborommet.

Awa forteller i anmeldelsen at fetteren tok henne på puppene inne på soverommet. Da hun stoppet han, slo han henne.

Hun fortalte om hendelsen til moren sin, som fortalte det videre til faren. Begge foreldrene sa da til Awa at det var hennes feil, og at hun måtte høre på fetteren.

Ved en annen hendelse la fetteren seg over henne og sa de skulle gjøre det han ville. Awa var redd for livet sitt, fetteren tok kvelertak på henne med begge hender.

Hun klarte å rive vekk hendene hans, og fikk kloremerker på halsen som en følge av dette. Da fikk hun tak i den røde høyhælte skoen som lå på gulvet og som hun slo fetteren med.

Hun gråt. Faren skal da ha kommet inn på rommet og slått henne med et belte.

Hun snakket med sin mor om at fetteren ville ha sex med henne mot hennes vilje, men møtte ingen forståelse, har hun forklart.

Den siste hendelsen Awa beskriver for politiet skjedde midt på natta, i tretida.

Awa og fetteren var alene på hennes rom. Hun sa til ham at hun ikke ville ha sex med ham fordi hun ikke elsket ham.

Han svarte at det måtte hun, fordi de var forlovet, og det var han som bestemte. Hun slo fetteren, som så gikk ut og sa dette til moren. Moren fortalte det videre til faren.

Faren ble sint, og slo og sparket Awa. Også moren slo henne den natten.

Faren hentet en morter, en krydderknuser laget av stein, på kjøkkenet, men moren hindret ham i å slå Awa med den.

Da gikk Awa også inn på kjøkkenet. Hun hentet en kniv, rakte den til faren, og sa at han kunne drepe henne.

Etter hendelsen ignorerte foreldrene Awa i flere dager, forteller hun.

Awa ber om hjelp

Awa fikk nok en vårdag en stund senere. Moren hadde sagt at akkurat denne dagen var en god dag å ha samleie på.

Awa bestemte seg for å gå til helsesøster på den videregående skolen sin, og fortelle om det som skjedde hjemme.

Hun ble tatt med til overgrepsmottaket på Oslo legevakt. Bilder ble tatt, av blåmerker og kloremerker.

NRK har sett bildene, og rapporten.

I legeerklæringen fra overgrepsmottaket står det hva de fant, og hva hun fortalte:

«Foreldrene vil tvinge henne til å gifte seg med ham og å ha sex med fetteren.

Hun sier at hun protesterer på dette, og at hun ikke liker fetteren.

Fetteren kommer likevel inn til henne om nettene, på hennes soverom, for å ha sex med henne.

Hun slåss imot, fetteren har slått henne og har tatt halsgrep på henne».

Videre står det om medisinske funn:

«Har blåmerker på ribbena. Han har også kløpet henne med negler og bitt.

Han har til nå ikke klart å gjennomføre samleie med henne. Hun er redd for at han skal lykkes med å tiltvinge seg sex.

Hun formidler at hun opplever et betydelig press fra foreldrene, som er misfornøyde og slår henne fordi hun slåss imot og ikke vil ha sex med fetteren.

Siste måned har fetteren forsøkt å presse seg på henne, hun gjør vill motstand, fysisk og verbalt.

Fetteren slår henne i ansikt og på kroppen, han tar kvelertak på henne; ikke bevissthetstap.»

Awa flyttet til et krisesenter kort tid etterpå.

Sammen med politi kom hun hjem for å hente tingene sine. Da hadde familien allerede flyttet dem ned i boden.

Og så, noen uker senere, kom hun altså sammen med bistandsadvokaten sin til Stovner politistasjon, for å anmelde sine egne foreldre.

Det tok hele dagen å levere anmeldelsen, de var ikke ferdige før klokken 15:00.

Awa leste gjennom, og skrev under med sitt eget navn. På politispråket kalles det å vedta sin egen forklaring.

En forklaring hun har stått ved siden.

Foreldre avviser straffskyld

Foreldrene har hele tiden avvist at de har gjort noe galt. De avviser psykisk og fysisk vold mot datteren. Fetteren kom til Norge for å hvile, har far sagt, ikke for å treffe datteren.

Faren har forklart at han dro til hjemlandet for å oppløse ekteskapet, da han så de kranglet.

Moren avviser at hun la press på datteren for å ha sex med fetteren, og sier at det var datteren som ønsket at fetteren skulle flytte inn på rommet og sove i samme seng.

Foreldrene avviser også påstandene om tvangsekteskap.

Fetteren ble etter pågripelse og avhør uttransportert fra Norge.

– Hun ville beskytte søstrene

Politietterforsker Jasmina Holten sier at i saker der ære og vold fra foreldre er tema, er det svært sjelden at den som er fornærmet, står fast på sin forklaring, på grunn av press fra familien.

– De fleste trekker seg, eller endrer forklaring, fordi belastningen er for stor. Her mener jeg at etterforskningen i slike saker i større grad må ta belastningen vekk fra offeret.

– Hva mener du med å ta belastningen vekk fra offeret?

– Politiet må i større grad klare å se krysspresset og lojalitetskonflikten de fornærmede står i, og hvilke momenter som bør belyses i etterforskningen. Vi må etterforske bredt og forkorte saksbehandlingstiden slik at vi kan minske belastningen for de fornærmede, slik at tiden fornærmede er under press er kortest mulig.

Holten sier det også er viktig å vite hvilke andre bevis politiet må sikre, slik at fornærmedes forklaring blir en mindre vesentlig del av et større bevisbilde.

– Vi har hatt en tendens til å lene oss for mye på offeret og offerets forklaring alene, i saker som har med ære å gjøre, sier Holten.

– Hvorfor tror du hun fortsatt står på sin forklaring, tre år etter anmeldelsen?

– Fordi vi snakker om en ressurssterk kvinne som prøver å balansere mellom to verdener. Hun vet det foreldrene har gjort er galt og ulovlig etter norsk lov, men samtidig ønsker hun foreldrene skånet fordi de har den kulturelle bakgrunnen de har og praksisen med seg fra hjemlandet. Hun sa selv at hun fryktet at hvis hun ikke sto opp mot foreldrene ville det samme skje med hennes småsøsken. Hun ville beskytte søstrene.

Ble ikke tiltalt for voldtektsforsøk

Politiets etterforskning førte fram til en tiltale mot foreldrene for mishandling, og for forsøk på tvangsekteskap.

Og i februar i fjor i Oslo tingrett ble altså Awas foreldre dømt til et år i fengsel for mishandling.

Tingretten mener foreldrene har visst at datteren ble utsatt for vold fra fetteren, og uønskede seksuelle tilnærmelser. Ingen av dem har gjort noe for å beskytte henne, mener tingretten.

Deres egen utøvelse av vold har skjedd i forlengelsen av fetterens vold, skriver tingretten, som mener foreldrene har lagt press på datteren for ha sex, selv om de visste hun ikke ville det.

«De tiltaltes handlemåte ligger etter rettens syn nært opp mot forsøk på medvirkning til voldtekt», skriver tingretten.

Men foreldrene var altså ikke tiltalt for medvirkning til voldtektsforsøk. Var dette en feilvurdering av politiet? Kanskje, svarer aktor i saken, politiadvokat Lo Johan Melinder.

– Basert på en totalvurdering av bevisene som forelå tilbake til 2019 siktet jeg ikke fetteren for forsøk på voldtekt. Denne vurderingen la nok føringen på siktelsen og således mitt forslag på tiltale mot foreldrene. Sett i ettertid er jeg noe usikker på om denne avgjørelsen var riktig, sier Melinder.

Frifunnet for tvangsekteskap

Foreldrene var også tiltalt for forsøk på tvangsekteskap, men ble frikjent. Hvorfor ble de det?

Tingretten var usikker på om seremonien i 2015 medførte at fetteren og Awa var gift etter hjemlandets skikk allerede da, eller om skikken i hjemlandet var at et ekteskap ikke er gyldig og fullbyrdet, før man har hatt et samleie.

Spørsmålet var om volden og presset foreldrene stod bak i Oslo i 2019 var middelet for å oppnå målet: et fullbyrdet og gyldig ekteskap?

Svaret på dette spørsmålet var forskjellen på en frifinnende og fellende dom for foreldrene for forsøk på tvangsekteskap.

Enkelt sagt: tiltalen gjaldt kun det som skjedde i 2019. Hvis de to var gift allerede i 2015, så kunne foreldrene ut fra tiltalen ikke dømmes for forsøk på tvangsekteskap fire år senere.

Tingrettens usikkerhet om når ekteskapet mellom Awa og fetteren ble gyldig, gjorde at foreldrene ble frikjent.

Lagmannsretten gjorde en annen vurdering.

Den slår fast at for begge tiltalte var det sentralt å få «fullbyrdet» datterens ekteskap med fetteren da han kom til Norge i 2019.

NRK har spurt aktor Lo-Johan Melinder i lagmannsrettssaken hva han mener om dette.

– Ekteskapet var altså ikke fullt ut gyldig uten samleie ifølge lagmannsretten. Hva ville blitt utfallet i tingretten, hvis den la lignende vurdering til grunn?

– Jeg er enig i den tolkningen av dommen. Slik jeg ser det vil da mishandlingen av Awa være middelet for at fetteren skulle fått fullbyrdet ekteskapet, sier Melinder.

Basert på bevisene fra lagmannsretten mener han det fremgår at det måtte et samleie til for at ekteskapet skulle bli sett på som inngått etter hjemlandets rett, siden de var gift via stedfortredere.

– Jeg mener at med en slik bevisvurdering i tingretten så ville foreldrene blitt dømt for forsøk på tvangsekteskap, sier Melinder.

Han understreker at hverken tingretten eller lagmannsretten tar stilling til om foreldrene har overtrådt loven vedrørende tvangsekteskap. Derfor er dette kun hans egen mening.

– Hva sa far i lagmannsretten om behovet for fullbyrdelse for at et ekteskap skal være gyldig, og sa han det samme i tingretten?

– Jeg har notert at han i lagmannsretten bekreftet at samleie var et vilkår for at ekteskapet skulle være fullbyrdet. Oslo tingrett har lagt til grunn at faren sa at det ikke lenger er sånn i hans kultur at samleie er et vilkår for ekteskapsinngåelse.

Farens advokat, Carl Konow Rieber-Mohn, skriver en i e-post til NRK at «Aktors uttalelse, som støttes av etterforskere, er oppsiktsvekkende. Dersom påtale og politi skulle mene at tingrettens dom ikke var riktig er det overraskende at dommen ikke ble anket. Når påtale ikke anker kan man ikke komme med en privat mening om hva som ville blitt resultatet. Bevis for forsøk på eller gjennomført tvangsgifte ble ikke ført for tingretten. Frifinnelse på dette punkt er derfor korrekt.»

Støttes av Afrika-ekspert

Afrika-ekspert Geir Juell Skogseth fra Landinfo vitnet i rettssaken. Landinfo er utlendingsmyndighetenes uavhengige ekspertorgan.

Til NRK sier Skogseth at familien er helt sentral ved avtaler om inngåelse av ekteskap, og at det i noen grad fortsatt inngås arrangerte ekteskap i denne muslimske kulturen i Vest-Afrika.

– Dersom ekteskapet inngås ved stedfortredere, det vil si at de som skal gifte seg selv ikke er til stede, vil ekteskapet ikke fullt ut være fullbyrdet før partene har hatt samleie. Det ligger i dette at ekteskapet først trår i kraft når det ekteskapelige samlivet starter, altså at de bor sammen og har samleie. Så uten samleie kan ekteskapet oppløses, uten at det må noen skilsmisse til, sier Geir Juell Skogseth til NRK.

Politietterforsker Jasmina Holten mener fortsatt at dette dreide seg om tvangsekteskap.

– I aller høyeste grad var det et forsøk på tvangsekteskap mellom søskenbarn, sier Jasmina Holten.

Ingen dommer i Oslo for tvangsekteskap

I Oslo har en firedel innvandrerbakgrunn. Svært mange kommer fra land der arrangerte ekteskap eller ekteskap med grader av tvang foregår.

NRK har bedt om innsyn i tiltaler og rettskraftige dommer i Oslo politidistrikt (Oslo og Asker og Bærum) for tvangsekteskap.

Statistikken viser at etter ny lov som kom i 2016, er det anmeldt 27 saker.

I kun én sak er det tatt ut tiltale. Det viser seg at denne ene tiltalen er i saken NRK skriver om, det politiet kaller «Fettersaken». En sak påtalemakten altså tapte, på punktet om tvangsekteskap.

NRK har også bedt om innsyn i rettskraftige dommer for tvangsekteskap lenger tilbake i tid enn 2016. Oslo-politiet opplyser først at det er én rettskraftig dom for dette siden år 2000, en dom fra 2011.

NRK får via Oslo tingrett innsyn i dommen. Det viser seg at informasjonen fra politiet ikke stemmer.

Oslo-politiet bekrefter til slutt at det ikke foreligger rettskraftige dommer for tvangsekteskap, hverken med gammel eller ny paragraf, siden år 2000.

– Kan frifinnelsen for tvangsekteskap for Awa sine foreldre tjene som en illustrasjon på hvorfor det kan være vanskelig å få noen dømt for tvangsekteskap?

– Jeg synes ikke bestemmelsen om forbud mot tvangsekteskap og rettsutviklingen er heldig. For at et tvangsekteskap skal være fullbyrdet, må det etter høyesterettspraksis ha blitt inngått et gyldig ekteskap i vigselslandet. Et problem med dette er at rettskildene i ulike land har ulik tilgjengelighet. I noen land er det lite eller ikke noe skriftlig materiale å oppdrive, sier Lo-Johan Melinder.

Melinder sier Oslo-politiet skulle ønske Stortinget og Justisdepartementet så på dette spørsmålet.

– Jeg tror en av grunnene for at mange saker henlegges, kommer av den krevende innhentingen av bevis, og hjemlandets krav for ekteskap. Derfor er det vanskelig å bevise at vilkårene er til stede. Det kan fort oppstå usikkerhet i disse vilkårene, og da skal den tvilen komme tiltalte til gode, sier Melinder.

Vil ha forbud mot søskenbarnekteskap

For politiet har saken hele tiden blitt kalt «Fettersaken». Dette var et søskenbarnekteskap, eller forsøk på det, slik politiet ser det. Oslo-politiet gikk i 2020 ut og sa de ønsket et forbud mot søskenbarnekteskap. Årsaken er at politiet ser en klar sammenheng mellom tvangsekteskap, og søskenbarn.

– Sammenhengen er at tradisjonene er så sterke og familiebåndene så tette at det gjør det ekstremt mye verre å stå imot avgjørelser man er uenig i. Presset og båndene gjør at man heller velger å stå i et kontrollregime med vold, enn å bryte ut og si nei, sier Jasmina Holten.

Hun sier politiet erfarer at slike ekteskap kan skape grobunn for vold, sosial kontroll, æresvold, og tvangsekteskap.

– Ofrene risikerer ofte total utstøtelse og står ofte alene igjen uten noe nettverk. Vi må huske at ofrene har en psykisk, sosial og økonomisk avhengighet til familien, sier Holten.

Dommen faller

18. mars, det er siste rettsdag i rettssal M32 i Borgarting lagmannsrett. De to lagdommerne og fem meddommere – to menn og tre kvinner- tar plass.

Mor og far sitter klare på plassene sine. De kommer uten datteren i dag. Hun er syk sier bistandsadvokat Marte Bastiansen, som også leser en erklæring der Awa sier hun ikke ønsker at foreldrene straffes.

Aktor og forsvarere har sine sluttprosedyrer.

Moren ønsker å si noe til slutt. Via sin tolk sier hun at hjemlandet er helt forskjellig fra Norge, og det er ikke lett å være forelder når det er så stor forskjell mellom de to kulturene. Og at hun ikke har vært slem mot sine barn.

Så avsluttes saken, retten heves.

Vel en uke etter kommer dommen. Dommerne er enige om at foreldrene forsettlig utsatte datteren for alvorlig og gjentatt mishandling i tiden fetteren var i Norge.

Retten tviler ikke på Awa sin forklaring om de fysisk og psykiske overgrepene fra foreldrene, og oppsummerer: «Fra fetterens ankomst til Norge og fram til fornærmede oppsøkte hjelpeapparatet (NRK har tatt ut dato) levde hun i en situasjon som nærmest må karakteriseres som psykisk terror».

Foreldrene dømmes til fengsel i et år, det samme som i tingretten. Men på grunn av lang saksbehandling i rettssystemet, gjøres halvparten av dommen betinget, så de slipper unna med et halvt år i fengsel.

Retten skriver at det ikke er formildende at de tiltalte er fra en annen kulturtradisjon enn den norske.

Stod rettsstaten opp for Awa?

To foreldre født i et land i Vest-Afrika ble siktet for kjønnslemlesting. En av døtrene er dokumentert kjønnslemlestet. Men Oslo-politiet henla saken.

Så ble foreldrene tiltalt for tvangsekteskap og mishandling av en annen datter, Awa. De dømmes for mishandling, men frifinnes for å ha forsøkt å tvangsgifte henne.

– Awa er født i Norge og har de samme rettigheter som alle andre norske borgere. Har den norske rettsstaten stått opp for denne kvinnen?

Jasmina Holten, politiets fagekspert på etterforskning av æreskriminalitet, tenker seg godt om.

– Jeg er usikker. Sett i ettertid har rettsstaten kanskje ikke gjort det. Men vi har heller ikke hatt kunnskap eller kompetanse nok. Men miljøet ser nok på at de ble domfelt for handlingen, ikke etter hvilken lovparagraf. Handlingen fikk en konsekvens. Samtidig fikk vi ikke en dom på tvangsekteskap, så vi har fortsatt en vei å gå.

– Awa stod på sin forklaring, til tross for at hun sa hun ikke ønsker sine foreldre dømt. Hvordan henger det sammen?

– Hun må balansere i dette landskapet, det er en balansegang for henne. Skal hun ta hensyn til seg selv som individ eller ta hensyn til familiens felles behov og interesser?

Holten sier Awa står opp for sine prinsipper.

– Hun motsetter seg ekteskapet, samtidig som hun ønsker forsoning og aksept av foreldrene og familien. Det er en ekstrem lojalitetskonflikt. Vi må berømme styrken til Awa, sier Jasmina Holten.

– Hun har stått i dette på vegne av seg selv og sine søstre og alle andre i samme situasjon.

Awa ønsker ikke å gi intervju til NRK. Via sin bistandsadvokat Marte Bastiansen sier hun at saken har vært svært belastende.

Tegningene vi bruker i denne reportasjen har ikke billedlikhet med Awa eller de andre involverte i saken. De er illustrasjoner av situasjoner, blant annet basert på hennes forklaring. Tegningen med en balansestav i rettslokalet er NRKs egen fiksjon, for å illustrere et journalistisk poeng. NRK har i reportasjen også bevisst unnlatt å fortelle hvilket land i Afrika foreldrene kommer fra, og også datoer og årstall. Dette er for å beskytte hun vi har kalt Awa.