Det kommer frem i en rapport som Reform – ressurssenter for menn, overleverte regjeringen klokken 10 onsdag formiddag.
Gruppen vil at antifeministisk trakassering skal kunne straffes slik rasistiske ytringer kan.
– Vi mener at lovverket er for svakt for å møte den bølgen av antifeministiske trusler, sier Reforms daglige leder Are Saastad til NRK.no.
– Er ikke alle trusler alvorlige? Hvorfor denne vinklingen på antifeministiske trusler?
– Det kan du spørre om. Vi er ikke opptatt av et lovverk mot antifeministiske holdninger, men at lovverket skal inneholde dette. Menn rammes også, men vi ser at trakassering i hovedvekt går ut over de som fronter likestilling, svarer Saastad.
Ekspertutvalget sier følgende i rapporten:
«Vi anbefaler at regjeringene i hvert av de nordiske landene sørger for at trusler og trakassering på grunnlag av kjønn er straffbare. I de nasjonale lovverk må ytringer på nett straffes på lik linje med ytringer i andre medier og i offentligheten for øvrig. Et slikt vern er ikke på plass i alle de nordiske landene.»
Les også:
Rasisme
«Rasismeparagrafen» 135a sier i dag:
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.
– Dette kan være et sted å legge det, kommenterer Saastad. Vi har ikke gjort noen juridiske vurderinger, og har ikke forslag til en lovtekst. Men det er aktuelt å se det på lik linje med rasistiske ytringer, sier Saastad.
Statssekretær: – Aktuelt lovforslag
Statsekretær Ahmad Ghanizadeh mener det er aktuelt å straffe trusler og trakassering på grunnlag av kjønn, slik utvalget foreslår.
Foto: ScanpixStatssekretær Ahmad Ghanizadeh mottok rapporten på vegne av regjeringen. Han er positiv til forslaget om å straffe trusler og trakassering på grunnlag av kjønn?
– Det er aktuelt å se på. Jeg synes det er et veldig bra initiativ som kommer fra ekspertutvalget, kommenterer Ghanizadeh.
– Hvorfor dette fokuset på antifeminisme?
– Hatefulle holdninger mot likestilling og kvinner spesielt er et problem, og noe vi må møte med mer debatt, mer kunnskap og tiltak, svarer statssekretæren.
Hva er antifeminisme?
Reforms leder innrømmer at definisjonen er vanskelig, men i rapporten skriver de følgende:
Antifeminisme er:
- holdning, væremåte og handling.
- motstand mot feminisme og likestilling.
- et ønske om å gjenskape en hierarkisk samfunnsorden hvor heterofile menn er privilegerte.
- motstand mot å utfordre kjønns-, seksualitet- og rasekategorier.
Samfunnsansvar
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) varslet i nyttårstalen at regjeringen i løpet av våren kommer med et forslag som vil gjøre det straffbart å komme med hatefulle ytringer på nett.
Foto: NRKStatsminister Jens Stoltenberg (Ap) varslet i nyttårstalen at regjeringen i løpet av våren kommer med et forslag som vil gjøre det straffbart å komme med hatefulle ytringer på nett.
– Ingen fortjener å bli mobbet. Og ingen skal få true andre uten konsekvenser. Derfor vil regjeringen at hatefulle ytringer på nettet skal straffes. Til våren vil vi fremme et lovforslag om dette til Stortinget. Men husk – vi har alle et ansvar for å ta et oppgjør med mobbing, sa Stoltenberg.
Hatmailer
Saastad hevder det i dag fremsettes antifeministiske drapstrusler på nett som ikke straffes, men påpeker at målet må være å stoppe ytringene før det kommer så langt.
– Vi bør stoppe det som forhindrer andre i å uttrykke sine meninger fritt, mener han.
Han peker på hva den svenske forfatteren Maria Sveland har opplevd som eksempel på antifeministisk trakassering.
«Kvinner skriver typisk at «jeg er uenig med deg og synes du er dum i hodet» og signerer med sitt eget navn. Menns hatmailer har en helt annen karakter. De er ofte fulle av banneord og inneholder trusler om og beskrivelser av vold og seksuell mishandling» skriver Sveland i rapporten.
Ti forslag
Her er de ti forslagene til tiltak mot trusler, hat og trakassering som Ressurssenteret Reform overleverte regjeringen onsdag:
- Antifeministisk trakassering og hatefulle ytringer må gjøres straffbart.
- Lavterskeltjeneste for rapportering av trusler og trakassering må opprettes.
- Årlige nasjonale kartlegginger av antifeminisme må gjennomføres.
- Forskning om antifeminisme må prioriteres.
- Arbeid for likestilling og antidiskriminering må bidra til utvidede normer for maskulinitet.
- Tiltak for marginaliserte menn og gutter bør iverksettes.
- Antifeminisme bør være en del av likestillingsombudenes virksomhetsområde.
- Pressen må ivareta sitt ansvar.
- Samarbeid mellom land og faggrupper må fortsette.
- Tverrfaglig nordisk konferanse bør gjennomføres.
Ekspertene
En av bidragsyterne til rapporten er den svenske forskeren Mattias Gardell, som også vitnet i terrorrettssaken etter 22. juli.
Foto: NyhetsspillerBlant bidragsyterne til rapporten er den svenske forskeren Mattias Gardell, som også vitnet i terrorrettssaken etter 22. juli, avdelingsleder i danske PST Anja Dalgaard-Nielsen, ekstremistekspert ved Antirasistisk Senter Shoaib Sultan, den svenske forfatteren og feministen Maria Sveland og Cora Alexa Døving fra Holocaustsenteret i Norge.
Les hele rapporten her: