Motstand mot likestilling er noe vi bør ta tak i. Fenomenet har av mediene blitt omtalt som «menn som hater kvinner», «sinte menn» eller «mannsaktivister». Imidlertid vil vi advare mot å la antifeminisme bli et stempel på alle som fremmer et mannsperspektiv i norsk likestillingsdebatt.
Politiske ekstremister faller inn under kategorien antifeminister. Etter vårens terrorrettssak har sammenhengen mellom fremmedfiendtlighet og antifeminisme blitt grundig undersøkt. Forskere som Mattias Gardell har vist at motstand mot ”feminisering av staten” og ønsket om kontroll av kvinners reproduktivitet står sentralt i høyreekstremisters tankegang.
Det antifeministiske tankegodset deles, interessant nok, av islamske ekstremister, som oppviser et lignende syn på kvinners rolle som sine høyreekstreme meningsmotstandere.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Få i Norge, men omdiskutert ellers
Selverklærte «Men’s Rights Activists», som bloggeren Eivind Berge, må også beskrives som antifeminister. Berge og hans meningsfeller ønsker å frata kvinner retten til sin egen kropp, og hevder at voldtektslover er en bevisst strategi for å undertrykke menn. «MRAs» ønsker retrett til det de anser for å være kvinners «naturlige» underordning. Norge har ikke mange slike mannsrettighetsgrupper, men de har vært et omdiskutert fenomen i for eksempel USA, Australia og det tysktalende Europa.
Inn i kategorien «antifeminister» bør også menn som trakasserer, sjikanerer og truer kvinnelige debattanter og feminister over internett. Vi kan også inkludere menn som debatterer likestilling gjennom usakelige og aggressive ytringer.
Antifeminister eller likestillingsdebattanter?
Antifeminisme innebærer en motstand mot at likestilling skal være et styrende prinsipp i organiseringen av samfunnet, og antifeminister bruker virkemidler som vold, trusler, sjikane og en aggressiv tone for å fremme sine synspunkter. De har som forutsetning at mannens rettigheter er krenket i en feminisert stat, og ønsker at samfunnet skal gå tilbake til en tidligere kjønnsordning (gjerne den de mener rådet på 50-tallet).
Andre ytringer som har blitt beskrevet som antifeministiske fremmer ikke slike synspunkter. I vår iver etter å forebygge backlash mot feminisme og likestilling, må vi ikke sette alle som snakker om menn og likestilling i samme kategori som de som mener kvinner skal tilbake til kjøkkenbenken.
Også menn har utfordringer
Noen menn organiserer seg i mannsgrupper hvor målet er retten til å være omsorgsperson for egne barn etter et samlivsbrudd. Enten de skylder på et kvinnevelde i staten eller stiller spørsmålstegn ved en samfunnsstruktur som gjør det mulig for fedre å miste kontakt med sine barn, bunner deres engasjement i et ønske om deltakende farskap. Disse gruppene blir ofte avfeid som «sine menn», «sinte fedre» og antifeminister i debatter, uten at deres syn på kjønn og likestilling nødvendigvis blir tatt opp til diskusjon.
Flere forskere, debattanter og organisasjoner hevder at også menn har utfordringer i dagens samfunn – og nevner gutters frafall fra videregående, menns lavere levealder og menns høyere selvmordstall som eksempler på innsatsområder. Vi er et eksempel på en slik organisasjon.
Vårt utgangspunkt er at menn må engasjeres i likestillingsarbeid, og at likestillingsarbeid bør inkludere menn. Vi driver hjelpetilbud for menn og formidler kunnskap om menns og gutters livssituasjon, og vil promotere aktivt farskap, voldsforebygging, bedre fysisk og psykisk helse, og mer likestilte normer for maskulinitet. Vi jobber for menn, og vi er feminister.
Likestilling også for menn
Likestilling fra et mannsperspektiv trenger ikke å være en motpol til kvinners rettigheter, og det må være legitimt å rette kritikk mot likestilling for ikke å ta inn over seg menns utfordringer. Feminisme etterstreber å utvide handlingsrommet for både kvinner og menn.
Da trenger vi en likestillingsdebatt der menn som diskuterer likestilling ikke automatisk blir tildelt rollen som enten pro-feminister eller antifeminister, men hvor det også åpnes for at de kan være likeverdige debattanter. Vi må arbeide for å forebygge antifeminisme, men unngå at begrepet blir brukt ukritisk om de som sier noe vi ikke liker.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Risikerer innsnevring av feminismen
Vi risikerer ikke kun en falsk polarisering av likestillingsdebatten, men også snevrere grenser for feminismen. Den tyske antifeministeksperten Hinrich Rosenbrock hevder at antifeminister reagerer mot en feminisme de oppfatter som monolittisk, homogen, mannsfiendtlig og mektig. Dersom vi som jobber for likestilling vifter med ”antifeminist”-flagget hver gang det blir nevnt at menn kan ha utfordringer, bør vi forstå hvorfor det kan være lett å oppfatte oss slik.
Antifeminisme er et begrep vi bør forbeholde ekstremister. Ekstremisme er en trussel mot et likestilt, multikulturelt samfunn.
I dag og i morgen arrangerer Reform – ressurssenter for menn et nordisk ekspertseminar om antifeminisme.
