– Jeg vil bare understreke at Folkehelseinstituttet (FHI) har rundt 1000 ansatte. Om vi kutter noe i kommunikasjonsavdeling etter at denne pandemien er ferdig, så er det ikke slik at FHI slutter å gjøre jobben sin. Det er fortsatt 1000 ansatte der, men vi i Frp kan ikke forsvare at offentlig sektor eser ut, sier Frp-politiker Åshild Bruun-Gundersen til NRK.
For ett år siden uttalte Bruun-Gundersen, som er medlem av helse- og omsorgskomiteen, til Dagbladet at hun ville kutte 47,5 av de da 58,5 årsverkene som jobbet med kommunikasjon i de ni etatene som befinner seg under Helse- og omsorgsdepartementet.
Ett år senere, med en uforutsett pandemi og en ny hverdag, står Bruun-Gundersen for utspillet.
– Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av å kutte i offentlig byråkrati. Det var vi i fjor og det er vi fortsatt. Det er viktig at de ansatte i offentlig sektor driver med behandling av pasienter og ikke nødvendigvis kommunikasjon, sier Bruun-Gundersen.
Samtidig poengterer hun at i disse krisetider, så kan man forsvare at blant annet FHI og Helsedirektoratet har en rekke folk som jobber med kommunikasjon.
HELSEDIREKTORATET: Helsedirektoratet har 12 årsverk i sin kommunikasjonsavdeling. Under koronapandemien har opp mot det dobbelte vært på jobb.
Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix– Føyer seg inn i rekken fra Frp
Til NRK opplyser Helsedirektoratet at de har tolv fast ansatte i sin kommunikasjonsavdeling. Under koronapandemien har opp mot 24 personer jobbet med kommunikasjon.
FHI på sin side har 17 årsverk, samt tre ekstra siden februar. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Legemiddelverket har ikke økt antallet medarbeidere og har henholdsvis fire og seks kommunikasjonsmedarbeidere per nå.
Så fort Norge har kontroll på koronaviruset, vil Bruun-Gundersen at antallet ordinære årsverk skal evaluerere.
REAGERER: Ap-politiker Ingvild Kjerkol mener Bruun-Gundersens utspill er lettvint og ikke tuftet på virkeligheten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix– I en normal situasjon så er det ingen grunn til at underliggende etater til Helsedepartementet skal ha over 50 kommunikasjonsrådgivere.
Frp-politikerens utspill får Ingvild Kjerkol (Ap) til å reagere.
– Det føyer seg inn i rekken fra Fremskrittspartiet. Det er fortsatt bare uker siden de gikk ut av regjering og sørget for at alle disse budsjettene gikk trygt gjennom Stortinget. Så at man nå plutselig skal kutte veldig mye i unødvendig byråkrati etter å ha sittet i regjering i syv år, det er et utspill og kanskje ikke noe mer enn det, sier Kjerkol til NRK.
– Må ha mer personell på bakken
Kjerkol, som også er medlem av helse- og omsorgskomiteen, mener Bruun-Gundersens angrep på helseetatene ikke er tuftet på virkeligheten.
– At man nå prøver å fremstille det her som at det der kommunikasjonsrådgivere og byråkrater som går uten mål og mening, det synes jeg er lettvint og det stemmer rett og slett ikke med virkelighetene, sier Kjerkol.
ETTERSLEP: Som en følge av koronapandemien har en rekke konsultasjoner og operasjoner blitt utsatt, og intensivkapasiteten ved sykehusene har blitt prioritert.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixBruun-Gundersen på sin side mener utgiftene må og kan trimmes, og trekker frem det enorme etterslepet av operasjoner og konsultasjoner som har blitt utsatt som følge av pandemien.
– Den køen må vi faktisk ta unna, og da må vi ha mer personell som jobber på bakken. Personell som jobber med vanlige folk og gir god pasientbehandling og så må vi kutte i byråkratiet og de tjeneste folk ikke primært har behov for, sier Bruun-Gundersen og fortsetter:
– Enhver arbeidsplass og enhver leder vil alltid forsvare bruken av sine egne penger. Vi som politikere er nødt til å være flinkere til å prioritere.
