Vil bruke millioner på å sikre bruer mot selvmord

For sju år siden ble rekkverkene på Tromsøbrua forhøyet til to og en halv meter:

– Det tar tid å komme over sikringa. Siden brua er så trafikkert får vi varsel om at noe er i gjære, og vi klarer å prate de fleste ned derfra, sier politioverbetjent Tor Einar Eilertsen i Troms politidistrikt til NRK.

Sikringa kjøper tid slik at hjelp når fram. Siden 2005 har ikke et eneste menneske tatt livet sitt her, forteller han.

– Sikringa på Tromsøbrua er ikke noe vakkert syn, men den fungerer definitivt. Den kan det ikke herske tvil om, fastslår Eilertsen.

• LES OGSÅ: Selvmordsbru sikret i Trondheim

Canada: – Samme antall selvmord

Internasjonal forskning viser at brosikring er svært effektivt på den enkelte bru, men ingen har kunnet slå fast at det får selvmordstallene til å gå ned totalt sett:

– Hvis du setter opp sikringer på ei bru, kan det være at folk går til ei anna bru, sier Mark Sinoyr, forsker ved Universitetet i Toronto til NRK.

For ti år siden ble ei bru i den canadiske byen sikra, men selvmord fra andre bruer og høye bygninger økte:

– Det var svært effektivt for å hindre selvmord på det stedet. Men det var 56 selvmord ved hopping før brua ble sikra, og nøyaktig 56 etter at sikringa ble satt opp, forteller Sinoyr.

– Så det var en økning i selvmord fra andre bruer og bygninger som var lik antallet selvmord som hadde vært fra den sikrede brua, forklarer han.

Sikring for millioner

I Tromsø er det mulig å se en lignende tendens. For mens sikringa av Tromsøbrua har fungert må politiet stadig oftere dra til ei bru på den andre siden av byen:

– Fra 2008 har vi sett ei økning, forteller politioverbetjent Eilertsen.

Hvert år tar over 500 mennesker livet sitt i Norge. Rundt fem prosent gjør det ved å hoppe fra en høyde. Her hjemme er ekspertene enige om at sikringstiltak kunne fått noen av disse til å velge annerledes.

Det har fått Vegdirektoratet til å ville sikre flere bruer:

– Det vi snakker om er sentrumsnære bruer i de litt større byene og tettstedene, sier Børre Stensvold, direktør for broseksjonen i Vegdirektoratet, til NRK.

I Norge er det over 17.000 bruer, og det vil koste opp mot 200 millioner å sikre 100 av dem:

– Det er snakk om store beløp, vedgår Stensvold.

Risikohjelp

Mark Senoyr ved Universitetet i Toronto spør om pengene heller kunne blitt brukt til hjelpe de som er i risikosonen:

– Det vil være en strategi de kan vurdere. Enten å sette opp sikringer på ei svært kjent bru, eller å vurdere å sette opp sikringer på alle bruer, sier Senoyr.

– Den eneste utfordringen ved det er selvfølgelig kostnaden, og hvorvidt det vil være en god bruk av penger. Alternativet er å bruke det samme beløpet på bedre behandlingstilbud for folk med psykiske og mentale lidelser, legger han til.