Hopp til innhold

Vil lovfeste at lærere kan gripe inn fysisk

Kunnskapsminister Tonje Brenna vil lovfeste at skoleansatte kan gripe inn fysisk for å hindre skade på personer eller eiendom. Lærere ønsker lovforslaget velkommen.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (ap)

VIL TYDELIGGJØRE: Kunnskapsminister Tonje Brenna presenterer i dag forslag til endringer i opplæringsloven.

Foto: Amanda Iversen Orlich / NRK

Ifølge Kunnskapsdepartementet er det i dag usikkerhet blant ansatte i skolen om når det er lov å gripe inn fysisk mot elever.

Derfor foreslår de at dette lovfestes.

Norsk skole skal være et sted der barn og unge får utvikle seg i et trygt fellesskap. Lærerne i klasserommet skal være trygge på hvilket handlingsrom de har når det oppstår situasjoner der elever står i fare for å skade seg selv eller andre, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

I tillegg foreslås det regler om forebygging og dokumentasjon, og meldeplikt hvis det gripes inn fysisk.

Kan holde fast elever

Reglene slår fast at hvis man griper inn fysisk, må det være egnet til å hindre eller begrense skaden, og måten man griper inn på skal være så kortvarige og skånsom som mulig.

For eksempel kan en lærer holde elever fast for å bryte opp en slåsskamp, men grepet skal ikke være sterkere eller vare lengre enn det som er nødvendig for å avverge skaden, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

All form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er straffbart.

Tydeligere regler vil ikke i seg selv løse problemene med utagerende oppførsel i skolen, sier Brenna, men reglene vil være én del av løsningen ved at det styrker rettssikkerheten til elever og ansatte i situasjoner hvor det er nødvendig å gripe inn fysisk.

– Er de foreslåtte reglene gode nok for den situasjonen lærerne opplever?

– I dag har vi jo ingen regler som regulerer dette, så første punkt er å få regler. Så må jo regjeringen, som med alle lovendringer, følge situasjonen tett og se hvordan de virker.

Føler seg hjelpeløs

Jan Christian Hãckert har jobbet 25 år som sosiallærer med ungdommer. Nå er han pensjonert og jobber som vikarlærer.

Hãckert er glad for Brennas lovforslag.

Mann i blå t-skjorte og caps med det norske flagget.

Lang erfaring i læreryrket.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

– Det er ikke snakk om å utøve vold mot elever, selvfølgelig. Hvis jeg har forstått Brenna riktig, skal det følges opp med rapportering og informasjon til hjemmet og så videre, og det tror jeg er veldig greit.

Hvilke konsekvenser har det hatt at dette har vært uklart?

– Vi kan rapportere og melde avvik, men grenseløse elever kan gjøre som de vil i norsk skole.

Angrepet med hammer

– Jeg har opplevd å bli angrepet med hammer, fortalte lærer Henriette Selnæs til NRK tidligere i år.

Henriette Selnæs

Lærer Henriette Selnæs tror mangelen på konsekvenser er en av årsakene til at volden øker.

Foto: Privat

Eleven hennes likte ikke beskjeden hun hadde gitt ham.

Han ble sint og gikk løs på henne med hammeren.

– Den vrei jeg da ut av hånda på ham, med det resultat at han beit seg fast i tommelen min, fortalte Selnæs.

Lærere på 1. til 10. trinn har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med andre yrkesgrupper, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Hele 26 prosent av alle grunnskolelærere opplever vold eller trusler på arbeidsplassen.

En Sintef-rapport fra 2019 viser at 56 prosent av lærere i Trondheim kommune alene ble utsatt for vold og trusler i løpet av et år.

NRK skrev i en tidligere utgave at tallet over var representativt for hele landet. Det var feil.

Henriette Selnæs tror mangelen på konsekvenser er en av årsakene til at volden øker.

– Vi har blitt fratatt alle former for konsekvensmidler i klasserommet overfor uakseptabel adferd, sa hun til NRK.

Hun fikk støtte av Bård Skåland, som har forsket på vold mot lærere.

– Det kan se ut til som at lovgiverne har vært veldig ivrig på å sikre elevenes rettigheter på bekostning av lærernes rettigheter som arbeidstaker, sa han til NRK.

Nå ønsker Kunnskapsdepartementet å klargjøre.

Viktig med dokumentasjon

Petter Andreas Lona, påtroppende leder i Elevorganisasjonen, sier at de er positive til en mer tydelighet i loven for når lærere kan gripe inn fysisk mot elever.

Petter Andreas Lona er påtroppende leder i Elevorganisasjonen.

Påtroppende leder i Elevorganisasjonen sier det har lenge vært et behov for mer tydelighet i loven.

Foto: Tobias Dahle / Elevorganisasjonen

– Det er veldig alvorlig når en ansatt må bruke fysisk makt for å stoppe en elev fra å gjøre skade på seg selv eller andre. Derfor er det viktig at dette blir dokumentert godt i ettertid, sier Lona.

Skolelederforbundet fornøyd

Fagorganisasjonen for ledere i oppvekst- og opplæringssektoren er fornøyd med at det er sendt ut lovforslag.

Stig Johannessen

Lovforslaget blir tatt godt imot i Skolelederforbundet.

Foto: Skolelederforbundet

– Vi skal jobbe systematisk med å forebygge vold og trusler og vi vet at uro i klassen er en utfordring. Vi må sikre at læreren ikke står alene i klasserommet med slike hendelser og hvordan en skal håndtere disse.

– Tilstrekkelig ressurser og kompetanse er viktig for å kunne forebygge og håndtere uønskede hendelser, sier Stig Johannessen i pressemeldingen.

Handal positiv

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal har opptrappingsplanen klar for lærerstreiken.

GLAD FOR LOVFORSLAG: Utdanningsforbundets leder Steffen Handal sier han er spent på hvordan praktiseringen blir.

Foto: William Jobling / NRK

Utdanningsforbundet har kjempet for å få et tydelig regelverk.

Det er bra det kommer en hjemmel for dette. Nå vil loven slå fast at en lærer kan gå inn fysisk og avverge skade på person eller gjenstand. Det har faktisk vært et juridisk tomrom som har skapt usikkerhet, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til NRK.

Handal sier han er spent på hvordan loven blir i detalj og praktiseringen ute i skolene.

Les også Her er det ikke lov å si «dust», «feiten» eller «idiot». Det har elevene selv bestemt

Elevrådet ved Steinkjer skole

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger