– Terskelen for å bruke andre virkemidler vil være svært høy, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
En svak krone har svekket seg ytterligere mot våre handelspartnere siden forrige pengepolitiske rapport i september.
Det viser Norges Banks egen importveide kursindeks, den såkalte I-44-indeksen.
Med unntak av noen måneder i vår og i sommer, har ikke krona vært så svak mot våre viktigste handelspartnere siden pandemien.
I mars 2020 grep sentralbanken inn med en såkalt valuta-intervensjon. I praksis sa Norges Bank til valutamarkedet at banken ville kjøpe norske kroner ved behov.
Resultatet ble at kronen styrket seg kraftig de påfølgende månedene. Men å gjøre det samme er uaktuelt i dagens situasjon, sier sentralbanksjefen.
– Vi har ikke noe mål for kronekursen som vi styrer etter. Virkemiddelet vårt i pengepolitikken er styringsrenten. Vi er opptatt av kronekursen fordi den har betydning for utviklingen i prisveksten, men også for veksten i norsk økonomi. Så terskelen for å bruke andre virkemidler vil være svært høy, sier Wolden Bache.
– Så en vedvarende svekkelse av krona vil i seg selv ikke være nok til å intervenere på et senere tidspunkt?
– Da vi intervenerte under pandemien var det helt ekstraordinære forhold i det norske valutamarkedet, med lav likviditet og svært stor usikkerhet. Da var vår vurdering at markedet hadde sluttet å fungere som normalt. Vi er ikke der nå, sier sentralbanksjefen.
Uendret styringsrente på 4,25 prosent
Under offentliggjøringen av Norges Banks rentebeslutning torsdag, varslet banken at styringsrenten ble holdt uendret på 4,25 prosent. Og at det trolig kommer et nytt rentehopp i desember.
Beslutningen om å holde styringsrenta uendret var i tråd med det ekspertene ventet på forhånd.
– Slik vi nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten trolig settes opp i desember. Frem mot møtet i desember vil komiteen få mer informasjon om prisutsiktene. Dersom vi blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan renten bli holdt i ro, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
I den siste pengepolitiske rapporten fra sentralbanken i september, sa rentekomiteen at styringsrenten mest sannsynlig ville settes opp en gang til, i desember.
Men språkbruken i dagens pressemelding er litt mer avdempet enn i siste pengepolitiske rapport.
Prisveksten blir joker
Rentekomiteen sier i sin begrunnelse at dersom banken blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan styringsrenta likevel bli holdt i ro.
– Komiteens vurdering er at renten nå er nær det nivået som er nødvendig for å få bukt med prisveksten, sier sentralbanksjefen.
Nordea markets skriver i en kommentar til rentebeslutningen at meglerhuset nå venter at en eventuell ny renteheving i desember kan bli avblåst.
Også Handelsbanken sier at det etter dagens rentebeslutning er litt mindre sannsynlig med et nytt rentehopp i desember.
Analytikerne venter nå at oktobertallene for kjerneinflasjonen vil falle til 5,5 prosent, vesentlig lavere enn Norges Banks estimat for oktober på 6,0 prosent på 12-måneders basis.
Kraftig fall i prisveksten flere måneder på rad
Sentralbanken styrer rentepolitikken etter et politisk bestemt mål om at veksten i konsumprisene over tid skal være nær 2 prosent i året.
De siste publiserte tallene for prisvekst fra Statistisk sentralbyrå, viser at 12-månedersveksten i prisene øker nesten tre ganger så mye som målet, hvis vi ser på den såkalte kjerneinflasjonen.
Det er prisveksten på konsumvarer hvis man rensker bort prisendringer på strøm og drivstoff samt endringer i avgiftene.
Veksten i konsumprisindeksen var 3,3 prosent ved siste måling. De tre siste månedene har prisveksten på konsumvarer falt kraftig.
Neste publisering av nye tall for konsumprisene fra Statistisk sentralbyrå er 10. november.
13 rentehopp på to år
Under pandemien ble styringsrenta i Norge satt til null.
Norges Bank har siden høsten 2021 i likhet med andre sentralbanker satt sin styringsrente kraftig opp.
På grunn av høy prisvekst har sentralbanken til sammen satt styringsrenta opp 13 ganger de to siste årene.
