Krever mer åpenhet om kundelister

Partiene vil stramme inn reglene for hvor mye fremtidige statsråder og statssekretærer må offentliggjøre om sine tidligere arbeidsgivere og eventuelt oppdragsgivere.

– Vi vil kommersialisering og hemmelighold til livs, fordi det undergraver politikkens autoritet og legitimitet, sier Arbeiderpartiets Martin Kolberg.

Utgangspunktet for forslaget er at de tre partiene sier de vil opprettholde den allmenne tilliten til politikken, og viser til at manglende åpenhet om tidligere oppdragsgivere kan så tvil om departementtoppenes integritet.

– Alt skal oppgis siste to år

I lovutkastet er det lagt opp til at opplysningsplikten skal omfatte tidligere oppdragsgivere og kunder hvor statsråden eller statssekretæren har bistått med å fremme politiske interesser eller næringsinteresser.

Alt skal oppgis, med unntak av de tilfeller hvor opplysningsplikten må vike for lovbestemt taushetsplikt.

Ifølge Kolberg har spørsmålet flere ganger blitt aktualisert etter at Høyre og FrP tok over regjeringsmakten.

Han understreker at forslaget ikke får tilbakevirkende kraft, men at det vil gjelde fremtidige regjeringsutnevnelser.

– Vi har et regelverk i dag som ivaretar forhold når folk fra regjeringssystemet går av. Dette forslaget skal også ivareta åpenhet når man tiltrer, sier Kolberg.

• Les også: Slik ville First House «teppebombe» publikum

Frir til Venstre

For å få flertall for forslaget i Stortinget trenger Ap, SV og Sp støttespillere fra den borgerlige fløyen.

Både Sp og SV peker på Venstre i sin argumentasjon for hvem som er sannsynlige å få med på laget for å få flertall.

– Det vil være veldig spesielt om Venstre ikke har forståelse for dette forslaget, for det har i mange sammenhenger ønsket mer åpenhet, sier SPs Per Olaf Lundteigen.

– Hvis dette forslaget gjaldt i vinter, hadde Sylvi Listhaug måttet oppgi sine kunder fra de to siste årene, og det samme gjelder de statssekretærene som var involvert i saken. Derfor vil det skape mer åpenhet. Jeg vil særlig appellere til Venstre om å støtte forslaget, sier SVs Bård Vegar Solhjell.

• Les også: Kolberg krever full åpenhet om PR-rådgivning

Venstre: – Avventer, men skeptisk

Men hos Venstre møter partiene foreløpig en kald skulder.

Iselin Nybø i Venstre sier til NRK at partiet i utgangspunktet er for alt som kan medføre mer åpenhet, men frykter at forslaget er for snevert og vil gjelde for få.

– Vi er skeptisk i utgangspunnktet, men vi vil avvente høringsrunden og den videre behandlingen i Stortinget før vi bestemmer oss endelig, sier hun.

Venstre har tidligere i år fremmet forslag om å innføre lobbyregister for regjering og storting.

– Det ble ikke støttet av de nevnte partiene. Vi avventer den videre behandlingen, men er i utgangspunktet skeptisk siden det ikke medførere en generell åpenhet men er rettet mot enkeltgrupper, sier hun.

Høyre: – Dagens regelverk er godt nok

Regjeringspartner Høyre er negativ til forslaget, og viser til at det i dag finnes registre for verv og økonomiske interesser.

– Det er unødvendig, og det er ikke behov for ytterligere regelverk, sier Høyres Nikolai Astrup.

– Men etter at Børge Brende som settestatsråd behandlet saken om Sylvi Listhaugs kundeliste ble ikke hennes private oppdragsgivere offentliggjort. Er ikke det et problem?

- Nei, jeg synes ikke det er et problem. Lojaliteten til en statsråd eller statssekretær ligger hos regjeringen og ikke hos en tidligere arbeidsgiver. I hvert fall ikke hos kundene til en tidligere arbeidsgiver, sier Astrup.

Han kaller det en søkt problemstilling.

Listhaug-bråk er bakteppe

Da Sylvi Listhaug ble utnevnt til Landbruks- og matminister kom hun rett fra en stilling hos PR-byrået First House.Det skapte umiddelbart rabalder, på grunn av manglende innsyn i hvem hun hadde jobbet for i forkant av at hun skulle bli ansvarlig statsråd for for norsk landbruk.

Landbruksdepartementet ba i oktober om samtykke fra First House til å offentliggjøre listen over kundene Listhaug jobbet for som PR-rådgiver.

Men First House nektet å gi offentligheten innsyn i Sylvi Listhaugs kundeliste, med begrunnelsen at det var konkurransesensitiv informasjon.

I januar fattet settestatsråd Børge Brende avgjørelse om at navnene på alle offentlige kunder som står på kundelisten til Lishaug, og som samtidig var omfattet av offentlegloven, ble frigitt.

Avgjørelsen kom etter at Sivilombudsmannen ba om at det ble foretatt en fornyet vurdering av innsynskravene i statsråd Sylvi Listhaugs kundeliste fra hennes tidligere arbeidsforhold i kommunikasjonsbyrået.