Vil bruke oljepenger for å finansiere økning i trygdene og flere flyktninger

Oljepengebruken vil øke i år.

I hvert fall om statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) får det som de vil.

De foreslår mer ressurser til mottakelse av flyktninger, Forsvaret og sykehusene i revidert nasjonalbudsjett som legges frem på torsdag. De varsler også et løft til pensjonistene.

Men uten å øke skatter og avgifter.

Reell pensjonsvekst

I det siste har flere politikerne tatt begrepet priskompensasjon i bruk. Det vil si nye bevilgninger som nuller ut virkningen av prisstigningen i samfunnet.

Men i årets revidert nasjonalbudsjett vil pensjonistene få reell vekst utenom priskompensasjonen.

Onsdag kveld kunne Aftenposten melde at den foreslåtte pensjonsveksten vil være på rundt 8 prosent.

En pensjon på 450 000 vil øke med 36 540 kroner, mens en inntekt på 300 000 vil øke med 24 360 kroner, ifølge avisens beregninger.

Regjeringen gir i tillegg skattelette til de med lavest pensjoner.

Skatten for dem som ligger over 370 000 kroner i pensjon, økes ikke. For en pensjonist som har rundt 300 000 kroner i inntekt, gis 4 500 kroner i skattelette, opplyser Vedum.

Flyktningstøtte til kommunene

Videre foreslås 338 nye oljemillioner for å oppmuntre kommunene til å ta imot flere flyktninger, melder NTB.

I en ny prognose for 2023 kommer det fram at landets kommuner må belage seg på å bosette opptil 45 000 flyktninger. Allerede har vel 46 500 ukrainere fått asyl i Norge siden Russlands invasjon av Ukraina.

Et av tiltakene som skisseres er å gi kommunene tilskudd på 50 000 kroner per flyktning som bosettes. Tilskuddet vil komme i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet kommunene mottar per flyktning de bosetter.

Kommunene vil dessuten få 27 450 kroner ekstra for hver person som benytter seg av tilbudet om språkopplæring. Ekstrastøtten skal blant annet bidra til å integrere høyt utdannede ukrainere inn i norsk arbeidsliv.

Styrker barnevernet

Barnevernet skal styrkes med 260 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Det kommer i tillegg til en prisjustering i tråd med prisveksten.

Barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe (Sp) sier til Klassekampen at barnevernet er en av de store vinnerne i det reviderte budsjettet som legges fram av regjeringen torsdag.

– Vi bevilger 260 millioner kroner til det statlige barnevernet, og i tillegg kommer det 13,5 millioner til spesialiserte fosterhjem. Det er cirka 175 millioner som kommer i tillegg til prisveksten, så dette er en stor styrking og veldig viktig for de ungene det gjelder, sier Toppe til avisen.

Milliardbevilgning til sykehusene

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen at ventetidene skal ned, sykehusene skal gis økt grunnfinansiering, og at sykehus skal bygges med tilstrekkelig kapasitet.

For å følge opp løftene besøkte Støre og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) byggeprosjektet Nye Radiumhospitalet onsdag morgen. Med seg hadde de et budskap om en foreslått styrking på 6,2 milliarder til landets sykehus.

Bevilgningen bidrar til å nå målene regjeringen har skissert for helsevesenet, mener Kjerkol. Hun mener også at den fastholder og styrker Norges status som et forbilde for andre land, siden vi har en sterk offentlig helsetjeneste som er styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen.

Styrkingen kan deles i tre: En varig budsjettøkning på 2,5 milliarder kroner, rundt 2,2 milliarder kroner i ekstraordinær lønns- og prisjustering av budsjettet, og om lag 1,5 milliarder kroner i økt lånebevilgning.

Gjenoppliver Andøya

Onsdag var også forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) til stede på Andøya flystasjon, som ble begjært nedlagt av Stortinget i 2016.

Den gang stemte Arbeiderpartiet for nedleggelse mens Senterpartiet stemte mot.

Men nå er begge enige om å gjenopplive flystasjonen i kommunen.

Med seg i bagasjen hadde statsrådene et forslag på 167 millioner kroner for å styrke evnen til å ta imot allierte på flystasjonen.

Det vil legge til rette for Nato-investeringer på Andøya i hundremillionersklassen, sier Gram.

– Men et grunnlag for at Nato skal investere i infrastrukturen her, er at Norge selv har ambisjoner for flyplassen for allierte mottak og forsterkning. Det er det vi ønsker å legge til rette for nå med å ha en viss tilstedeværelse her, utvikle området og trykke på knappen for at det kan komme Nato-investeringer i årene fremover, legger han til.

Regjeringen foreslår også å bruke 5 millioner kroner på å etablere en flyingeniørutdanning ved NTNU. Utdanningen vil være kritisk om Norge skal få mest mulig effekt ut av nye kampfly, maritime overvåkingsfly og helikoptre, sier Gram.